F.v. I 1870 skrev Verdens Gang et forfatterportrett av Vinje, illustrert med eit xylografi av signaturen L.J. T.h: Vinjes artikkel «Journalistiken» i Drammens Tidende i 1851. Foto: Nasjonalbiblioteket
F.v. I 1870 skrev Verdens Gang et forfatterportrett av Vinje, illustrert med eit xylografi av signaturen L.J. T.h: Vinjes artikkel «Journalistiken» i Drammens Tidende i 1851. Foto: Nasjonalbiblioteket

– Han minner oss om hvor langvarig og viktig kampen for pressefriheten og ytringsfriheten har vært

Nasjonalbiblioteket feirer «Norges første journalistiske geni», Aasmund Olavsson Vinje med stor utstilling om pressehistorien. 

Publisert   Sist oppdatert

– Vi hadde lyst til å trekke fram journalisten Vinje, selv om han kanskje er mest kjent for sine dikt og reiseskildringer, sier forskningsbibliotekar Trond Haugen til Journalisten. 

Han er fagansvarlig for en stor utstilling om Aasmund Olavsson Vinje og norsk pressehistorie, som åpner på Nasjonalbiblioteket torsdag. Utstillinga er en del av flere arrangementer som markerer at det er 200 år siden forfatter og journalist Aasmund Olavsson Vinje ble født. 

Journalistisk geni

Vinje blir av mange regnet som Norges første journalistiske geni, ifølge Haugen. En stor del av det Vinje skrev springer ut av tiden hans i dagspressen, forteller bibliotekaren. I 1851 begynte Vinje som journalist og Christiania-korrespondent i Drammens Tidende, og hans første artikkel «Journalistiken» handlet om journalistikkens historiske og demokratiske grunnlag.

Her la han ut om journalistikkens historie og funksjon fram til hans egen tid. Vinje mente den journalistiske historen til et folk også var folkets frihetshistorie. Det journalistiske idealet hans var de kritiske avisene i Storbritannia.

«Journalistiken begynder med den moderne Civilisation; Friheden fostrede og beskyttede den, og i de Lande, hvor der ingen Frihed er, der er heller ingen Journalistik; dens Historie er saaledes de enkelte Folks politiske Frihedshistorie», skrev Vinje. 

Haugen mener artikkelen viser en tidlig forståelse av pressen som den fjerde statsmakt.

– Han skrev om hvordan en kritisk presse kan bidra til å forbedre samfunnsforholdene, og om pressehistorien som en frihetshistorie, sier Haugen.

– Det er en utrolig god artikkel om journalistikken i hans egen tid. 

Trond Haugen, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Foto: Rami Tayeh
Trond Haugen, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Foto: Rami Tayeh

Eget ukeblad 

Vinje jobbet som journalist i Drammens Tidende i fem år, som Christiania-korrespondent. Det han gjorde fikk stor betydning, både for avisen og for selve begrepet journalistikk. Tekstene hans ble gjengitt, kommentert og imøtegått i en mengde aviser, og lest langt utenfor Drammen.

Senere gav han ut ukebladet Dølen, som kom ut mellom 1858 og 1870. Her skrev han de fleste tekstene selv, i ulike sjangre om politikk, kunst og litteratur. Reiseskildringa Ferdaminne frå sumaren 1860 ble først publisert i Dølen. Bladet hadde rundt 500 abonnenter. Han skrev også for Morgenbladet. 

Relevant i dag

Haugen mener den første artikkelen i Drammens Tidende tydeliggjør pressens makt og at den burde ha vært obligatorisk pensum på enhver journalistutdanning. 

– Det er spesielt å lese en så prinsipiell artikkel som er skrevet for nesten 170 år siden, og også oppleves høyst relevant i dag. Ikke minst når styresmakter fortsatt går til angrep på ytringsfriheten og pressefriheten. 

I tillegg til Vinje er det flere hendelser og markante journalister som har preget Norges historie. Utstillinga trekker fram Norges første avis, Norske Intelligentz-Seddeler, der det pågikk en debatt om ytringsfrihet på 1770-talet. Under krigen kjempet ulovlige aviser kampen om sannheten, og høsten 1983 hadde norsk politi en razzia mot ukeavisa Ikkevold. 

Der ble hjemmene til tolv medlemmer av redaksjonen ransaket. Ved å publisere en artikkel om forsvarets lyttestasjon for ubåter på Andøya hadde de gjort seg skyldig i å spre forsvarshemmeligheter, mente politiet. Redaksjonsmedlemmene i avisa hadde også brutt brutt spionparagrafene. Det er foreløpig den siste gangen politiet har gjennomført en slik aksjon mot en redaksjon på grunn av artikler basert på åpne kilder. 

– Disse hendelsene minner oss om at pressefriheten er noe vi ikke kan ta for gitt, og at det finnes grenser for ytringsfriheten, sier Haugen. 

– Når vi fokuserer på Vinjes frihetsdimensjonen, kan det minne oss om hvor langvarig og viktig kampen for pressefriheten og ytringsfriheten har vært, og den utfordres ennå i dag. 

Fredag deler Norsk Journalistlag ut Ferdaminneprisen, som også markerer 200-årsdagen til Aasmund Olavsson Vinje.