NRK håper utviklingsmetode skal skape nye «Skam»

NRK-suksessen «Skam», som ble avsluttet lørdag, ble til som et resultat av et tidlig samarbeid mellom NRK P3 og NRK Super.

Det var nemlig etter NRK Super-serien «Jenter», som Skam-skaper Julie Andem lagde de fire første sesongene av, at NRK ville lage noe for en eldre målgruppe. NRK Super jobber med målgrupper opp til 13 år, mens P3 jobber mest fra 18 år.

Dermed kom «Skam» til for å nå de i alderen i midten.

NRK jobber etter den såkalte NABC-metodikken (Needs/Approach/Benefit/Competition) når de utvikler nytt innhold. Det betyr at de gjør brukerintervjuer og research med målgruppa for å finne hvilke behov de skal dekke og hvordan å dekke dem.

– NRK jobber etter en strategi som er så tydelig som den kan være. Vi skal produsere norsk innhold for våre brukere. Hver avdeling i NRK ser på hvordan de kan møte strategien på best mulig måte, sier utviklingssjef Ivar Ragne Jenssen.

Utvikler til «Skam»-publikummet

Utviklingsavdeligen består av ti fulltidsansatte. Jenssen forklarer at som følge av at bransjen er endret, utvikler de nå innhold som et medieprosjekt - og ikke tilpasset kun TV eller radio som de gjorde tidligere. 

Jenssen vil gjerne si at NRK er verdens beste på å tilpasse innhold til en ung målgruppe, men han presiserer at de aldri kan bli gode nok. 

– Vi må vite hva unger er opptatt av for å lage noe til dem. NRK Super er utrolig flinke til dette, så vi må videreføre deres tenking. 

Han forteller også at de samarbeider med NRKs egen analyseavdeling, som sender ut brukerundersøkelser og snakker med folk for å bli kjent med brukerne. Det har vært helt nødvendig i utviklingsarbeidet.

– «Skam» gikk jo veldig bra. Det er vel én gang i livet at man opplever det. Vi utvikler flere serier nå som skal møte det samme publikummet. Å spre innhold der brukerne er, går aldri av moten. Vi må kjenne plattformene. 

Les også: Forsker mener amerikansk TV er bedre på mangfold enn norsk TV

Slik blir innholdet til

Det er redaktørene i hver NRK-avdeling som kommer med oppgaver til utviklingsavdelingen om for eksempel hvilken målgruppe de trenger innhold for. Da settes seks personer i en workshop, fire fra en avdeling, samt to eksterne eller fra andre deler av NRK, for å komme opp med ideer om hvordan å løse oppgaven. Disse workshoppene kan gjerne gå over to dager. I løpet av ett år har utviklingsavdelingen i NRK mellom 250 og 300 slike workshops, forklarer utviklingssjefen.

Er ideen god nok jobber utviklingsavdelingen videre med å få laget en pilot, og bestemmer hvilken plattform innholdet egner seg best for, og eventuelt om de skal hente inn en ekstern produsent. Jenssen forklarer at det har vært svært viktig for NRK å ha et godt forhold til eksternbransjen. 

– De store konkurrentene er jo ikke TV 2 eller TVNorge, men de store, tunge, internasjonale selskapene som går på det norske markedet, sier han.

Men ikke alt ender som et ferdig produkt. Ifølge Jenssen er det kun 1/3 av det som utvikles i NRK som til slutt publiseres. 

Les også: NRK tjener skammelig lite på suksessen «Skam»