Frykter økonomisk smell for NJ i en tid da nedbemanning krever økt innsats

Det var nervøs stemning i Norsk Journalistlags landsstyre torsdag da organisasjonens økonomiske situasjon ble gjennomgått. Under en del murring godkjente landsstyret at NJs drift i år går med et større underskudd enn opprinnelig budsjettert. En ny prognose viser et beregnet underskudd i år på 4,9 millioner kroner av en omsetning på 49,0 milloner kroner. Det er 627 000 kroner høyere enn budsjett.

Av det budsjetterte underskuddet for 2016 gjelder 4,6 millioner kroner kostnader til nytt medlems- og sakssystem og økt bemanning - to årsverk - i arbeidslivsavdelingen. Den håndterer de mange sakene til medlemmer som er oppe i nedbemanningsprosesser for tiden.

Mindre enn i fjor

Før første gang er NJs kontingentinntekter mindre i første halvår enn tilsvarende periode året før. Ved utarbeidelsen av 2016-budsjettet opererte NJ med gjennomsnittlig 6 470 yrkesaktive, fullt betalende medlemmer gjennom året. Midt i august var tallet 6 507 og klart synkende som følge av de store nedbemanningsprosessene i norske mediebedrifter. Inkludert andre medlemskategorier, som studenter og pensjonister, er antall NJ-medlemmer redusert med 364 (4,0 prosent), til totalt 8.617 fra årsskiftet til midten av august. 

Sekretariatsleder Torbjørn Brenna orienterte om halvårsregnskapet og en ny prognose for hele 2016. Han sa seg fornøyd med den sentrale driften av NJ.

– Vi ligger 431 000 kroner bedre an enn budsjettert i første halvår. Det er greie tall.

Derimot er han sterkt bekymret for utviklingen videre, med den klare nedgangen i medlemstallet og dermed i NJs inntekter.

Fallet i kontingentinntekter i første halvår er på 250 000 kroner, sammenliknet med fjoråret da det kom inn nær 23,3 millioner kroner.

– Bortfallet av medlemskontingent kompenseres dermed ikke lenger av den årlige økningen av kontingenten, slo Brenna fast.

Les mer om NJ-kontingenten og halvårsregnskapet her: Kultur­ministeren til NJs landsstyre for å snakke om mediekrisa

Jobbe smartere

Samtidig er det all grunn til å tro at behovet for arbeidsinnsats i NJs sekretariat vil øke framover, i form av støtte til klubber og enkeltmedlemmer som havner i omstillings- og nedbemanningsprosesser. Derfor slo Brenna fast at NJs ansatte må jobbe smartere og vurdere hvordan oppgavene skal utføres mest mulig effektivt. NJ får nå på plass nytt dataverktøy som skal bidra til det.

Samtidig hadde Brenna et klart budskap til NJs øverste tillitsvalgte:

– Det er essensielt at landsstyret foretar tydelige og klare prioriteringer, så skal sekretariatet finne ut hvordan vi løser oppgavene.

Så for seg skifteretten

Håkon Okkenhaug (Trønder-Avisa) ga uttrykk for stor bekymring over de økonomiske utsiktene for NJ.

– Fortsetter det sånn er det landsstyret i perioden 2019-21 som fører oss til skifteretten. Det er en alvorlig situasjon. Vi må sørge for at vi skader organisasjonen minst mulig.

60 prosent av NJs inntekter er dekket opp i faste forpliktelse som lønn og husleie, påpekte Okkenhaug.

– Det er handlingsrom i budsjettet, men det må være gode begrunnelser for å foreta endringer i pengebruken.

Sparer overalt

Brenna poengterte at NJ sparer på flere områder. I tillegg til nytt og mer effektivt dataverktøy er det stopp i faste ansettelser. NJ ser også på innsparingsmuligheter i forbindelse med fornyelse av leieavtalen i Torggata 5 i Oslo, enten ved intern rokering av lokalene samme sted eller ved en eventuell flytting når leiekontrakten går ut våren 2018.

NJ er også i ferd med å se på innsparinger i de ansattes pensjonsordning, gjennom overgang til et rimeligere og mer forutsigbart innskuddsbasert system.

I landssttyret ser man i tillegg behov for å vurdere innsparingsmuligheter i NJs faglige aktiviteter, som støtten til lokallagene og de regionale journalistkonferansene. Men dette må utredes og forberedes, noe Pål Hellesnes (Klassekampen) tok opp. Han etterlyste konkrete forslag til innsparinger, som det vil være mulig for landsstyret å ta stilling til. Første mulighet er budsjettet for 2017, som skal vedtas i desember.

Nestleder Hege Iren Frantzen minnet om det også finnes en inntektsside.

– Vi må være bevisste og se på sparemuligheter, men også se på hvordan vi får penger inn. Vi må ha høyere fokus på å være relevant for folk i redaksjonene, slik at de ser at det er en fordel for dem å være medlem hos oss.

Hun fikk støtte av Toralf Sandåker (frilanser):

– Det er viktig å se på inntektssiden. Vi må sette økt fokus på nye medlemsgrupper og enkeltmedlemmer. Vi har blant annet mye å hente når det gjelder folk som leverer journalistikk til redaktører, men som ellers ikke er en del av journalistmiljøet.

165 millioner i egenkapital

I tillegg til det beregnede driftsunderskuddet på 4,9 millioner, godkjente landsstyret at NJ dekker omstillingskostnader på en drøy million kroner i Journalisten, i form av to sluttavtaler, ved overføring fra egenkapitalen

NJ er langtfra blakk, selv om egenkapitalen nå tappes noe. Den er beregnet å ligge på 16,5 millioner kroner ved utgangen av året. Det er 3,2 millioner kroner høyere enn opprinnelig budsjettert, noe som skyldes at egenkapitalen ble tilført 5 millioner kroner fra konfliktfondet da landsstyret vedtok regnskapet for 2015.

Det er nok krefter som ønsker seg ytterligere bidrag fra den kilden. Konfliktfondet hadde en verdi på 79,4 millioner kroner ved utgangen av fjoråret.

NJ-leder Thomas Spence sa under landsstyremøtet torsdag at det er fornuftig med en øyeåpner om den vanskelige økonomiske situasjonen NJ befinner seg i.

– Det er nødvendig å gjøre noe. Vi har økt underskuddet bevisst for å foreta en del investeringer i teknologi og systemer i år. Det vil gi innsparinger. Men egenkapitalen kan ikke brukes slik i tre-fire perioder til, da er den borte. Vi skal drifte på en fornuftig måte, noe som vil kreve avveininger. Det er lite sannsynlig at vi blir flere ansatte.

Han understreket at NJ fortsatt har store økonomisk muskler, i form av konfliktfondet, egenkapitalen og medlemsinntektene.

God arbeidsgiver

Anne Berit Larsen (NRK Sørlandet) ga uttrykk for at medlemsutviklingen er bekymringsfull.

– Den er dramatisk og det må vi ta inn over oss. Vi må bestemme oss for hva vi skal være og hva vi skal prioritere. Jeg er helt enig i at vi må se på mulighetene for nye medlemmer. Samtidig skal NJ være en god arbeidsgiver og ha standardarder som vi etterlyser hos andre arbeidsgivere.