Espen Teigen er politisk rådgiver for Sylvi Listhaug. Foto: Lars Akerhaug
Espen Teigen er politisk rådgiver for Sylvi Listhaug. Foto: Lars Akerhaug

Espen Teigen mener det er viktig at politikerne og mediene spiller på lag

Han vil ikke nedprioritere mediene under valgkampen, men opprettholde en balanse mellom det sosiale og det tradisjonelle.

Publisert Sist oppdatert

Politisk rådgiver Espen Teigen for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug mener mediene og politikerne må spille på lag.

I kveld er han med på en debatt i regi av Oslo Journalistklubb med navnet «Blir mediene forbikjørt?». Der skal det diskuteres hva det betyr for den kommende valgkampen at politikerne vil redigere og skrive om seg selv, for seg selv. 

Les også: Espen Teigen driter i om noen mener Sylvi Listhaug bryter ned den offentlige samtalen

Teigen på sin side mener ikke mediene blir forbikjørt. Om de blir det er det for at de ikke anerkjenner realiteten om mulighetene der ute for direktekommunikasjon. Han mener det er viktig å ikke blåse opp falske nyheter-fenomenet og skape splid mellom mediene og politikerne. For de er avhengige av hverandre. 

Og til tross for at mye finnes i sosiale medier og du kan nå langt ut, er det fortsatt hos de tradisjonelle mediene du får de harde nyhetene, poengterer han. 

I valgkampen forteller Teigen at han og Sylvi Listhaug som vanlig vil svare på spørsmål og selge inn saker til mediene. Men de vil også bruke Facebook. 

– Det er en balanse. Men vi ville aldri nedprioritert mediene. For å nå ut bredt må vi være sosiale og tradisjonelle, sier han. 

Kritisk journalistikk

Direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord vet ikke helt hva Espen Teigen legger i at medier og politikere bør spille på lag, men synes det umiddelbart ikke høres helt greit ut fordi journalistikken først og fremst skal forholde seg kritisk og analytisk til politikken.

–  Men selvsagt er de avhengige av hverandre, politikerne og mediene. Og sosiale medier er avhengige av de tradisjonelle mediene - og omvendt.

Han mener også politikerne og mediene har til felles å opplyse vanlige folk om politikkens saker og innhold.

– Her forstår jeg politikeres frustrasjon over at de viktige sakene av og til drukner i «spillet» som en del medier fortsatt er så fascinert av. 

Ellers kommer Åmås til å vektlegge i kveldens debatt at det er en demokratisk fare hvis norske rikspolitikere i stigende grad nekter å kommentere og svare på kritiske spørsmål fra journalister, men i stedet velger å publisere strømlinjeformede bulletiner og egne meldinger på Facebook-sidene sine. De er nødt til å forholde seg til journalister som offentlighetens representanter.

– Samtidig er det lett å forstå politikeres nødvendige behov for også å kommunisere direkte, gjennom egne kanaler - fordi de har så mange saker å få ut til velgerne, og kampen om dagsorden og oppmerksomhet er så tøff.