– Bedre enn sitt rykte

Regionavisene ga velgerne overraskende god informasjon i fjorårets valgkamp, ifølge masteroppgave. Det var verre med løssalgsavisene.

“Norske aviser – bedre enn sitt rykte?” lyder tittelen på masteroppgaven Thea Bakke Husom i vår leverte til Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Spørsmålet besvarer hun slik:

– Det kan virke slik, med visse unntak. Regionavisene jeg undersøkte omtalte politiske saker og partier relativt bredt og med dybde, mens løssalgsavisene i analysen bidro med et svakere informasjonsgrunnlag overfor leserne og velgerne.

Sju store aviser

Masteroppgaven presenterer en analyse av dekningen av stortingsvalgkampen 2013 i sju av landets største og viktigste papiraviser: regionavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Nordlys, samt løssalgsavisene VG og Dagbladet.

Men professor og valgforsker Bernt Aardal som veileder studerte Husom i alt 951 artikler i avisene. Hun ble overrasket over hvor godt de formidlet politiske temaer. Blant annet viser masteroppgaven - ved hjelp av empiriske målemetoder og Husoms tolkninger - hvor mye av innholdet i avisartiklene som tok for seg det politiske spillet, og hvor stor andel som dreide seg om politikkens substans. I den siste kategorien betegner Husom ni av ti artikler som “grundige”.

Forbedring

Husom mener å se en ikke uvesentlig forbedring, sett i forhold til medienes noe frynsete rykte fra tidligere valgkamper. Hennes funn tyder på at avisene, spesielt regionavisene, inneholder mer informasjon om politikk og mindre oppmerksomhet rundt det politiske spillet og politikerablegøyer enn før.

I oppgaven viser Husom til undersøkelser i 2001 og 2005 som avdekket en betydelig høyere andel av spill i mediene (60 prosent), enn det hun fant i sitt eget materiale (39 prosent). Undersøkelsene er ikke direkte sammenliknbare, men Husom mener det er grunnlag for å si at utviklingen i alle fall ikke ser ut til å ha har beveget seg mot mer fokus på spill.

VG og Dagbladet trekker imidlertid andelen med spill betydelig opp i totaloversikten. De to løssalgsavisene hadde en klar dekning i favør av spill, henholdsvis 61 og 57 prosent.

Abonnementsavisene valgte en større grad av fokus på den politiske substansen i sin valgkampdekning. Aftenposten og Nordlys hadde relativt minst fokus på spill, henholdsvis 28 og 29 prosent av artiklene.

Digital konkurranse

Totalt sett konkluderer derfor Husom slik i oppgaven:

“Utviklingen ser heller ut til å ha gått i retning av mer substans”.

Hun oppfatter at denne utviklingen henger sammen med at de tradisjonelle mediene har fått økt konkurranse fra nettaviser og sosiale medier. Dermed blir valgkampene mer fragmenterte, slik at debattene foregår på flere arenaer.

“Valgkampen i 2013 hadde klare tendenser til sterk fragmentering. Nettavisene var tidlig ute med å publisere nyheter og politikerne fikk ytre seg direkte til velgerne gjennom blant annet Twitter og Facebook, til og med på YouTube (jf. Stoltenbergs taxistunt). Parallelt med at debattene ble vist på TV, gikk den politiske debatten sin gang på sosiale medier”, skriver Husom i oppgaven.

Hennes analyse er at de tradisjonelle mediene dermed har mistet noe av sin tidligere suverene rolle til nye, internettbaserte kanaler. Det kan innebære en forskyvning av innholdet i papiravisene.

Velferdstemaer

De viktigste velferdssakene for velgerne ble også satt oftest på dagsorden av avisene under fjorårets valgkamp. 11 prosent av de 951 artiklene hadde helse og omsorg som tema. Samme score fikk justissaker, skole og samferdsel. Et mye debattert tema som miljø og klima kom imidlertid langt i bakleksa i avisene, med kun 4 prosent.

I tillegg til informasjonsbredde tok Husom også for seg grundighet og dybde i avisenes valgdekning. Oppsummeringen av funnene er ikke spesielt overraskende: Når man ser bort fra artiklene som handlet om det politiske spillet, er konklusjonen at abonnementsavisene hadde en større grad av grundig redegjørelse av politikken enn løssalgsavisene. Nordlys er plassert midt i mellom, ifølge Husoms analyse.

“Svært grundig”

Hun vurderer nesten 50 prosent av avisenes omtale om sak og partier som svært grundig. Samlet er 89 prosent av dekningen på tvers av avisene dekket nokså grundig eller svært grundig.

“Avisenes dekning er med andre ord preget av god informasjonsdybde”, oppsummerer Husom og poengterer at en bred og dyp politisk saksdekning er positivt i et demokratisk perspektiv.

Ikke bare positivt

Men ikke alle funn er av det positive slaget, ifølge masteroppgaven.

– De typiske velferdssakene, som helse og skole, gikk igjen i valgkampdekningen. Jeg ville trodd at klima og miljø ville fått en bedre dekning, med det store fokuset på dette temaområdet. Dessuten fikk de mindre politiske partiene mindre - men gjenomgående grundigere - dekning enn de større partiene.

– Hvilken vurdering fikk du av masteroppgaven din?

– Jeg fikk en sterk B. Sensorene hadde ingenting negativt å si om selve analysen, men mente jeg burde drøftet fordeler og ulemper og ulike implikasjoner av medienes og journalistenes makt litt mer.