Sören Karlsson venter at robotjournalistikk blir vanlig i norske redaksjoner i løpet av et par år. Men han er usikker på om robotene kan bli verktøy for journalister som skal dykke inn i data. Foto: Martin Huseby Jensen
Sören Karlsson venter at robotjournalistikk blir vanlig i norske redaksjoner i løpet av et par år. Men han er usikker på om robotene kan bli verktøy for journalister som skal dykke inn i data. Foto: Martin Huseby Jensen

– Om få år er roboten en naturlig del av redaksjonen

Sommerkonferansen/Kristiansand (JOURNALISTEN): Og snart kan den selv også kunne hente inn kommentarer.

Publisert Sist oppdatert

– Vi har ingen ambisjoner om å ta over journalistenes jobb, eller kanskje noen journalister, sier Sören Karlsson. Han er grunnlegger av United Robot og har sammen med det svenske lokalaviskonsernet Mitt Media utviklet den første svenske journalistroboten. Karlsson var under sommerkonferansen for å drøfte robotjournalistikken inn i fremtiden.

Selskapet hans leverer enkel journalistikk skrevet av en robot til to tredjedeler av svensk lokalpresse. Han karakteriserer roboten, som er døpt Rosalinda, som den beste journalisten på enkelte områder, men på andre områder har den ingen anelse om hva den gjør. 

Skriver ikke feil

Særlig er roboten fortreffelig i sin hastighet. Karlsson mener den på et mikrosekund, med grunnlag i data, kan trekke slutninger mennesker ikke klarer.

– Den skriver aldri feil. Tar ikke feil av tall. Skriver aldri navn feil, om det er rett i utgangspunktet. Sier du ikke gjør feilen igjen – så gjør den heller ikke, forklarte han under paneldebatten.

Les også dette om robotjournalistene: 5 grunner til å ønske dem velkommen

I løpet av en måned sender United Robots rundt 200.000 tekster til sine betalende kunder. Disse kan tilpasses de forskjellige mediene, og i ytterste konsekvens kan de tilpasses leseren. 

Akkurat medienes behov var grunnen til NTBs fotballrobot ble etablert. Robotutvikler Magnus Aabech i NTB sier at det handler om å levere bedre og hurtigere til kundene. Og siden lanseringen har det vært få feil. Under testingen gikk det riktignok ut melding om en fotballdommer som hadde skåret sitt fjerde mål for sesongen. Ellers er det en og annen sak som ikke er lastet opp. 

Og så kommer en fyldigere sak senere som er utarbeidet av en journalist. Av sakene som er publisert av mediene er det en ting han stusser over. 

– Ingen har brukt disclaimeren som forteller at artikkelen er laget av en automatisert tjeneste, det synes jeg er litt rart.     

Kan hente inn kommentarer

Enn så lenge er det enkle saker basert på data robotene sender ut. Men Karlsson forteller at de i løpet av høsten skal forsøke å utvide dette. De har gjennom samarbeidspartner tilgang til en stor telefonbase hvor for eksempel roboten kan sende en standardisert melding til treneren på det vinnende laget. 

– Den kan si; gratulerer med seieren, ønsker du å gi en kommentar til avisen. Og så kan denne personen sende inn svaret og få det publisert. 

– Hva med samtidig imøtegåelse da, ville NJs nestleder Hege Iren Frantzen vite, men fikk ikke noe særlig til svar. NJ-toppen mener at vi ikke skal være redd for nye verktøy. 

Les også: Når du leser nyheter fra stortingsvalget neste år kan de være skrevet av en robot

I norske redaksjoner snart

Karlsson forteller til Journalisten at han har vært i dialog med et norsk mediekonsern, men så langt har ikke United Robots etablert seg i Norge. Det fremstår ikke som om det vil påvirke robotens inntog i norske redaksjoner. 

– Om et par år kommer til å bli en del av hverdagen i norske redaksjoner, sier han. 

Men det handler om å ha en publiseringsstrategi. Dersom mengde og hurtighet ikke er viktig, så faller også grunnen til å bruke roboten bort. Han mener at det ikke vil være mulig å få roboten til å skrive på norsk. Men det går ikke an å oversette direkte. Derfor må det nok kjøres mange forsøk. 

Og så finnes det en risiko knyttet til robotjournalistikken i at forbrukerne ikke har et behov og at publisistene produserer tekster basert på at det finnes mye data. 

– At vi publiserer saker fordi vi kan og ikke fordi de er viktige. Det kan skape en overvekt av publisering av saker der det finnes data, og motsatt der data ikke finnes.

Samarbeidspartner sliter

I diskusjonen rundt robotjournalistikk handler det om å skrive og publisere korte artikler. Men hvor realistisk er det for eksempel å ha roboten som verktøy for journalister når de skal gjøre dypdykk i data. 

– Usikker. Jeg tror at nettopp noe slikt NTB kan gjøre. Lokalisere store databasene og så bygge skript som analyserer. Og så levere ut tekst til alle.

Det svenske lokalaviskonsernet MittMedia var tidlig ute med robotjournalistikk. I samarbeid med Karlssons selskap. Nå stormer det rundt selskapet som står foran dramatiske kutt. I ytterste konsekvens kan tre av fire journalister bli sagt opp

Karlsson forteller de har vært en verdifull partner i utviklingen av roboten. Særlig har det vært godt å kunne teste innholdet gjennom publisering. 

– Vi klarer oss uansett.