Frustrert over manglende imøtegåelse

Som kjent økte antall klager til Pressens faglige utvalg kraftig i løpet av fjoråret. I alt mottok sekretariatet 354 klager, en økning fra 70 året før. Mange av klagene, og da særlig klager på medienes dekning etter 22. juli, gjelder samme sak. Ifølge generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund var det 317 saker som ble klaget inn. Det er høyere enn forrige rekordår som var i 2007 da det kom inn i alt 314 klager.

Her finner du Vær varsom-plakaten, dersom du er usikker på punktene vi refererer til i denne saken.

Av de til sammen 354 klagene i fjor ble 339 behandlet. Av disse igjen ble det gitt 67 fellende uttalelser mens 84 av uttalelsene var frikjennende.

I 39 av klagene fikk mediene til en minnelig ordning med klager, og disse ble da trukket.

Frustrerende statistikk

Nok en gang må den frittalende generalsekretæren se at det er Vær varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse som ligger på toppen av listen over regler journalistene bryter. Punktet fikk færre klager i 2010 enn året før, men økte igjen i fjor.

I tolv av de siste 16 årene har dette punktet ligget på toppen av listen, selv om det ifølge Kokkvold også er det enkleste å unngå fellelse på. Generalsekretæren mener journalistene med hell kunne lest veilederen som ble utarbeidet for å unngå brudd på nettopp denne bestemmelsen. 

– Det er tydelig publikum har lest denne veiledningen bedre enn journalistene, sier Kokkvold.

Ikke lest veilederen? Her finner du den.

Han mener en av grunnene til at det er så mange fellelser på dette punktet er at journalistene ikke grundig nok presenterer den angrepne part for hva de faktisk angripes for. Det og at man ikke anstrenger seg nok med å få folk i tale.

At punkt 4.14 brytes leder ifølge Kokkvold til brudd på et annet punkt, 3.2.

Lyspunkt

Det forklarer han med at dersom journalistene anstrengte seg for å gi anledning til imøtegåelse, kunne mange av bruddene på 3.2 om kildekritikk og kontroll av opplysninger vært unngått samtidig.

Selv om antall klager øker og redaksjonene stadig felles på punkt 4.14, mener Kokkvold det likevel er flere lyspunkt i statistikken.

– Det er ikke slik at redaksjonene er mer uetiske. Snarere er det nok PFU som blir mer kjent, og vi er til for klagerne. 

Snittet i fjor er omtrent som tidligere år, 45 prosent av klagerne får medhold i at redaksjonene har brutt god presseskikk.

NRK størst

Av mediebedriftene mottok NRK flest klager med til sammen 42. Av disse fikk statskringkasteren kritikk for to saker og fellelse for brudd på god presseskikk i seks.

– Men det er ikke så rart, for det er en stor bedrift. Men det er nok flere i NRK som mener det er for mange klager, og noen av disse er også helt unødvendige.

TV 2 fremhever Kokkvold som et eksempel på en mediebedrift som har tatt tak. I 2009 ble det behandlet 20 klager mot TV 2, av disse fikk ni saker negativt utfall for tv-selskapet. I fjor fikk TV 2 13 klager mot seg, men ingen brudd eller kritikk.

– Det er neppe tilfeldig og TV 2 har grunn til å feire med champagne.

Utsatte tabloider

Også Dagbladet har skjerpet seg. I fjor fikk avisen 32 klager mot seg, kun én av disse endte i brudd. Sammenlignet med året før da 24 klager mot avisen ble behandlet i utvalget og fem av disse endte i brudd, er det en klar forbedring.

– Tabloidene er mer utsatt enn de andre, også for uberettiget kritikk. Jeg tror de færreste kritikere vet hvor bevisst for eksempel VG arbeider med etikken.

Krystallkulen

Kokkvold mener det er grunn til å tro at klagetallet ikke vil falle nevneverdig i 2012. Fristen for å klage inn de første sakene i kjølvannet av 23. juli går ut 22. januar. Og så kommer rettssaken mot den terrorsiktede Anders Behring Breivik opp i april.

– Det er en vanskelig rettssak, også for mediene. Og da er det naivt å tro at mediene kan unngå klager.

Kokkvold tør ikke å satse på at antallet fellelser på punkt 4.14 vil gå tilbake heller.

– Jeg håper på en langsom bedring, for det kan ikke være slik at journalister er de eneste menneskene som ikke lærer av erfaring.