Donald J. Trump tar over som president i USA 20. januar neste år. Foto: Gage Skidmore/Wikimedia Commons
Donald J. Trump tar over som president i USA 20. januar neste år. Foto: Gage Skidmore/Wikimedia Commons

Meningsmålinger under lupen etter Trumps seier

Valgforsker Bernt Aardal mener USA-valget vil føre til selvransakelse i mediene om meningsmålinger.

Publisert   Sist oppdatert

Det amerikanske folk har valgt Donald J. Trump til sin neste president. Meningsmålingene som ble gjengitt i mediene i forkant av valget fortalte publikum om et mulig resultat langt ifra virkeligheten mange våknet opp til onsdag morgen. Hvorfor ble resultatet på målingene så gale? Og burde mediene tatt større forbehold da de gjenga disse eller vært mer kritiske?

Under det britiske parlamentsvalget slo meningsmålingene feil ut. Det samme skjedde i Danmark. Og Brexit.

– Jeg tror vi må bruke tid på å fordøye dette, sier nyhetsredaktør Gard Steiro i VG til Journalisten. Både mediene og de amerikanske meningsmålingsinstituttene trenger nå å fordøye resultatet.

Diskusjonen før og nå går i hva mediene har misforstått.

– Men det er tydelig at vi må ha en annen innfallsvinkel til meningsmålinger enn slik vi har brukt dem til nå.

Nå handler det om å forstå hva som har skjedd. Samtlige målinger har bommet kraftig. Men hva det fører til er for tidlig å si.

Vanskelige understrømninger

Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet har tidligere vært korrespondent i USA, og har skrevet bok om landet. Hovedbudskapet i boken «Frihet og frykt» er landets vandring mot det politiske høyre, en vandring som bare fortsetter.

Han mener norske medier i en sammenheng som det amerikanske presidentvalget blir en refleks av det som fremkommer i amerikanske medier. Og denne gangen har man ikke fanget opp de underliggende strømningene eller problemstillingene. Markussen mener det var et varsko at Clinton fikk store problemer i nominasjonskampen mot Sanders. Selv mener han at det Republikanske partiet er blitt ødelagt gjennom valgkampen.

– Den norske rapporteringen blir en refleks av det amerikanske tallmaterialet. Hovedproblemet er å få tak på den underliggende strømningen og aggresjonen som preger amerikanske samfunn, og som også preger Europa. Det har man ikke helt fått tak i.

Norske medier har vært utenfor de store byene. De har vært landet rundt på blant annet sykkel for å ha øret tettest mulig til bakken. For å få flest mulige stemmer i tale. Dette er ikke noe nytt med årets valgkamp, sier Markussen, norske medier har alltid forsøkt å komme seg ut og møte folk i mainstreet USA. Men aggresjonen mot det etablerte, inkludert mediene, har vi ikke forstått styrken av.

Det er vanskelig å få fange opp oppslutningen Trump egentlig har hatt gjennom målingene – folk har ikke vært så villig til å fortelle at de kom til å stemme på ham. Det har vært forbundet med tabuer.

Når det gjelder meningsmålinger tror Markussen at én ting er å mene noe i kommentaren, noe helt annet er det å formidle den distanserte og mer kjølige analysen.

– Det kan hende vi har noe å gå på når det gjelder analysedelen. Har man fulgt amerikanske medier og forskning så vet man teoretisk sett om disse strømningene, noe annet er å ta tak i dem og rapportere disse.

Valget oppsummert i én graf: New York Times løpende <a href="http://www.nytimes.com/elections/forecast/president">oppdatering</a> av sannsynligheten for hvem som skulle vinne. I timene før valgresultatene begynte å tikke inn lå Hillary Clintons sjanser på over 80 prosent. Så fort valgresultatene begynte å tikke inn viste det seg at velgerne ville det helt annerledes.
Valget oppsummert i én graf: New York Times løpende oppdatering av sannsynligheten for hvem som skulle vinne. I timene før valgresultatene begynte å tikke inn lå Hillary Clintons sjanser på over 80 prosent. Så fort valgresultatene begynte å tikke inn viste det seg at velgerne ville det helt annerledes.

Neppe misforstått

Valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo tror ikke mediene har misforstått meningsmålingene. Disse, sier han, har vært bearbeidet av kompetente folk. Ikke minst mener han det har vært festet lit til predikasjonsmodellene.

