UDI opplever enorm pågang fra journalister

Antallet asylsøkere som søker tilflukt i Norge har eksplodert etter sommeren. 4.904 asylsøkere kom til Norge i september, viser statistikk Utlendingsdirektoratet (UDI) offentliggjorde mandag ettermiddag. Det er nesten fire ganger så mange som i september i fjor og mer enn en dobling av antallet asylsøkere fra august. Hittil i år har det kommet 13.246 asylsøkere, de fleste av dem fra Syria og Afghanistan. 

Den voldsomme pågangen presser mottaksapparatet til det ytterste. Mediene er naturlig nok svært opptatt av flyktningtragedien i Midtøsten og det store antallet asylsøkere som kommer til Norge og andre europeiske land. Dermed settes også UDIs presseavdeling under stort press.

– Enom interesse

– Vi opplever en enorm interesse fra journalister om dagen. Pressevakta har den siste måneden mottatt mer enn fem ganger så mange henvendelser som vanlig i snitt per dag. Vi har om lag 40, opp mot 50 slike mediehenvendelser per dag nå for tiden. Kommunikasjonsrådgiverne i pressegruppen har lagt vekk nesten alle andre arbeidsoppgaver, og vi har styrket håndteringen av henvendelser fra én til tre personer. Fra slutten av oktober får vi inn enda en person i gruppen, sier assisterende kommunikasjonsdirektør Håkon Fenstad til Journalisten.no.

Han forteller at UDI har sett en tendens fra august hvor riksmediene først hadde søkelyset på den internasjonale og europeiske situasjonen. I begynnelsen av september, da UDI la fram månedstallene for august, fikk de mer interesse for Norge og det store antallet asylsøkere som kommer hit.

– Nå har vi stor pågang av regionale og lokale medier som er interessert i hva som skjer i deres lokalsamfunn med opprettelse av nye mottak. Dette er en kjent utvikling, som vi var forberedt på.

Jobber opp mot maks

– Hvordan vil du beskrive kapasiteten hos presseavdelingen nå?

– Vi jobber opp mot maks. Alle presserådgiverne gjør en kjempejobb. Vi ser at journalistene i riksmediene og en del regionaviser kan fagområdet vårt veldig godt. De har vi jevnlig kontakt med gjennom hele året. Vi har et godt rykte blant dem på å svare raskt og utfyllende.

Dette illustrerer Fenstad ved å vise til en erfaren journalist som nylig ga dem tilbakemelding om at UDIs presseavdeling er hennes favoritt.

– Når det gjelder lokaljournalister som ikke har jobbet med vårt fagfelt tidligere, skjønner jeg at de har mindre oversikt over feltet, de ulike statlige aktørene og gangen i en asylprosess. Da opplever vi av og til at journalistene ikke forstår at dette er mennesker som er i en svært sårbar situasjon og som har krav på fullt personvern hvis de selv ikke gir samtykke til å stille opp.

Les også: Informasjon fra UDI om asylsituasjonen, med statistikk og svar på ofte stilte spørsmål her

Har ventet i dager

En journalist i en større redaksjon forteller til Journalisten.no at han i det siste har opplevd å vente i flere dager på svar fra UDIs presseavdeling. Fenstad sier at UDI fortsatt har som mål å kvittere ut alle mediehenvendelser samme dag.

– Men det er klart at noen flere må vente på utfyllende svar. Hvis det er mer omfattende spørsmål eller de kommer sent på dagen, har de fleste forståelse for at det kan ta litt lengre tid. Et annet moment er at UDIs fagavdelinger har stort påtrykk, så deres kapasitet til å finne fram fakta og stille opp til intervju, er mer begrenset nå enn tidligere.

– Hva gjør UDI for å tilrettelegge for medier som ønsker å besøke asylmottak og intervjue asylsøkere og ansatte?

– UDI har som linje at mediene kan besøke våre ordinære mottak, men det er opp til mottakslederen når det passer. Det er også opp til de ansatte og beboerne om de vil snakke med journalister. Vi er mer restriktive når det gjelder de nyopprettede mottakene og helt nyankomne asylsøkere, fordi de må få tid og ro til å gjøre jobben sin og til å ta vare på de nyankomne asylsøkerne.

Absolutt personvern

På spørsmål om hvilke hensyn mediene selv må være forberedt på å ta i forbindelse med slike besøk svarer Fenstad:

– Det er primært to forhold. Det ene er at asylsøkere og beboere i mottak har krav på absolutt personvern. Så de må gi opplyst samtykke før et eventuelt intervju. Det vil si at de må være klar over hva de svarer ja til og mulige konsekvenser av spredning av saken deres over internett. Det andre er at et asylmottak er deres hjem, hvor de har krav på privatliv.

Fenstad viser til en egen nettside som UDI henviser til når journalister ønsker å besøke et asylmottak og intervjue beboere og ansatte:

Mediebesøk i asylmottak

Skjermer mindreårige

Der heter det at UDI ønsker størst mulig åpenhet om utlendingsforvaltningen i Norge, og at dette gjelder også leveforhold i, og driften av, mottak.

UDI understreker at mediene plikter å ta hensyn ved eksponering av mindreårige. Ifølge Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 skal redaksjonene ta hensyn til konsekvenser av medieomtale.

UDIs utgangspunkt er at mindreårige skal skjermes for unødig og uheldig medieeksponering. Etaten minner om at for mindreårige er det også slik at de selv ikke kan ventes å være fullt ut klar over virkningen av sin egen deltagelse i et medieoppslag.

Vær Varsom-plakatens punkt 3.9 understreker at journalister må vise særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser.

Barn har ytringsfrihet, noe som også innebærer en rett til å uttale seg til mediene. Men det skal kun skje etter eget ønske, poengterer UDI. For mindreårige er det foreldre eller eventuelt verge som skal gi det formelle samtykket til en slik eksponering.