Pål Refsdal mener det er en fare for utenriksdekningen når journalister i Norge ikke er kritiske i valg av kilder når de oversetter utenlandske medier. Her fra pressekonferansen i Arendal etter sin løslatelse etter han ble kidnappet i Afghanistan. Foto: Sondre Sten Holvik
Pål Refsdal mener det er en fare for utenriksdekningen når journalister i Norge ikke er kritiske i valg av kilder når de oversetter utenlandske medier. Her fra pressekonferansen i Arendal etter sin løslatelse etter han ble kidnappet i Afghanistan. Foto: Sondre Sten Holvik

Dagbladet, brødovner & kildekritikk

KOMMENTAR:Den største faren for norsk utenriksdekning er journalister som koker sammen utenrikssaker basert på én – ofte fullstendig upålitelig – kilde.

Publisert Sist oppdatert

For noen uker siden kunne vi følge en minidebatt på journalisten.no etter Anders Sømme Hammers oppgjør med norsk utenriksjournalistikk. Selvsagt kunne mye mer vært sagt om utenriksmedarbeidere som ikke forlater hotellet eller paradokset i at en VG-journalist beskylder frilanseren for å ha et altfor stort selvbilde. Men som Dagbladet så utmerket demonstrerte i forrige uke er ikke hotellromsjournalistikken den største faren mot norsk utenriksdekning. Den største faren utgjør derimot de journalister som sitter foran PC-skjermen i Norge og koker sammen utenrikssaker basert på én – ofte fullstendig upålitelig – kilde.

– 80 sivile henrettet av islamister i Syria, står det i Dagbladets overskrift. På en dag de fleste medier rapporterte om omfattende flyangrep mot byen Aleppo, der mer enn 70 sivile ble bekreftet drept, velger Dagbladet å omtale en grufull massakre begått av «islamister».

- Det verste de gjorde var å bake folk levende i brødovner når disse folkene kom for å handle, siterer avisen en mann med navnet al-Said. – Vi venter på at syriske tropper skal komme og redde oss fra terroristene, som har kommet fra andre land.

Så, hva var Dagbladets kilde eller kilder i denne bakt-i-brødovner storyen? Journalisten har ikke selv snakket med «al-Said», men hentet sitatene fra den russiske tv-kanalen RT. Kanalen, som for øvrig er finansiert av den russiske stat, har en sterk regimevennlig profil i Syrias borgerkrig og ga blant annet bred dekning til påstandene om at det var opprørerne – ikke regimet – som brukte raketter med nervegass mot et dusin forskjellige drabantbyer utenfor Damaskus i august. Fordi RT er statlig finansiert kan det også være verd å nevne at Russland er en av Assads nærmeste allierte og at landet rangerer på 148. plass på RSFs indeks over pressefrihet, bak land som Kongo, Etiopia og Zimbabwe.

Som en frilanser med mange reiser til verdens konfliktområder bak meg, kan det enkelte ganger være både trist og underholdende å lese utenrikssakene i norske medier. I løpet av krigen i Afghanistan har eksempelvis Talibans ugjerninger mottatt bred dekning. Problemet er bare at altfor ofte har den eneste kilden vært vestlige militære styrker eller afghanske myndigheter, altså Talibans fiender.

Uttrykket «sannheten er krigens første offer» er like aktuelt i dag som da den amerikanske senatoren Hiram W Johnson sa det for nesten hundre år siden. Slik er det bare. I krig lyver alle parter. Derfor må utenriksmedarbeideren foran sin PC-skjerm enkelte ganger ta konsekvensen, utøve kildekritikk og skrote noe som kunne ha blitt en saftig story.

Powered by Labrador CMS