– Det kommer til å bli en form for selvransakelse både her og der. Det som er vanskelig med det amerikanske valget er at det egentlig er 50 separate valg.

Selv er han skeptisk til det han omtaler som den amerikanske predikasjonsindustrien i USA med Nate Silver i spiss. Disse baserer sine anslag på til dels meningsmålinger som veies frem og tilbake på toppen av matematiske modeller.

– Mange av disse modellene er basert på tidligere valg langt tilbake i tid, som om alle valg er normale. Dette valget representerer avvik, det har ikke vært en normal valgkamp. Det blir spennende å se hva som er årsaken til at man har bommet så kraftig.

Nate Silver er omtalt i norske medier 553 ganger så langt i 2016, viser et søk i Retriver. I fjor var det 39 treff på samme mann, som er omtrent det samme som i 2014.

– Mediene bør alltid være nøkterne i bruken av meningsmålinger. Mange av de som er presentert holder ikke mål. Det har vært for små utvalg og de har ikke vært representative. Det er nå så enkelt å lage en meningsmåling at nesten enhver person kan gjøre det selv. Samtidig har vi ikke så mange alternativer heller. Det vil alltid være enormt stor interesse for hvordan man tror det kommer til å gå.

Aardal sier at diskusjonen oppstod sist etter forrige parlamentsvalget i Storbritannia da man på forhånd sa resultatet kom til å bli jevnt, men hvor de konservative vant med klar margin. Utvalget var for dårlig, og fanget ikke godt nok opp alle grupper. En av begrensningene under meningsmålingene i USA har vært at mobiltelefoner ikke er blitt ringt opp, bare fasttelefoner.

Burde vært mer kritiske

Medieprofessor Gunn Enli ved Universitetet i Oslo sier til Journalisten at det over en tid er blitt tydeligere at meningsmålingene har mindre og mindre verdi siden de representative svarene blir færre og færre. Bruken av mobiltelefonen har endret måten å komme i kontakt med folk på.

Hun viser til at selv om mediene ventet at Clinton skulle vinne basert på ledelsen i meningsmålingene ble det også lansert spekulasjoner om at disse kunne være lite troverdig siden grupperinger i USA faller under radaren.

– Mediene har vært klar over risikoen, men har likevel tenkt at målingene har hatt en verdi. Det ser man nå at de ikke har hatt.

Meningsmålingene brukes for å ha noe å rapportere om, bringe nyheter til torgs. Skape inntrykk av kontroll og en falsk forståelse.

– Mediene har ikke tatt godt nok forbehold. Meningsmålingene finnes og er håndfaste. De tallfester opinion og man får noe å rapportere om som kan fremstilles som ren indikator på utfallet av valget. Mediene burde vært langt mer kritiske.

Meningsmålingene viktigst

Kommentator Mathias Fischer i Bergens Tidende har fulgt den amerikanske valgkampen tett, og har publisert kommentaren «Hva nå, verden?» i morgentimene. Han mener mediene har sviktet i valgkampen.

– Den måten det amerikanske offentlige ordskiftet skjer på, er farlig. Først tok ikke amerikanske medier Donald Trumps kandidatur på alvor, og da de tok ham på alvor så aksepterte de uttalelsene han kom med. Han ble løftet opp på en merkelig måte, og har fått sluppet unna på det som pressen burde gjøre, sier Fischer.

Han mener flere årsaksfaktorer har sammenheng, som at det offentlige ordskiftet også har bidratt til frustrasjonene blant de deler av befolkningen som har stemt på Trump. Og også han er kritisk til medienes omfattende bruk av meningsmålinger. Kommentatoren sier mediene er blitt opphengt av å bruke meningsmålinger i lang tid før valget faktisk skal skje.

– Det er som om meningsmålingene i seg selv er det viktigste.

Nate Silvers nettsted fivethirtyeight.com var blant de som ga Hillary Clinton 71,4 prosent sjanse til å vinne så sent som i 18.33-tiden norsk tid tirsdag kveld. Fischer mener Silver likevel har truffet bedre enn mange andre meningsmålinger, og at over 70 prosents sjanse fortsatt ga Trump nær 1/3 sjanse til å vinne.

– Nate Silver hadde selv tre mulige scenarioer før valget. At Clinton ville få en knallseier, at Clinton ville få en seier på linje med målingene, og at Trump kunne få en smal seeiere. Nå vant kanskje Trump litt mer enn det, men 538 har vært mer konservative enn andre.