Vebjørn Selbekk er blant rådsmedlemmene som langt fra er imponert over dokumentaren. Foto: NRK
Vebjørn Selbekk er blant rådsmedlemmene som langt fra er imponert over dokumentaren. Foto: NRK

Vebjørn Selbekk karakteriserer «Ekkokammeret» som fjortis-Wallraff

Programskaperen er kjent som en subjektiv journalist i målgruppen, svarer P3-redaktør Bjørn Tore Grøtte.

Publisert Sist oppdatert

– Dette er en svak dokumentar og den holder ikke NRK-kvalitet. Jeg synes at hele formen gir assosiasjoner til de langt under 18 år. Det er en fjortis-Wallraff som løper rundt med skjult kamera. Og så handler det om hvor forferdelig han har det. Og ubehaget ved å bli assosiert med Kjetil Rolness og Hege Storhaug, det er merkelig å se på. Det er skuffende av NRK og holder ikke den kvaliteten vi bør regne med, understreket Vebjørn Selbekk under Kringkastingsrådets drøfting av P3-dokumentaren «Ekkokammeret» produsert av Ludvig Løkholm Lewin.

Kringkastingsrådets leder, Per Edgar Kokkvold, gjorde det innledningvis klart at det bare er kommet én eneste klage på dokumentaren.

– Men det er ikke slik at vi bare tar opp saker hvor det er mange klager. Dette er en interessant sak som det har vært stor debatt rundt.

Kjetil Rolness som var invitert til å innlede til debatten sa at også han kunne klage på dokumentaren slik at det ble to klager. Rolness er sterkt kritisk til dokumentaren som er produsert for NRK P3. Han mener NRK har trådt feil i dokumentaren. Utilgivelig mener han det er at de ikke klarer å skille mellom islamisme og islam, eller kritikk av innvandringspolitikk og kritikk av innvandrere, og ikke se forskjell på fakta og fordommer.

Her kan du lese hele innlegget fra Kjetil Rolness.

«Noen av oss er vant til denne sammenblandingen, i form av en stående anklage fra det innvandringspositive laget på sosiale medier. Det man selv oppfatter som innvandringsrealisme og helt nødvendig kritikk av undertrykkende, autoritære ideer og praksiser, blir framstilt som noe høyrevridd, skadelig eller farlig. Noe som vitner om en moralsk defekt ved avsender. Dette er en hersketeknikk. Hos NRK er den et dokumentargrep,» skriver Rolness.

– NRK har ikke akkurat vært på ballen i dekningen av islam, innvandring og flyktningekrisen. Og hva skjer når de først legger ballen til rette, da greier de altså å lage selvmål, sier han til Journalisten.

Valge metoder bevisst

P3-redaktør Bjørn Tore Grøtte svarte i sin innledning med å forklare at dokumentaren ble laget med bakgrunn i at P3 skal gjenspeile ung virkelighet. De har et løfte om å få unge til å tenke, til å le og å gi unge en stemme. P3 skal sette spor i unge folks liv, forklarte Grøtte.

Han la også til at redaksjonen fikk hjelp fra journalist og forfatter Øyvind Strømmen.

– Vi valgte noen metoder og gjøre grep for å følge prosessen fra start til slutt. Når reagerer folk, hvordan reagerer de, og hvordan unngå å bidra til ytterligere radikalisering. Derfor gikk journalisten undercover.

Den legitime kritikken mot islam og innvandring ble gjort i sosiale medier. Mens Lewins hatprat ble gjort i møter med venner og familie slik at deres reaksjoner kunne dokumenteres og det var mulig å se utviklingen i kretsen rundt Lewin.

– Så hvorfor late som? Vi vil se når i prosessen folk reagerte og når de reagerte, det fikk vi med denne fremgangsmåten. Det var først da oss-dem-retorikken ble tatt i bruk at folk begynte å reagere.

Funnene karakteriserer redaktøren som interessante. Som at det kom sterke reaksjoner fra familien, at han mistet venner på Facebook og at han opplevde en annen virkelighet på nett som følge av algoritmen på Facebook.

Kunnskapene de sitter igjen med er at det ikke er lett å stå alene og mene det motsatte av andre. Og at jo mer kontroversielle utspillene ble, jo mer ensom ble han.

