Redaksjonen i Barents Observer med redaktør Thomas Nilsen helt til høyre. Ellers, fra venstre: Jonas Karlsbakk, Atle Staalesen og Trude Pettersen. Foto: Claus Bergersen
Redaksjonen i Barents Observer med redaktør Thomas Nilsen helt til høyre. Ellers, fra venstre: Jonas Karlsbakk, Atle Staalesen og Trude Pettersen. Foto: Claus Bergersen

Utenriksdepartementet støtter Barents Observers uavhengighet

De tre nordligste fylkeskommunene vil ikke gi nettavisen redaksjonell frihet.

Publisert   Sist oppdatert

Denne uken ble det kjent at eieren av Barents Observer avviser å gi nettavisen redaksjonell frihet gjennom å la den jobbe under Redaktørplakaten. Eieren er Barentssekretariatet, som redaksjonen også er en del av. Sekretariatet eies igjen av de tre nordligste fylkene og styres av et representantskap bestående av politikere fra landets tre nordligste fylker. Finansieringen kommer i all hovedsak fra Utenriksdepartementet.

– Sensur

I våre øyne er det sensur

Thomas Nilsen har vært redaktør i nettavisen siden 2008. Han kaller vedtaket fra eierne sensur:

– Det som ligger bak at vi ikke får undertegne Redaktørplakaten er at vi har fått beskjed om at vi ikke skal skrive kritiske artikler om utviklingen i Russland. Så det er ikke bare at vi ikke skal følge Redaktørplakaten. Vi har også for første gang fått beskjed om at her kan man gå inn fra politisk valgte eiere og overstyre det redaksjonelle produktet. Og det har aldri tidligere skjedd. I våre øyne er det sensur, sier Nilsen til Journalisten.no.

Både Nilsen og fylkesordfører Runar Sjåstad, som sitter i  representantskapet for Barentssekretariatet, avviser press fra Utenriksdepartementet.

– Departementet lot det være opptil eierne å avgjøre dette, sier Sjåstad i en pressemelding, og fortsetter:

– Et slikt offentlig eid og offentlig finansiert nettsted kan ikke fungere ikke på samme måte som den frie presse. Det ville ikke vært rettferdig over den frie pressen i Norge.

Ønsket avklaring

Hadde vi hatt redaktørplakaten, ville svaret gitt seg selv

Redaktør Nilsen sier at prosessen som ledet opp til vedtaket startet for ett år siden. Barentssekretariatet ville avklare hva slags rolle den 12 år gamle nettavisen skulle ha.

– Dette har vært en liten bedrift med 2,1 årsverk. Barents Observer har utviklet seg mer og mer til en nettavis gjennom årene. Så det er overmodent å få avklart rollene. Da har vi vært tålmodige og ventet på eierne, som har dratt det her ut i evigheten.

– Vi har hatt fokus på nordområdene, grensen mot Russland og på å være en stemme for dem som ikke slipper til orde på russisk side av grensen, inkludert frivillige organisasjoner og opposisjonsgrupper. Den rollen trengs i et norsk-russisk samarbeid i nord. Særlig i dag når mediesituasjon er så dramatisk endret i Russland med propagandaen store inntog.

– Men er det riktig at det er Utenriksdepartementet som skal finansiere en slik journalistikk?

– Nei, det har vi tatt opp. Vi er helt åpne for å se på andre måter å finansiere det på. Det fins mange modeller. Men vi har ikke knyttet det her opp til at det må finansieres av UD. Kanskje tvert imot.

Nilsen utdyper at en mulig modell er å finansiere det som en stiftelse. Men det har ikke vært et ønske om å gjøre tjenesten brukerbetalt ettersom de fleste leserne er fra Russland.

– Kan ikke du bli oppfattet som ansatt i staten når du er finansiert av UD?

– Hadde vi hatt redaktørplakaten, ville svaret gitt seg selv. Prinsippet i redaktørplakaten er jo mediets uavhengigheten fra sine eiere og dem som finansierer.

– Men er ikke da egentlig problemet organiseringen av Barents Observer?

– Ikke nødvendigvis, det fins også eksempler i Norge på medier som finansieres av det offentlige og som følger redaktørplakaten.

