Forsker mener valgresultatet i USA ble indikert i sosiale medier

Analytikere, politikere og redaktører rister på hodet over at de tradisjonelle meningsmålingene ikke forutsa Donald Trumps valgseier. En forsker mener det er på tide å ta sosiale medier på alvor.

«Valgresultatet viser at Donald Trump fikk rett ­ verken mainstream medier, eksperter eller etablerte politikere har kontakt med folket. Stemningen på sosiale medier har vel egentlig vist dette lenge», skriver Petter Bae Brandtzæg, seniorforsker ved SINTEF, på Facebook.

Han påpeker at vi aldri har opplevd et mer omfattende forsøk på å forutsi et valgresultat, likevel fanger ingen opp at Trump vinner.

– Trump var avskrevet fra dag én, selv om stemningen i sosiale medier indikerte noe annet. Da må man spørre seg hva slags kvantitative systemer og metoder vi opererer med som ikke fanger opp folkemeningen, skriver Brandtzæg til NTB.

Se hva folk «liker»

Han mener at presidentvalget i USA og brexit viser at tradisjonelle meningsmålinger har spilt fallitt, og at det er et problem at man ikke anerkjenner analyse av sosiale medier som et godt mål på hvilke tendenser som rører seg i befolkningen.

– Jeg tror vi kan få bedre oversikt ved å analysere sosiale medier ­ gjennom å se på hva folk liker på Facebook, Twitter, Instagram ­ sosialemedier som de fleste av oss bruker – og hvor de kommenterer på politisk innhold, skriver han.

Han mener at folks reaksjoner i sosiale medier«representerer råere og mer autentiske opplevelser og meninger enn det meningsmålinger fanger

opp.»

– Jeg sier ikke at dette er en vanntett metode, men det kan være bedre enn dagens meningsmålinger som i stor grad har vist seg å feile. Problemet med sosiale medier er representativitet, men dette er kanskje enda større i dagens meningsmålinger, mener Brandtzæg.

Professor skeptisk

Ottar Hellevik, professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og forfatter av boka Mål og mening, om feiltolkning av meningsmålinger, mener analyser av sosiale medier har begrenset verdi i denne sammenhengen.

– Det kan sikkert være interessant å se på sosiale medier, men jeg har liten tro på dette som metode for å spå valgutfall, skriver Hellevik i en epost til NTB.

Han påpeker at avviket mellom meningsmålingene og valgresultatet i USA er mindre enn noen ser ut til å mene, at Clinton fikk noen flere stemmer, men ikke de 3 til 4 prosent flere som målingene spådde, og at det gir svært store utslag i antall valgmenn.

«Utvalgsskjevhet» målinger

I en kommentar i Aftenposten gjør likevel Hellevik det klart at det er utfordringer med de tradisjonelle meningsmålingene. Han tror skepsis til målinger kan forklare hvorfor Trumps støtte ble undervurdert og motstanden mot EU i England ikke ble plukket opp godt nok. Trump mente ikke bare at valget var rigget, han kritiserte også meningsmålingene. Hellevik tror at velgere med mistro til politikere og andre autoriteter kan ha sett på meningsmålinger som del av et eliteprosjekt de gjør opprør mot.

– «I så tilfelle har vi det paradoksale resultatet at Trumps utfall mot meningsmålerne kan ha påvirket tilhengerne hans slik at han fikk for dårlig resultat i disse målingene», skriver Hellevik.