Hver tiende kommentar på Facebook-sidene til TV 2 og NRK er hatefull

– Det er veldig mye. Jeg er overrasket over omfanget, særlig i lys av at dette gjelder en allerede redigert debatt, sier likestillingsombud Hanne Bjurstrøm til NTB.

Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet som står bak rapporten som skal legges fram på LDOs årskonferanse tirsdag, med blant andre statsminister Erna Solberg (H) til stede. Rapporten er den første i sitt slag i Norge.

Avdekke debattkultur

Formålet med undersøkelsen er å vise fram hva slags debattkultur som faktisk eksisterer på sosiale medier, ifølge Bjurstrøm.

– Vi vet alle at det er veldig mye hat og fordommer der ute, særlig når det gjelder muslimer. Vår undersøkelse bekrefter at det er ganske fæle tall, sier Bjurstrøm.

Grunnlaget for undersøkelsen er om lag 2.000 kommentarer til like mange nyhetsoppslag fra NRK og TV 2 på Facebook i april og mai i år.

Av disse er 200 kategorisert som hatefulle, det vil si ytringer som er nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende, og som rammer et individs eller en gruppes verdighet, anseelse eller status i samfunnet.

Religiøs og etnisk slagside

Integrering troner øverst som det temaet som genererer flest hatefulle ytringer. Her er annenhver kommentar kategorisert som en hatytring.

I tillegg ytrer mange seg hatefullt om religion og tro (33 prosent av kommentarene), flyktninger, migrasjon og asyl (29 prosent), terror (18 prosent) og likestilling (17 prosent).

Et flertall av hatytringene retter seg mot grupper som muslimer og innvandrere (58 prosent).

Det er også andre klare etniske og religiøse tendenser: Av hatytringene som retter seg mot religion, handler 82 prosent om islam, mens 83 prosent av ytringene har ikke-vestlige etniske grupper som målskive.

Flest menn

Menn er klart overrepresentert som avsendere av hatytringer. Ifølge rapporten står en mannlig Facebook-profil bak 148 av de 200 hatytringene, 73 prosent, i undersøkelsen.

Til sammenligning har kvinner skrevet nesten halvparten (45 prosent) av det totale antallet kommentarer som er undersøkt.

Kommentarene er samlet inn og analysert tidligst tolv timer etter at de har blitt publisert. Dermed har nyhetsmediene hatt mulighet til å redigere debatten i tråd med sine retningslinjer.

Ønsker ikke sensur

Akkurat det gjør omfanget enda mer skremmende, mener Bjurstrøm, som peker på at annen og grovere hets kan ha blitt fjernet.

– Dette er jo ytringer som allerede er moderert. Mediene bør kanskje være mer aktive i måten de modererer på, sier Bjurstrøm, som samtidig advarer mot mer sensur.

– Det ønsker vi ikke. Men samtidig utfordrer vi mediene til å se nærmere på hvordan de kan få debatten opp på et annet nivå. Hva risikerer en ung, muslimsk person å møte dersom han eller hun vil følge en debatt på nettet? spør hun.

– Demokratisk problem

LDO er også i ferd med å ferdigstille en brukerundersøkelse, som er ventet like over nyttår. De foreløpige tallene viser at av 1.000 tilfeldig spurte Facebook-brukere sier 53 prosent at de ikke orker å delta i debatter på grunn av den negative tonen. Det er flest kvinner som trekker seg.

– Dette er et kjempeproblem. En stor del av dagens meningsutveksling er flyttet over på sosiale medier. Dette er et demokratisk problem, slår Bjurstrøm fast.