Per Valebrokk, Kjersti Løken Stavrum og Mimir Kristjánsson utvekslet både faglige og kuriøse poenger om norske mediers Hellas-dekning. Foto: Bjørn Åge Mossin
Per Valebrokk, Kjersti Løken Stavrum og Mimir Kristjánsson utvekslet både faglige og kuriøse poenger om norske mediers Hellas-dekning. Foto: Bjørn Åge Mossin

Skarp debatt om Hellas-dekningen

ARENDAL (Journalisten): - Unødig repeterende valg av kilder, sa pressegeneralen mens Klassekampen og E24 kranglet om hvorvidt den greske statsministeren er en landsbyidiot.

Publisert Sist oppdatert

Potensialet for pressefaglig munnhoggeri var absolutt til stede under Arendalsuka torsdag kveld, da Klassekampen inviterte til meningsutveksling om norske mediers dekning av krisa i Hellas. I sommer haglet meningene blant engasjerte pressefolk i sosiale medier, da frontene var som steilest mellom den greske regjeringen og EU.

Klassekampen fyrte opp i invitasjonen: «Beskyldningene og karakteristikken har sittet løst, fra den late grekeren, til Merkel som et hevntørstig maktmenneske».

Etter en solrik dag ved bryggekanten trakk 40-50 personer inn på kafé Barrique et steinkast fra Pollen torsdag kveld. I panelet deltok generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund, nyhetssjef Mímir Kristjánsson i Klassekampen og redaktør Per Valebrokk i E24. Ordstyrer var Mari Skurdal, redaksjonssjef og featureredaktør i Klassekampen.

Landsbyidiot?

Kristjánsson var svært kritisk mot en del av Valebrokks kommentarartikler om Hellas. Under debatten ble E24-redaktøren spurt om han virkelig mener at Hellas’ statsminister Alexis Tsipras er en blanding av komiske Ali og en bablende landsbyidiot?

- Nei, men jeg har skrevet at han kunne minne om det, svarte han til humring i salen.

Det Valebrokk skrev om Tsipras i en kommentar 29. juni var følgende:

«Hans krumspring den seneste siden er ikke bare uansvarlig. Han minner mest om en krysning mellom Saddam Husseins propagandamann «Komiske Ali» og en bablende landsbyidiot som har mistet helt taket på realitetene rundt ham».

Sterke meninger

I sommer var enkelte pressefolk svært aktive på sosiale medier, med temmelig motsatt syn på hva som er best for Hellas. VG-kommentator Hans Petter Sjøli formidlet en del spissformulerte oppfatninger, som eksempelvis at veien for Hellas ut av uføret ikke går via «politisk-økonomisk alkymi kokt sammen på norsk isolasjonsvenstreside».

På motsatt side fant vi blant annet Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen, som representant for de sterkt EU-kritiske debattantene: «Nå nekter Europgruppen Hellas å avholde en folkeavstemming, ved å kreve innfrielse innen tirsdag kveld. For en gjeng!», lød en av hans mange kommentarer på Facebook i sommer.

Sjeføkonomer til besvær

Andre har etterlyst intervjuer med andre enn norske sjeføkonomer om det pågående dramaet i Hellas.

Det samme ga Valebrokk uttrykk for i debatten.

Dekningen også virkelig vist oss verdien av presse-mangfold

- Den største svakheten er at det er for lettvint å ringe våre egne folk, det vil si norske sjeføkonomer. Hadde vi ringt greske økonomer ville vi fått langt friskere uttalelser.

Stavrum fortalte at hun har lest svært mye om Hellas i sommer, både norske og utenlandske medier. En av hennes hovedkonklusjoner er at dekningen har demonstrert at det er vanskelig å skille mellom meninger og informasjon.

- Men dermed har dekningen også virkelig vist oss verdien av pressemangfold, sa hun.

Politisk slagside

Valebrokk mener det er politisk slagside i enhver form for journalistikk. I debatten la han ikke skjul på sin kritiske holdning til greske politikere som ikke har gjennomført de avtalte reformene.

- I E24 er slagsiden basert på økonomi. Jeg tror de fleste i min redaksjon er enig i at Hellas har styrt økonomien dårlig. Men jeg mener samtidig at vi har vært flinke til å få fram et mangfold i journalistikken, også om hvordan situasjonen oppleves av den greske befolkningen.

Kristjánsson var raus nok til å gi ros til Dagens Næringsliv for en bred og god Hellas-dekning.

Men man har også ansvar for sin egen slagside

- Men man har også ansvar for sin egen slagside. Det var overraskende for meg å se hvor tydelig den ideologiske kloen kom til syne i andre aviser enn Klassekampen, som DN, E24 og Aftenposten. Vi kunne tydelig lese motvilje mot Syriza og den greske regjeringen fra kommentarplass og inn i den redaksjonelle vinklingen.

Han la til at at begeistringen for EU, og bitterheten over at Norge ikke er med, også har spilt inn i en del redaksjoners dekning av Hellas-krisen. Samtidig understreket Kristjánsson at han generelt for at mediene skal ha mene sterke ting.

I lys av poenget om slagside erkjente nyhetssjefen at det ikke var tilfeldig at Klassekampen publiserte to dobbeltsider om Island mens han selv styrte redaksjonen i sjefredaktørens fravær i sommer.

Relevans og kvalitet

Basert på sine Hellas-studier i sommer minnet Stavrum om at redaksjonene uansett har et ansvar for at innholdet blir relevant, holder god kvalitet og er dekkende.

Norske mediers kildevalg er unødig repeterende og lite originale

- Norske mediers kildevalg er unødig repeterende og lite originale. Redaksjonene er lite villige til å vise kildekritikken sin overfor leserne, ved å forklare hva en kilde står for og eksempelvis nevne at «Han har tatt feil før».

Valebrokk mener mediene her hjemme har en forunderlig tendens til å vurdere situasjonen ut fra de kortene som ligger på bordet, og ikke ut fra kortene i resten av stokken. Et av de store spørsmålene er om Hellas egentlig burde være med i eurosonen, mener han.

Norsk ferieland

- Hellas er et av våre nærmeste ferieland. Derfor er det ikke helt tilfeldig at dekningen i norske medier er så omfattende, sa Stavrum.

Både hun og Kristjánsson pekte at Hellas-ferierende har erfaringer fra og oppfatninger om forholdene i landet.

Valebrokk serverte en av kveldens mest populære uttalelser i form av dette ordspillet:

- Jeg var på ferie i Hellas i fjor og var svært overrasket over hvor høyrøstede de såkalte sirissene var. De holdt et svare leven og forstyrret nattesøvnen.

Valebrokks økonomi- og markedsorienterte grunnsyn og Klassekampens venstreorienterte ideologi lot seg som ventet ikke forene i noen form for samlet konklusjon om Hellas-situasjonen. Derimot var de tre paneldeltakerne enige om behovet for å skjerpe en del presseetiske prinsipper i dekningen.