UD-finansiert med redaktørplakat

Vi har et veldig godt forhold, både til vår utgiver og til Utenriks-departementet

Bistandsaktuelt er et eksempel på en publikasjon som har det offentlige direktoratetet NORAD som utgiver, finansiert av Utenriksdepartementet. Gunnar Zachrissen har vært redaktør siden oppstarten i 1998, og var med på å få innført redaktørplakaten ti år senere.

– Norads ledelse orienterte den gang om det, og Utenriksdepartementet godtok det. Siden da har det aldri vært konflikter eller spørsmål rundt dette, sier Zachrisen.

Redaksjonen hadde riktignok forsøkt å få innført plakaten tidligere. Det var først i forbindelse med at loven om redaksjonell frihet i media ble vedtatt at det gikk gjennom.

– Statlige institusjoner er ikke unntatt i loven.

– Har du som redaktør noen gang vært under press på noen måte med begrunnelse om at dere finansieres av UD?

– Nei, vi har et veldig godt forhold, både til vår utgiver og til Utenriksdepartementet.

UD støtter uavhengighet

Fredag ettermiddag sendte Utenriksdepartementet et brev til Barentssekretariatet, der han uttrykker støtte for uavhengighet til Barents Observer.

– UDs syn er at det er en fordel om Barents Observer fortsatt har en mest mulig uavhengig linje. Det vil være viktig for dens troverdighet og legitimitet, heter det i brevet.

– Økt redaksjonell uavhengighet gjennom undertegning av redaktørplakaten vil ikke ha noen negativ innvirkning for finansiering fra UD. Norad utgir allerede avisen Bistandsaktuelt som opererer etter redaktørplakaten, heter det i brevet.

– UD mener at Barents Observer spiller en viktig rolle i det grenseoverskridende folk-til-folk-samarbeidet i nord. Nettavisen har utviklet seg til en viktig og god nyhetsformidler på sitt område. UD ønsker videre dialog om saken og ber om at styret orienterer nærmere om saken og veien videre.

Sensurstol

– Det er en veldig god måte å gjøre dette på, og det er redaktørplakaten. Og gjør ikke redaktøren jobben sin, kan man sparke redaktøren, sier redaktør Nilsen i Barents Observer.

Han er åpen både for at nettavisen kunne vært organisert både innenfor og utenfor Barentssekretariatet. Men altså med plakat.

Balalaika er sikkert innnefor rammene

– Men et av underpunktene i vedtaket er at Barents Observer skal eies av Barentssekretariatet.

– Hva vil sekretariatet bruke dere til da, skal dere bli et informasjonsorgan?

– Ja, det har de og sagt, at vi skal drive med informasjon. Men Barentssekretariatet har en portal som heter barents.no, som ivaretar den jobben. Så man trenger jo to. Så da skal vi kanskje skrive om at i dag skinner sola og om å skrelle appelsiner. Balalaika er sikkert også innnefor rammene. Men det er ikke veldig meningsfullt, og det er ikke det vi vil gjøre. 

Redaktøren sier han har satt fram en egen sensurstol i redaksjonslokalet som den som skal komme inn og styre innholdet skal få lov å sitte på. Men Nilsen håper eierene skal komme på bedre tanker og omgjøre vedtaket. Han ønsker ikke uansett ikke å kaste kortene og forlate skuta.

– Vi har bygd opp Barents Observer gjennom 12 år, og dette produktet er det absolutt behov for i det norsk-russiske samarbeidet og i medieverdenen i nord. Vi kan ikke gi opp og finne oss andre jobber.

Kritikk

Barents Press International, som er en sammenslutning av journalister fra landene Russland, Norge, Sverige og Finland i Barents-regionen, kritiserer i en pressemelding vedtaket fra Barentssekretariatet. De uttrykker bekymring for det spente forholdet mellom Vesten og Russland.

– Vi er bekymret for økt statlig kontroll over russiske medier og selvsensur blant russiske journalister, heter det i meldingen.

– Barents Press International beklager sterkt at norske politikere nå ønsker å kontrollere hva Barents Observer skal prioritere og publisere. Vi anmoder styret i Barentssekretariatet til å omgjøre avgjørelsen og tillate Barents Observer å følge grunnleggende redaksjonelle prinsipper som sikrer en fri og uavhengig presse - hjørnestenen i et demokrati.