– Faktasjekk er karriere=forsikring

Nils Hanson har vært redaktør og prosjektleder for det svenske graveprogrammet Uppdrag Granskning gjennom elleve år. Lørdag gjestet han den internasjonale konferansen for undersøkende journalistikk GIJC på Lillehammer. Der ga han tips til gravende journalister og fortalte hvordan de jobber med faktasjekking i det svenske programmet.

Det gjør redaksjonen gjennom tre ledd. Først har de et kick off-møte der hensikten er å avgjøre om det er nok i en historie til å gå i gang med produksjonen. En av deltagerne på møtet har fått rollen som djevelens advokat.

– Hans oppgave er å drepe prosjektet.

Gransk offeret kritisk

Midtveis i produksjonen møtes redaksjonen for et statusmøte. Der sjekker de fremdriften opp mot hovedhypotesen, velger ut de sporene de skal jobbe med og spør om det er noen formildende omstendigheter som kan forklare kritikken som reises.

– Journalister rammes av tunnelsyn. Det må vi diskutere i redaksjonen.

Det henger sammen med det som i psykologien kalles bekreftelsestends, altså at man leter etter faktorer som bekrefter egne oppfatninger. Hanson oppfordret de fremmøtte til å ønske motstand velkommen. Og særlig til å stille kritiske spørsmål til fortellingen offeret i historien forteller.

– Det må du ikke være redd for.

Les også: Pressebenken: Finn én feil

Journalisten går opp til eksamen

En drøy uke før publisering går reporteren opp til den endelige «eksamen» i et møte som kalles linje for linje. Her må reporteren møte forberedt på å dokumentere alt som fremkommer i programmet der og da. I forkant har redaktøren markert fakta og konklusjoner med gult og kritikk med rødt i manuskriptet. Nøkkelen i møtet er å verifisere alt, sa Hanson.

– Linje for linje er vårt overlevelseskit.

Den svenske redaktøren viste til et nylig eksempel der moren til en avdød narkotikaavhengig fortalte journalisten at hun hadde ringt institusjonen sønnen døde på seks ganger.

– Reporteren svarte at vi i redaksjonen har noe som heter linje for linje, som betyr at han må kunne verifisere opplysningen. Derfor fikk han ut telefonloggen. Der kom det fram at hun hadde ringt fem ganger.

– Spiller det noen rolle? Naturligvis ikke. Men hadde det bare vært en eller to ganger hadde det hatt betydning.

Språkbruk som «mange», «noen», «flere» og «noen hundre» presiseres også.

– Noen hundre for deg kan være noe annet for meg. Derfor bør vi skrive 200 eller enda bedre 280.

Krevende kilder og publikum

Et av hovedbuskapene til Hanson var at den strenge kvalitetskontrollen gjør at reporterne jobber annerledes. Allerede tidlig i prosess har de med seg i hodet at alt må kunne dokumenteres senere i prosessen. Dermed blir arbeidet er presist.

Et annet hovedbudskap var at den digitale utviklingen stiller strengere krav til redaksjoner. Dersom fakta utelates eller intervjuer klippes for å skape feil inntrykk, risikerer de at kilden selv eller publikum avslører svakheter i produksjonen.

Hanson viste til et eksempel der de hadde gjort et intervju med en ordfører som ble utelatt i det endelige programmet. Det redaksjonen ikke visste var at ordføreren hadde gjort et skjult opptak av intervjuet selv. Da intervjuet ikke var med i den endelige sendingen, ble opptaket publisert på kommunens nettside.

– Jeg mener nå at det var feil at vi ikke tok med noe fra intervjuet. Vi ble kraftig kritisert for å ha utelatt det.

– Vi må bli mer fair og balansert, oppsummerte Hanson.

Les også: Klager Det nye til PFU

Og det mener han innebærer å konfrontere målet for kritikken tidlig i prosessen. Han kritiserte tendensen i sin egen bransje til å male alt i svart og maksimere det negative.

– Men er det fair å male alt ut i 100 prosent svart hvis sannheten er grått med 80 prosent svart og 20 prosent hvitt?

Og Hanson ga mer tyngde til å være tidlig ute med å sikre samtidig imøtegåelse. Han beskrev deres egen tilnærming til den eller de som utsettes for kritikk, «målet», som generøs.

– Første steg er å be om intervju. Da sier målet ofte nei. Så informerer vi om kritikken og ber om kommentar. Målet sier fortsatt nei. Til slutt sender vi utdrag fra manuskriptet som inkluderer alt som sies om personen eller selskapet. Da reagerer endelig målet. Kommer vi til dette skritet, får vi nesten alltid en reaksjon. Og noen ganger gjør vi endringer i siste minutt.

Det eneste unntaket Hanson nevnte for å ta tidlig kontakt er dersom det dreier seg farlige mennesker. 

Les også: Miljøpartiet vokser blant journalistene

Ikke tenkt på plagiat

Når Journalisten møter Hanson etter foredraget, spør vi ham om det hender redaksjonen noen ganger tar kritikken for mye ned. Det avviser han.

– Når man ikke kan belegge eller bevise et misforhold, må man nøye seg med det man kan bevise. I blant vet vi at det er verre, men vi har ikke bevisene for det. Kan vi ikke bevise, skal vi ikke fortelle, sier Hanson til Journalisten.

På spørsmål om han tror at han skulle klart å avdekke plagiat fra journalister, sier han at han ikke har tenkt på det som et mulig problem.

– Takk for tipset, sier Hanson.

Som del av faktasjekkingsprosessen får reporteren spørsmål om noe har vært publisert tidligere.

– Da forventer vi at folk er ærlige.

Han kjenner ikke plagiatskandalen fra Norge i sommer i detalj, annet enn at han har hørt at den eksisterer. På spørsmål om han tror han selv ville kunne avdekket plagiat fra en journalist, svarer han:

– Da handler det om å være godtroende, at man ikke tror egen journalist skal lure egen redaksjon. Jeg kan ikke være sikker på at vi skulle oppdaget noe sånt, sier Hanson.

Se Journalistens dekning av gravekonferansen GIJC her.