Kommersielle tv-kanaler, her eksemplifisert ved TV 2 Nyhetskanalen, øker stadig sine driftsinntekter. Foto: Helge Skodvin
Kommersielle tv-kanaler, her eksemplifisert ved TV 2 Nyhetskanalen, øker stadig sine driftsinntekter. Foto: Helge Skodvin

Kommersielt tv øker inntektene mer enn NRK

Fikk inn 3,6 milliarder kroner på kanalpakker, strømming og distribusjon i 2014. Se flere tall fra mediebransjen her.

Publisert Sist oppdatert
I årets rapport om økonomien i norske medier gir Medietilsynet for første gang et bilde av tv-virksomhetenes totale driftsinntekter i Norge. De kommersielle kringkasterne øker sine driftsinntekter, mens den totale utviklingen i mediebransjen fortsatt preges av fallet i papiravisenes driftsøkonomi.
 
Les hele rapporten fra Medietilsynet her

MEDIEØKONOMIEN

ØKONOMIRAPPORTEN

*Medietilsynet lager årlig en rapport over den økonomiske utviklingen i mediebransjen.

* Tilsynet fokuserer på nyhets- og aktualitetsmediene og tar for seg aviser, nettaviser og kringkastere (radio og tv-stasjoner).

* Datagrunnlaget baserer seg på egen datainnsamling i tillegg til andre tilgjengelige kilder. For virksomheter der data ikke er tilgjengelig benytter rapporten seg av estimater.

2014 et godt tv-år

I 2010 hadde NRK og de kommersielle tv-konkurrentene tilnærmet like stor omsetning. I 2014 hadde konkurrentene 1 milliard kroner mer i omsetning enn NRK, henholdsvis 6,5 og 5,4 milliarder kroner. De kommersielle tv-virksomhetenes lønnsomhet var ubetydelig lavere i 2014 enn året før og inntektene fortsetter å øke mer enn for NRK.

2014 var et eksepsjonelt godt år for de kommersielle fjernsynsvirksomhetene, med et samlet driftsoverskudd på nær 849 millioner kroner. 434 millioner skyldtes imidlertid engangseffekt av endrede pensjonsforpliktelser i TV 2.

3 milliarder fra salg

De reklamefinansierte tv-selskapene får anslagsvis halvparten av inntektene sine fra andre kilder enn reklame. Slike inntektskilder er distribusjon, salg av kanalpakker og programrettigheter og strømmetjenester der man mot betaling får se innhold. Veksten i antall betal-tv-kanaler og den stadig økende prisen kringkasterne betaler for rettigheter til å sende fotballkamper og andre sportsbegivenheter, antyder at disse inntektskildene vil bli stadig viktigere for de kommersielle kringkasterne.

De kommersielle tv-selskapene fikk inn 3,0 milliarder kroner på kanalpakker og distribusjon i 2014, mens strømmetjenester innbrakte 650 millioner.

Kommersiell radio styrket lønnsomheten i 2014, særlig på grunn av økte driftsinntekter hos P4 og Radio Norge. I 2014 var det samlede driftsresultatet for første gang positivt for lokalradio med 14,7 millioner kroner, mot et underskudd på 4,1 millioner kroner i 2013.

Utenlandsk press

Norske medier under stort press fra det internasjonale markedet, bekrefter Medietilsynet i sin rapport. Annonseinntektene som tilflyter internasjonale aktører som Google og Facebook er fortsatt en stor utfordring for bransjen. Deres internasjonale virksomhet gjør at det er vanskelig å gi eksakte tall for inntektene i Norge.

Ulike anslag i mediene indikerer at Googles samlede inntekter i Norge 2014 utgjorde i underkant av 1,9 milliarder, som er en betydelig økning fra 2013. Facebooks samlede inntekter var trolig rundt 800 millioner, mener tilsynet. Dette setter et stort press på tradisjonelle medier i Norge både nasjonalt og lokalt.

Internasjonale strømmeaktører på tv, slik som HBO og Netflix, har fått en solid posisjon på det norske markedet siden 2013. Basert på brukertall fra TNS Gallup anslås deres samlede omsetning i Norge å utgjøre om lag 700 millioner i 2014.

Fortsatt pluss for avisene

Avishusene og kringkasterne omsatte for nær 26 milliarder kroner i 2014. Bransjens samlede resultat var reelt sett på rundt 1 milliard, noe som er en nedgang på 292 millioner fra 2013. Utviklingen i mediebransjen preges fortsatt av fallet i papiravisenes driftsøkonomi. De ledende dagsavisene og fådagersavisene opplevde igjen det største fallet.

Avishusenes totale inntekter fra nettpublikasjoner var på vel 2 milliarder kroner i 2014. Digitale inntekter øker, men er fortsatt en stor økonomisk utfordring. Opplagsinntekter fra digitale kilder økte med hele 146 prosent fra 2013 til 2014, men utgjør allikevel kun 5,5 prosent av avishusenes samlede opplagsinntekter. Overgang til en digital medieøkonomi fortsetter derfor å være den viktigste utfordringen for mediebransjen. Et annet lyspunkt for avishusene er at de riksspredte nisjeavisene og ukeavisene klarer å opprettholde opplaget sammenliknet med 2013.

Powered by Labrador CMS