Avviser utspill om at journalister ikke kan dekke egne lønnsoppgjør

I et intervju med Dagens Næringsliv mandag uttaler avtroppende sjefredaktør og administrerende direktør i Vårt Land, Helge Simonnes, seg om journalister og habilitet. Uttalelsen kommer på bakgrunn av en kritisk kommentar i DN-saken fra Thomas Spence, som er leder i Norsk Journalistlag, om at Simonnes nektet å la seg intervjue av egne journalister om sin omstridte sluttavtale.

Simonnes mente at både han selv som sjefredaktør og journalistene i Vårt Land - journalistene som følge av en kritisk uttalelse fra redaksjonsklubben - var part i saken og dermed inhabile.

Simonnes benyttet omtalen av saken i DN til å komme med en oppfordring til journalistlagets leder:

– Generelt vil jeg anbefale Thomas Spence og Norsk Journalistlag å tenke gjennom hvordan de skal opptre når deres medlemmer åpenbart er part i en sak. Jeg synes for eksempel det er en uting at det er medlemmer av Norsk Journalistlag som har ansvar for dekning av lønnsoppgjørene mellom arbeidsgiversiden og journalistene. Det gjelder både for aviser og NRK. Oppgjøret berører alle journalister, og de bør dermed holde seg unna redaksjonell dekning i saker der de åpenbart ikke kan anses som uavhengige journalister.

Les Journalistens dekning av Mentor Medier

– Avledningsmanøver

Spence har denne reaksjonen på oppfordringen fra Simonnes:

– Dette virker som et febrilsk forsøk på avledningsmanøver fra Simonnes i forhold til den egentlige saken DN skriver om, om hvordan han opptrer overfor egne journalister i forbindelse med sine pensjons- og sluttbetingelser. Det kan synes som at han har mistillit til deres evne til å behandle kilder som har et annet syn enn avisen. Hvis det er riktig, så kan jeg ikke skjønne hvordan Vårt Land som kristen dagsavis kan intervjue muslimer, ateister og andre. Men jeg er sikker på at journalistene hans mestrer dette profesjonelt hver dag.

Det samme er ifølge Spence tilfelle når det gjelder journalisters habilitet i forhold til å dekke ulike saker. Han viser til at den enkelte journalist og den enkelte redaksjon avklarer slike spørsmål hver dag.

– Vi har de etiske reglene i Vær Varsom-plakaten. Det virker ikke gjennomtenkt hvis Simonnes mener at medlemskap i NJ fratar alle journalistene muligheten til å dekke alle lønnsoppgjør. Hvem skal da gjøre det? Redaktører, uorganiserte eller folk som har glede av lavest mulig lønnstillegg? Eller ingen? Hva hvis pensjon eller arbeidsmiljø blir viktig i et oppgjør? Slike temaer angår også redaktører, uorganiserte og alle andre i bedriftene. Og uorganiserte får jo vanligvis samme lønnstillegg som NJ-medlemmer, uansett.

Hva sier andre bransjeaktører om å la journalister dekke saksområder der de har en egeninteresse?

Mener Simonnes har et poeng, men…

Trygve Aas Olsen, som er fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk og tidligere redaktør av Journalisten, ga i fjor ut boka “Kritisk kulturjournalistikk”. Der skriver han om en laugsmentalitet blant journalistene som etter hans mening går ut over det kritiske blikket på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle, slik den er definert i Vær Varsom-plakatens punkt 1.4. I boka refser Aas Olsen spesielt de avisene som mottar pressestøtte for å dekke ordningen ensidig og ukritisk. 

Aas Olsen mener at Simonnes har et poeng i at klubbleder eller styremedlemmer i Vårt Lands redaksjonsklubb ikke skal intervjue ham om temaet, hvis klubben har engasjert seg i saken.

– Men man må jo finne praktiske løsninger på slike tilfeller, for å ivareta objektiviteten.

Aas Olsen mener det er et felles ønske at journalister skal dekke mediebransjen. De aller fleste journalister er medlemmer av NJ.

– Det ville være meningsløst å lete etter en som ikke er organisert til å dekke saker der journalister kan ha egeninteresse. Det kan tenkes at det er en grunn til at vedkommende ikke er medlem av NJ, og skal man da undersøke den grunnen? Man kan ikke holde på sånn.

Aas Olsen oppfatter at det er innarbeidet en grei forståelse av habilitetsspørsmål i Norge. Han mener at en praktisk løsning på denne typen dilemmaer er at tillitsvalgte journalister er klar over habilitetsspørsmål når de dekker ting som har med egen situasjon eller klubben å gjøre.

Spørsmål om balanse

For å illustrere poenget om balanse forteller Aas Olsen om sin fortid som redaktør av Journalisten og som redaksjonssjef for Etter Børs-seksjonen i Dagens Næringsliv. Han minnes at han og Journalisten-redaksjonen anstrengte seg for å intervjue også arbeidsgiver- og redaktørsiden om lønnsoppgjør og journaliststreik, noe redaksjonen fikk positiv tilbakemelding for fra redaktørhold.

Et annet minne han viser til, er at det skulle færre antall nedbemannede til i mediebransjen for å komme på trykk på Etter Børs-sidene, enn tilfellet var for nedbemanninger i oljebransjen og omtale på DNs næringslivssider.

– Dette betyr imidlertid på ingen måte at journalistene på Etter Børs er partiske. Også der er det selvsagt veldig viktig å ha en balansert dekning. Men vi må huske at Etter Børs er en av de få redaksjonene som dekker mediebransjen fortløpende og med kritisk blikk. Det største problemet er ikke at journalister er medlemmer av NJ, men at få av dem dekker mediebransjen ordentlig. Det er et problem i forhold til kravet i Vær Varsom 1.4 om å holde et kritisk blikk på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Aas Olsen har inntrykk av at journalister flest noen ganger har vanskelig for å skille mellom stort og smått når det gjelder problemer i mediebransjen. Hver journalist som må omskoleres - eller hver vikar som mister jobben - framstår ikke som en så stor katastrofe for resten av verden som det gjør for journalister, mener han.

– Det perspektivet må journalistene ha med seg, sier Aas Olsen.

– Kan være svært krevende

Reidun Kjelling Nybø er fungerende generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Hun understreker at temaet Simonnes tar opp i forhold til habilitet ikke er behandlet av NRs styrende organer.

– For min egen del vil jeg si at det er krevende når det handler om saker som angår oss selv. Journalister kan ha ulike roller og være tett på i mange tilfeller, når mediene skal lage journalistikk om seg selv. Samtidig har vi Vær Varsom 1.4, men det er ikke dette kravet vi er flinkest til å oppfylle som bransje.

Kjelling Nybø mener det var en god og riktig avgjørelse av Simonnes å si at han ikke kan være sjefredaktør når Vårt Land skriver om hans egen sak. Samtidig erkjenner hun at det kan være svært krevende for mange redaksjoner å styre unna journalister og redaktører som har spesielle interesser i en sak som skal dekkes.

– Hva med en liten redaksjon? Jeg har sans for å lete etter de medarbeiderne i en redaksjon som har minst bindinger til en sak, eventuelt at man benytter uavhengige frilansere. Man skal også ha respekt for at enkelte journalister selv føler seg beklemt med å dekke saker der de er tett på personlig. Det viktigste er uansett å være åpen om bindinger hvis de ikke er til å unngå. Det er vi ikke flinke nok til i dag.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din: