Månedsavisen Ny Tid vekker oppsikt på flere måter torsdag. På forsiden av september-utgaven, som er distribuert sammen med Klassekampen, er tittelen «Innlysende at 9/11 var en eksplosjon» etterfulgt av ingressen «Hva var det som ødela World Trade Center 11. september 2011? Mye indikerer at det dreide seg om en kontrollert rivning, mener eksperter.»
Feil byline
Og inne i avisen spør en sak med tittelen «Terror med ufint etterspill» om ikke terrorangrepet i Barcelona var «den spanske regjeringens mislykkede forsøk på å forhindre katalansk selvstendighet». Den er heller ikke merket om den er ment som en artikkel eller kommentar.
Saken er til alt overmålt trykket med feil byline. Morgenbladets journalist Emma Tollersrud understreker på Facebook at hun ikke står bak saken. På Ny Tids nettutgave er byline nå endret til Emma Bakkevik.
Ny Tids redaktør Truls Lie skriver i en e-post til Journalisten at det var en feil som ble gjort på desken.
– Det er Emma Bakkevik som skrev den artikkelen. Vi har beklaget det, skriver Lie.
Mener «begrunnet mistanke» er godt nok
Ny Tid får sterk kritikk i sosiale medier torsdag. «Hvis du trodde Ny Tid var en seriøs publikasjon, tro om igjen,» skriver Jan-Olav Eide. «Slik gikk det med @avisen_nytid. Fryktelig trist,» skriver John Færseth, som har skrevet boken KonspiraNorge om konspirasjonsteorier. «Ufattelig,» skriver Aller Medias Jan Thoresen på Facebook.
Se flere reaksjoner på Twitter her.
Overfor Journalisten begrunner redaktør Truls Lie publiseringene med at de jobber ut fra en begrunnet mistanke.
– Vi har sett at eksperter her har funnet svært mangelfulle forhold ved NIST-rapporten som myndighetene har stått bak. Det ønsket vi å sette søkelys på. Og vi har via journalisten i Barecelona dokumentert en rekke forhold mellom spanske myndigheter og katalanerne som ønsker uavhengiget.
– Mener du at det er godt nok dokumentert?
– Hvis du leser lederen min i dag ser du at jeg er skeptisk til begrepet å dokumentere. Jeg mener begrunnet mistanke er tilstrekkelig.
I sommer skapte redaktør Truls Lie storm for at han på Facebook lenket til et nettsted som hevdet at en angivelig CIA-agent innrømmet at de sprengte World Trade Center på dødsleiet. Lie trakk senere posten. Til Dagens Næringsliv sa han at han mener det er viktig å skille mellom å konspirasjoner og det å være skeptisk og dissident.
– Så fort man kaller noe konspirasjon, prøver man å ødelegge motstanderen gjennom assosiasjon. Hva med å holde seg til argumenter? sa Lie til DN.
I lederen i septemberutgaven skriver Lie at pressen «må kunne peke på mulig skjult spill og maktutøvelse - selv om man ennå ikke, eller kanskje aldri, kan dokumentere noe fullstendig.»
Merker seg debatten
Ny Tid fikk i fjor 1 million kroner i støtte fra Norsk kulturråd, og nye 750.000 kroner i støtte for inneværende år. I fjor utgjorde millionstøtten fra Kulturrådet 29,2 prosent av alle avisens inntekter, viser regnskapstallene.
Seksjonsleder Arne Vestbø i Kulturrådet sier at de ikk stopper støtte som følge av enkeltutgaver, men understreker at de følger nøye med på både hva Ny Tid trykker i sine spalter og på debatten rundt innholdet i avisen.
– De får en betydelig statsstøtte. Vi forholder oss til søknader, løpende rapportering og pulikasjoner som kommer ut, men det er klart at Kulturrådet er tilstede i offentligheten og følger med på denne typen debatter som pågår nå. Vi er nysgjerrige på det som skjer nå, sier Vestbø.
Rådet står nå foran søknadsrunden for neste år. Vestbø kan ikke si om de har mottatt en søknad fra Ny Tid ennå, men sier at prosessen vil gå gjennom en fagkomité i oktober før eventuell støtte for 2018 tildeles av rådet i desember.
Vestbø sier at Ny Tid vurderes på bakgrunn av redaksjonell kvalitet, prioriterte stoffområder, betydning for norsk offentlighet og i hvilken grad innholdet er tydelig merket med om det er eget eller innsendt stoff, og om det er artikler eller kommentarer.
– Over lengre tid danner man seg flerårig inntrykk. Det Kulturrådet legger til grunn er det som kommer opp i sakene om Ny Tid i dag, som presseetikk, om man følger Redaktørplakaten og om man skiller tydelig mellom stoff. Utgangspunktet for Kulturrådet er en bredde og ytringsfrihetsaspektet. Man får støtte på bakgrunn av det man gjør. Da er det begrenset hvor langt man skal vurdere én publikasjons enkeltartikler. Man må se det over tid.
– Det er klart over tid med sånne debatter som i dag må vi se på hva de trykker. Kulturrådet må ikke gå inn i en enkeltartikkel. Det å bruke feil byline, det kan skje i enhver avis.
Redaktør Truls Lie vil ikke kommentere forholdet til Norsk kulturråd ut over at de vil søke midler for neste år.
– Det har vi gjort i ti år.
Må dokumentere
Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund viser til diskusjonen i sosiale medier for alvorlighetsgraden ved å sette feil byline på trykk.
– Det er klart at her må de ut med veldig tydelige rettelse og beklagelse. Det er greit å ta på alvor feil overfor en journalist som ikke står bak denne typen artikkel, sier Floberghagen.
Når det gjelder innholdet i de to artiklene, sier hun at det sikkert er personer som står inne for de syn som kommer til uttrykk. Men at det er viktig med opplysningskontroll og kildebredde.
– Det må være mulig å reise spørsmål til etablerte oppfatninger. Men det må drives faktakontroll etter Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.
– Syns du de gjør det her?
– Jeg vil si det sånn at jeg vil se på det som interessant om noen klager inn denne.
– Redaktøren sier han er mer opptatt av «begrunnet mistanke» enn dokumentasjon. Er det nok?
– Nei, det er det ikke. Det er jeg uenig i. De må vise til kilder, vise til dokumentasjon og ha kildebredde.
Fritt Ord-støtte
Ny Tid opplyser i sin kolofon at de arbeider etter Vær Varsom-plakaten (VVP), Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten (som for øvrig ble innlemmet i VVP og samtidig opphørte som egen plakat i 2015). Der opplyser de også at de mottar midler fra Norsk kulturråd og Fritt Ord.
Direktør Knut Olav Åmås i sistnevnte hadde ikke lest de omstridte sakene i siste utgave da Journalisten snakket med ham torsdag. Han sier generelt at den private stiftelsen forholder seg til de prosjektsøknader som de mottar.
– Vi er ingen redaktør, og tar stilling til de søknadene vi får som gjelder konkrete prosjekter, sier Åmås.
