Utenfor fotballarenaen Stade de France i Paris tre dager etter terrorangrepene 13. november. Foto: Roberto Maldeno, Flickr/Creative Commons
Mediene løper ufrivillig IS' ærend
Kommentar: Fungerer som klodens største fjernstyrte propagandaapparat.
Terrorangrepet i Paris har gitt IS en enorm mediedekning. Organisasjonen har iskaldt kalkulert med dette. Terroren mot sivile har derfor vært en gedigen PR-suksess. Et faktum og en svært ubehagelig erkjennelse.
IS har fått omtale, eller PR slik organisasjonen ser det, i et omfang som ikke kan kjøpes for penger. Slik lykkes IS med å skape frykt og splid. Før Paris har verden sett sjokkende videoer av henrettelser og grusomme beretninger. Dette har vært organisasjonens varemerke.
Fjernstyrt propagandaapparat
Paradokset er at verdenspressen nå fungerer som klodens største fjernstyrte propagandaapparat. Mediene har ikke blod på hendene, men gjør jobben den er satt til å gjøre.
IS ønsker spredning av sjokkerende bilder, dramatiske filmopptak og vitnesbyrd. Mediene er verktøyet organisasjonen utnytter for å destabilisere samfunn, skape motsetninger og inspirere nye fremmedkrigere til å videreføre kampen mot vestens ideologi og levesett.
IS har delvis regien, velger tidspunkt, scene og omfang. Jo mer spektakulært, jo mer omfattende er dekningen.
Mediene løper utilsiktet – og selvsagt uvillig - terrororganisasjonens ærend i den forstand at vi dekker organisasjonens grufulle aktivitet. IS utfører vold og drap på en måte verden knapt har sett maken til. Og organisasjonen har bygget sitt image i en tid hvor mediene tilstedeværelse og dekning aldri har vært bedre eller mer massiv. Sosiale medier er også en viktig faktor.
Det er en paradoksal symbiose mellom pressen og IS som er avhengig av presseomtale for å oppnå sine mål: skape frykt, splid og øke rekrutteringen. Terrororganisasjonen har et godt utviklet propagandaapparat, trenger drahjelp og vet å snylte på frie demokratiske medier. Dette er selvsagt problematisk.
Mediene, IS og publikum
Gjennom sin mediestrategi har IS har blant annet lykkes med å bygge verdens største og mest beryktede terrororganisasjon. Uten omfattende medieomtale vil «PR-effekten» og det IS oppnår gjennom krevende og godt planlagte terroranslag, være langt svakere. Er det da like sannsynlig at IS vil fortsette å planlegge aksjoner på samme måte?
Regimer som kontrollerer og sensurerer mediene ønsker vi ikke. Men tanken på strupe all propaganda for IS er besnærende. Fremfor å teppelegge nyhetsmediene på «bestilling» fra IS, ville en stilltiende protest og minimal omtale, være en PR-messig katastrofe.
Men at mediene skal stille forbigå, eller langt mer beskjedent dekke terroranslag som i Paris, er usannsynlig. Og bortimot umulig. Publikum ønsker å bli oppdatert. Myndighetene har behov for å varsle og informere. Og politi og etterretning henter vesentlige tips via media, som på sitt vis bidrar med alt fra viktige avsløringer til å dynamiske og viktige debatter.
Terroraksjonen i Libanon nylig, er knapt dekket av mediene. Og således i langt mindre grad egnet til å skape uro og spre frykt slik IS ønsker. Dette var Libanon, og ikke Paris tenker du kanskje. Vel, Paris er fremdeles langt unna. Spørsmålet er hvorfor det var en slik beskjeden dekningen av terroranslaget i Libanon? Og var det nødvendigvis problematisk?
Man har diskutert hvorfor dekningen av Paris var så mye mer massiv. Og hvordan mediene prioriterer. Burde man i større grad også diskutere konsekvensene av dekningen og hvilken form den bør få?
Fra mitt ståsted har medienes dekning av Paris-terroren vært meget god. Om en snakker om tilstedeværelse. Oppdateringer og skildringer. Jeg har som svært mange andre sittet trollbundet foran tv-apparatet. Og lest det meste jeg har kommet over på nett. I bilen har radioen fortløpende gitt meg det IS ønsker. Grufulle detaljer.
Nå har IS hisset på seg Vesten som ruster til krig. Det gjenstår å se om strategien til terroristene på sikt er selvutslettende.