– Det er et vanskelig tema å omtale særlig på grunn av begrep. Det er legitimt å islamkritikk men noe annet med islamhat. Det har ikke vært intensjonene å blande de to. Vi ser at også eksperter har vanskeligheter med begrepsbruken.

Utenfor målgruppen

Nestleder i rådet, Kjersti Thorbjørnsrud karakteriserte dokumentaren som interessant, særlig fordi det relaterer til ting hun forsker på. Hun kunne fortelle at folk holder inne med meninger andre ikke identifiserer seg med.

– Jeg vil takke P3-dokumentaren for å vise at det også er slik i noen miljøer i NRK og blant journalister. Jeg tror ham når han opplever å være alene og ensom.

Men ikke alle takket P3. Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk var tidlig kritisk og brukte karakteristikkene gjegitt i begynnelsen av denne artikkelen. Fjortsidokumentaren kom som følge av at P3 har målgruppe 18 til 29 år.

– Vi kan sitte her og mene det vi måtte ønske, men vi er ikke i målgruppen for denne dokumentaren, slo Mette Gundersen fast, men ikke alle ville følge den oppfordringen.

Finn Egil Holm innledet med å si at han i rådssammenheng er P3s fremste forsvarer. Og så har P3 i denne sammenheng valgt å karakterisere «Ekkokammeret» for dokumentar.

– Men det er så langt unna formen man er vant med fra NRK så det går. Det bryter helt med formen. At det er en ung målgruppe setter ikke lavere krav til fakta. Snarere tvert imot. Programkonseptet står til stryk.

– Som rådets ungdomsalibi mener jeg det er en litt barnslig undertone. Man kan ta seerne sine litt mer alvorlig, understreket Erik Knudsen.

Eriksen støtter P3

– Jeg tror livet kan by på større belastninger enn å bli relatert til Kjetil Rolness, mente kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

Han forklarte at en av NRKs største utfordringer er å fornye og eksperimentere med nye metoder for å skape ungt samfunnsengasjement, refleksjon og debatt. I så måte vil P3 alltid ha hans støtte, men det må gjøres innen tydelige målsettinger.

– Jeg synes dette er et av de forsøkene som har ført til en ekte refleksjon blant målgruppa. Dokumentar er et vidt begrep. Jeg er enig i at det faller utenfor den tradisjonelle defininsjonen. Men det passer godt inn i P3-dokumentar. Det er uforutsigbart, eksperimentelt, modig og tar sjanser. Når vi lykkes med å få den type velforberedt debatt som Kjetil har gjort, er det en del av kjernemålsettingen.

Randi Haugen mener det er klart at Brennpunkt ikke ville løst oppgaven på denne måten. Og at det handler mer om lemfeldig omgang med fakta. Hun spurte om det er lurt med tanke på målgruppen.

Det ble også påpekt at rådets medlemmer sitter langt unna målgruppen for dokumentaren og at det derforer er feil å bruke egne referanser i målingen av dokumentarens vellykkethet.

Kokkvold advarte mot stempling.

– Man blir ikke islamhater av å være islamkritiker. Vær nøye med ikke å stemple mennesker. Det synes jeg det gjøres her.

Etterlyste debatten

Redaktør Grøtte viste til at i målgruppen er Lewin kjent som en subjektiv journalist som har laget mer enn 100 dokumentarer. Det er når han kommer inn på sendeskjema til NRK1 at det byr på utfordringer.

– Vårt publikum og det unge publikum er vant med dette. P3-dokumentaren og sjangeren håper jeg flere blir kjent med.

Å karakterisere innvandrere som rotter er noe som også ville gjort Kjetil Rolness stum. Han mener det er rart at når en dokumentar går opp radikalisering ikke nevner radikaliseringen av islam.

– Jeg er litt lei standardargumentet i at debatt er bra i seg selv. Debatt er bra om det gjøres klokere.

Rolnes mener NRK ikke har gjort særlig til å stimulere debatt rundt dokumentaren og problemstillingen i etterkant av at den ble sendt. I forkant ble Ytring og Dagsnytt 18 benyttet. I etterkant har det vært stille.

– Det er veldig rart. Det kommer ikke debatt i kjølvannet som gjør oss noe som helst klokere.