NTBs Magnus Aabech har utviklet valgroboten. Foto: NTB

Robot lager resultatsaker for NTB valgkvelden

NTBs robotjournalist tar steget fra fotball til politikk. Valgkvelden vil roboten fortløpende produsere saker om statusen i hvert enkelt fylke. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Flere meldinger raskere på linjene. Det er målet når NTBs robotjournalist for første gang skal være med å dekke et stortingsvalg for nyhetsbyrået.

– Roboten bidrar til at vi frigjør ressurser til å produsere kvalitetsjournalistikk. Jeg ser ikke for meg at roboten vil bli i stand til å intervjue mennesker. Det skjer i hvert fall ikke i min tid, sier NTBs administrerende direktør og sjefredaktør Mads Yngve Storvik.

Skal innom journalist

Valgroboten skal i løpet av valgkvelden og natten fortløpende produsere korte statusoppdateringer fra hvert enkelt fylke. Sakene vil bli vinklet på største parti, største endring eller endring i mandatfordeling. Og når riktige data blir matet inn, er også resultatet garantert feilfritt.

I motsetning til fotballroboten, som siden mai i fjor har publisert korte referater direkte i NTBs nyhetstjeneste, vil valgsakene fra roboten gå veien om en rutinert journalist.

– I et valg må du se ting i sammenheng og sette tingene inn i det store bildet. Derfor har vi lagt inn et mellomledd, sier Storvik.

Saker med dybde

NTBs nyhetsutvikler Magnus Aabech har vært ansvarlig for å utvikle valgroboten.

– En ting er at vi kan produsere mange flere resultatsaker fra hvert enkelt fylke, raskere og helt feilfritt, med færre ressurser enn ved tidligere valg. Men samtidig skal vi som før skrive saker rundt valget med dybde, innsikt og poenger som bare en levende journalist kan få til, understreker han.

Aabech forteller at journalister og utviklere har samarbeidet om prosjektet.

– Det har vært både morsomt og lærerikt. Journalistene har lært seg å kode. Prosjektet bidrar dermed også til intern kompetanseheving, sier han.

Eksempel på melding

Et nyhetsmelding fra roboten på valgkvelden kan se slik ut, vel å merke basert på et konstruert eksempel fra flere hundre prøvekjøringer der tenkte valgresultat blir simulert og matet inn i roboten:

«Vest-Agder: Fremskrittspartiet med stor tilbakegang – mister likevel ingen mandater

Fremskrittspartiet (11,8 prosent) går ifølge prognosen mest tilbake i oppslutning fra stortingsvalget i 2013 (-6,5 prosentpoeng) etter at 91 prosent av stemmene er opptelt. Partiet mister likevel ingen mandater og får nå ett mandat.

Arbeiderpartiet får flest stemmer med en oppslutning på 25,7 prosent (fram 1,9 prosentpoeng), som gir to mandater (uendret).

Høyre får nest flest stemmer med en oppslutning på 22,7 prosent, en tilbakegang på 4,7 prosentpoeng, som gir ett mandat (tilbake ett).

Tredje største parti i Vest-Agder er Kristelig Folkeparti med en oppslutning på 17,2 prosent. Det er en framgang på 3,3 prosentpoeng.

Det siste mandatet går til Gisle Meininger Saudland fra Fremskrittspartiet, mens Venstre ligger inne med utjevningsmandatet i Vest-Agder.

Mandatfordeling: Ap 2 (uendret), KrF 1 (uendret), V 1 (+1), H 1 (-1), Frp 1 (uendret).»


 

Powered by Labrador CMS