Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
I anledning 8. mars presenterer Mediebedriftens Landsforbund (MBL) torsdag en undersøkelse om kjønnsbalansen i norske medier.
7.863 ansatte i 227 bedrifter har svart på undersøkelsen, 3.006 av dem er kvinner og 4.857 er menn. Kvinneandelen er altså på 38,2 prosent.
Flere nyansatte kvinner
Et funn er at det er ansatt flere kvinnelige redaksjonelle medarbeidere enn menn de siste 12 månedene. 57 prosent av nyansatte i de redaksjonelle bedriftene er kvinner. Dette tyder på at kjønnsbalansen er i ferd med å snu, sier informasjonsansvarlig Trine Rolfsrud i MBL til Journalisten.
Undersøkelsen tar utgangspunkt i alle bedriftenes medarbeidere, inkludert redaksjonelle bedrifter, trykkerier, distribusjon og konsern. Tar vi et nærmere blikk på de redaksjonelle bedriftene, viser resultatene at 44 prosent av de redaksjonelle medarbeiderne er kvinner.
De redaksjonelle bedriftene har 43 prosent kvinnelige mellomledere. I ledergruppene i mediehusene er kvinneandelen ytterligere lavere: 39 prosent.
Annonse
Få kvinner i konsernledelsen
Ser vi på kjønnsbalansen i de ulike mediekonsernene, er tallene mer nedslående. Kun 21 prosent av de som jobber i toppledelsen i norske mediekonsern er kvinner. Dermed gir tallene i undersøkelsen gir inntrykk av en pyramideeffekt. Det ansettes kvinner i mediehusene, og de rekrutteres til topplederstillinger. Men det blir stadig færre kvinner som gjør karriere oppover i mediehusene og etterhvert konsernene.
Kjønnsbalanse tar tid
Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening (NR) er ikke overrasket over funnene, og sier tallene stemmer med Redaktørforeningens tall. Det er overvekt av kvinner som utdanner seg til å bli journalister, og ettersom de nyansatte ofte er ferske og på vei inn i bransjen, er det naturlig at det ansettes flere kvinnelige enn mannlige journalister. Selv om andelen kvinnelige ledere er økende, mener hun det nok vil ta noe tid før en effekt av denne kjønnsbalansen blir synlig i ledelsen. NR har jobbet med med prosjektene «Hvordan dra bra damer» og «Redaktørjakten» i to omganger - først i 2006 og det neste ti år senere.
– Det må jobbes konkret og systematisk med dette, og det er på høy tid at denne undersøkelsen kommer. Det er veldig bra den skal gjøres årlig, sier Nybø til Journalisten.
Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: Birgit Dannenberg
– Andelen kvinnelige sjefredaktører og underordnede redaktører har økt fra da jeg selv kom inn i redaktørforeningen for elleve år siden. Det har skjedd endel det siste tiåret, men det kreves systematisk arbeid for å øke mangfoldet blant redaktører.
Nybøs beste råd til eiere og sjefredaktører som skal ansette redaktører, er å lete etter ledertalenter som er ulik dem selv.
– I vår undersøkelse blant kvinnelige redaktører og journalister fra 2016 var det en som sa det slik: «Sats på andre enn de du jogger og skåler med». Mitt beste råd til kvinner som vil bli redaktører er å tørre å si det tydelig – både til seg selv og omgivelsene. Å være leder kan være et hundeliv, men så ufattelig herlig også, avslutter hun.
Annonse
Mangfold er mer enn kjønn
Direktør Kjersti Løken Stavrum i den Schibsted-kontrollerende Tinius-stiftelsen mener det er viktig å huske på at mangfold i redaksjoner er mer enn kvinner og menn.
– Redaksjonene skal forstå de samfunnene de er satt til å overvåke, og da er mangfold i redaksjonene like viktig som mangfold i kilder. Det er bra det er såpass god kjønnsbalanse i redaksjonene, sier Stavrum.
