Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Sommeren 2015 startet Utdanning arbeidet med saken om overgrepsdømte lærere, som fikk stor oppmerksomhet i norsk presse og nå kjemper om Skup-pris.
FAKTA OM SONJA HOLTERMAN
Holterman har studert kriminologi, sosiologi og statsvitenskap på Universitet i Oslo, og radiojournalistikk ved Høgskolen i Volda.
Hun har vært nyhetsoppleser i NRK Dagsnytt, reporter i Dagsrevyen- og Redaksjon 21.
I åtte år var hun nyhetsreporter i Dagbladet.
Hun har gitt ut to kriminalromaner. Nå jobber hun som journalist i fagbladet Utdanning.
(Kilde: Wikipedia og Juritzen Forlag).
Det begynte med en idé om å lage en sak på kriminelle lærere. Da journalist Sonja Holterman sjekket nærmere på hva lærere ofte dømmes for oppdaget hun at det var overraskende mange tilfeller av seksuelle overgrep. Dermed ble dette den røde tråden i prosjektet som skulle ta nesten to år.
Holterman tok utgangspunkt i dommer fra 2010. Hun oppdaget raskt at det ikke gikk å få utlevert dommene direkte fra tingretten og søkte derfor domstoladministrasjonen. Her kunne de ikke kategorisere ut lærere, men hun kunne få alle overgrepsdommene. Trodde hun. Men hun fikk avslag.
Måtte google
Derfor startet hun arbeidet med å lage statistikken selv. Hun googlet overgrepssaker, leste lokalaviser, sjekket Facebook-sider og søkte i Retriever for å samle nok informasjon om hver sak til å hente ut dommene i tingretten.
Hun har gått gjennom 74 saker - 62 dommer. Noen av dommene var nemlig anket.
Midt i arbeidet med dette kom TV 2 med sak om alle overgrepssakene fra 2015. De hadde fått utlevert dommene fra domstoladministasjonen, forklarer Holterman. TV 2 hadde ikke utgangspunkt i lærerne, så Holterman fortsatte arbeidet.
– Det er utfordringene å jobbe med en sak over så lang tid, sier hun.
Holterman jobbet med å grave i denne saken, parallelt med at hun og en researcher fortsatte å hente ut alle dommene fra 2010.
– Det som var interessant med den ene saken, var at han hadde fått fortsette i skolesystemet så lang tid etter han innrømte å ha forgrepet seg på barn, forklarer hun.
Holterman tok kontakt med bistandsadvokaten i den aktuelle saken, men hun hadde det travelt. Mange av de involverte hadde sett seg ferdig med «overgrepssaken i Tysvær».
Reiste til Tysvær
Holterman fikk til slutt kontakt med gjerningsmannen som stilte til intervju. Faksimile: Utdanning.
Holterman reiste til Tysvær. Herfra tok hun en ny telefon til bistandsadvokaten som satte journalisten i kontakt med et av lærerens offere, Fredrik.
Holterman hadde flere møter med Fredrik. Han hadde ikke bestemt seg for om han ville la seg intervjue.
– Det hadde blitt en sak uansett, med utgangspunkt i dommene. Men det hjalp selvfølgelig at Fredrik ville la seg intervjue. Han dvelte litt over å stå fram med navn og bilde, og landet på at han ønsket å være anonym, forklarer Utdanning-journalisten.
I den opprinnelige saken fra Haugesunds Avis sto det om en attest læreren hadde fått fra skolen. Den ville Holterman ha tak i. Hun tok kontakt med gamle politikilder fra hun jobbet som krimjournalist i Dagbladet, men de kunne ikke hjelpe. Hun søkte dermed innsyn hos politiet for å få ut saksdokumentene. Ikke lenge etter ble hun oppringt av aktor i saken med informasjon om når og hvor de kunne hente dokumentene.
Annonse
Jakten på attesten
Men lærerens attest var ikke blant politiets dokumenter. Den fikk hun først vite at lå hos lensmannen i Tysvær og han vil ikke gi den ut. Utdanning sendte en ny søknad til Haugaland politidistrikt om innsyn i også denne saksmappen, og fikk det.
Holterman skrev saken parallelt som hun gjorde intervjuer med partene i saken. Alle kildene fikk sitatsjekker underveis. Og hun måtte passe på hva hun kunne gi ut av informasjon. De involverte ønsket mer informasjon, men hun oppga kun det som skulle med i saken.
– Vi måtte ta vår del av ansvaret i en så sensitiv sak. Bare fordi vi satt på informasjon, kunne vi ikke spre den rundt. Vi avtalte for eksempel på forhånd i redaksjonen at vi ikke skulle publisere overgrepsbilder (sensurert, selvfølgelig) eller detaljer.
Intervjuet gjerningsmannen
Holterman forsøkte tidlig å komme i kontakt med gjerningsmannens advokat, men han ønsket ikke å bidra til saken og sa nei, både til å uttale seg og til å formidle kontakt med overgriperen. Da arbeidet med artikkelen nærmet seg slutten hastet det med å få tak i overgriperen. Det var viktig at han fikk mulighet til å uttale seg, og at han ble informert om at Utdanning skrev om overgrepene.
«Jeg skjønte at ingen kom til å hjelpe meg» sier Fredrik til Holterman. Faksimile: Utdanning.
Hun forsøkte deretter å få hjelp av lærerens prest og rektor på skolen han hadde jobbet. Ingen ønsket å sette henne i kontakt. Hun måtte derfor ta kontakt med gjerningsmannen direkte.
Etter gjentatte forsøk på telefon og ringeklokke, oppnådde hun kontakt på SMS. De tekstet litt fram og tilbake, og ble enige om et uformelt møte. Dette møtet endte som et intervju. Læreren ville gi sin side av saken.
– Jeg synes det var veldig modig gjort av ham, sier hun.
Fagpresse en fordel
Nå skal Holterman følge opp statistikken på dømte lærere i tiden framover.
– I begynnelsen av arbeidet med denne saken ble jeg ofte kvalm og lei meg, men etter hvert skjønte jeg at jeg ikke kunne ta alt innover meg, sier hun.
Holterman forteller at det har vært krevende å jobbe med overgrepsmaterialet og kildene alene. Selv om hun har fått hjelp av researchere, fotograf og andre journalister mot slutten, har hun først og fremst fulgt saken på egen hånd.
– Jeg tror det hadde vært enklere om vi var flere, sier hun, og presiserer:
– I denne saken har det vært en fordel for meg at jeg jobbet i fagpressen. Jeg skjønte på flere kilder at jeg ikke hadde fått tilgang på materialet like lett om jeg fortsatt jobbet i Dagbladet.
Holterman gikk gjennom 74 saker om lærere som forgriper seg på barn. Faksimile: Utdanning.
