I to år har Vegard Venli og Kommunal Rapport kjempet for åpent aksjonærregister. Nå er det endelig på plass

Det startet med et åpent spørsmål våren 2013. Kommunal Rapports journalist Vegard Venli kontakter Skatteetaten og ber om en oversikt over hvem som eier aksjer i norske aksjeselskap. Svaret er et klart nei. Noe som fører ham i dialog med både etaten og med Finansdepartementet.

- Jeg strakk meg ganske langt i hvordan vi skulle behandle listene, og hvordan de skulle publiseres. For meg var ikke tanken at vi skulle gjøre registeret søkbart, men at det skulle kunne sammenstilles med andre databaser, sier han til Journalisten.

Her kan du lese begrunnelsen for det første avslaget fra Sivilombudsmannen.

Det er gått ei uke siden den over to år lange kampen kulminerte, ved at etaten ga Venli det han ba om. Men før det skjedde måtte han gjennom en lang kamp mot et tungt byråkrati, sen saksbehandling, press fra det offentlige og en motvillig regjering.

Her kan du lese Venlis Skup-rapport

Nei, nei og atter nei

Venli sier at det for ham er komplett uforståelig hvorfor aksjonærregisteret ikke er offentlig. Hvordan politikerne og embetsverket kan hevde at opplysningene i registeret er unntatt offentligheten. Alle norske aksjeselskap er forpliktet til å ha en oppdatert aksjonærbok, og de er i henhold til aksjeloven pålagt å utlevere denne informasjonen når dette begjæres.

Derfor fremstår det underlig når en jurist i Skatteetaten kontakter Venli og sier at opplysningene er taushetsbelagt, noe mange andre «velrennomerte advokater» har avfunnet seg med.

– Jeg fikk nei, nei og atter nei på begjæringene. Dermed leverte jeg inn en klage til Sivlombudsmannen.

Her ser du ombudsmannens konklusjon.

I denne saken har Venli og Kommunal Rapport levert inn i alt seks klager. Tre av dem er direkte knyttet til avslåtte innsynsbegæringer, mens de øvrige handler om treg saksbehandling.

Den første klagen førte ingenting med seg. Ombudsmannen mente at å bruke én arbeidsdag på å hente ut registeret til journalisten ville være for arbeidskrevende og ikke kunne pålegges embetsverket.

Finansdepartementets tilsvar om innsynsavslag.

Holdt møte, tapte

Innsynet var så viktig for offentligheten at Venli fikk samlet med seg presseorganisasjonene på et møte i Finansdepartementet for å argumentere for åpenhet. I ettertid ser han det var naivt. For dette ble brukt mot ham. Departementet tolket møtet som stor interesse fra pressen og foreslo dermed å få hele registeret unntatt offentlighet. Departementet hadde takket ja til å møte om pressens innsyn, men ifølge Venli hadde de ingenting fornuftig å melde. Det overrasket.

Hans slutning er at departementet ikke takket ja for å diskutere innsyn, men for å melke pressen for opplysninger.

Under høringsrunden om lukking av registeret har Venli spurt en av medarbeiderne i departementets kommunikasjonsavdeling om det er slik at mange journalister har bedt om innsyn. Han har fått til svar at hans innsynskrav er det eneste.

– Det er helt fantastisk at regjeringen ønsket å endre norsk lov basert på innsynsbegjæring fra én journalist, sier Venli og himler oppgitt med øynene.

Underveis gir Sivilombudsmannen Venli medhold i at det offentlige trekker beina for langsomt etter seg. Såpass sakte har det gått at ombudsmannen mener det er lovstridig langsom saksbehandling, og at etaten burde gi en beklagelse til Kommunal Rapport. Den venter de på ennå.

Begjærte storinnsyn

Venli forsøker å finne nye veier å bore i materien. Han leverer innsynsbegjæring til etat og department i flere hundre dokumenter som ikke er direkte knyttet til begjæringen om registeret. Dokumentene handlet blant annet om hvordan registeret driftes, og om forslag til nye personnummer. Dette var dokumenter Venli mener det ville være interessant å få, samt at det også var en mulighet for å få gjort en tidsvurdering.

Dette skjer i november 2014, fem måneder etter at ombudsmannen mener redaksjonen burde få en beklagelse, og en måned etter Venli har etterlyst beklagelsen fra finansministeren. Så ringer en fra etatens kommunikasjonsavdeling.

– Jeg ble tatt på senga. Jeg var ikke forberedt på henvendelsen. Det har ikke skjedd ved innsynsbegjæringer tidligere.

Les ombudsmannens strenge brev til Finansdepartementet her.

Kommunikasjonsrådgiveren ga ikke uttrykk for at innsynskravene var problematiske, men gjorde det klart at det ville ta dager og uker å behandle innsynsbegjæringen på dokumentene. Da ble Venli både provosert og oppgitt. Å ta en utskrift av registeret, som ville ta en dags arbeid, var altså en for stor jobb, mens å få innsyn i flere dokumenter ble oppfattet som for liten.

– Da sa jeg at ironien er at dere er så opptatt av mine innsynsbegjæringer. Hadde dere gitt meg innsyn i uttrekket fra aksjonærregisteret ville jeg hatt nok å gjøre de neste to årene.

Det skulle han ikke ha gjort. Samtalen ble skrevet ned på et internt notat som Finansdepartementet hentet inn, og fikk unntatt offentlighet, og deretter ble den redaksjonelle ledelsen i Kommunal Rapport kontaktet.

Venli skryter av støtten fra nyhetsredaktør Ole Petter Pedersen og ansvarlig redaktør Britt Sofie Hestvik. Uten deres støtte til å holde frem med innsynsklagene, tror han at innsynet ikke ville blitt gitt.

Nærmere målet

Forløsningen kom etter at han ba om innsyn i tre-fire forskjellige aksjonæroppgaver. Deriblant Statens aksjonæroppgave i NSB. Igjen mener etaten at dette er taushetsbelagte dokumenter. Mens etaten hele tiden har vist til ligningsopplysninger, har departementet brukt forskjellige argumentasjoner i prosessen. Blant annet at opplysningene er hentet fra Altinn. Derfor er det hemmelig informasjon.

Den påstanden ble avvist av ombudsmannen.

– Dermed var det nok en gang å begjære innsyn, og denne gangen fikk jeg det. Det var utslagsgivende. Innsynet jeg fikk forrige mandag, da etaten sendte over registeret, var gjenstand for goodwill fra etaten. Alt dette viser hvor rævva paragraf ni i offentlighetsloven er. Intensjonen var at teknologien ikke skulle kunne stikke fra innsynet, men det er nettopp det som skjer.

Så langt har Kommunal Rapport fått noen saker ut av registeret. Men flere er på vei. Venli forteller om en kommune som eier aksjer i kraftselskapet, det samme gjør hver femte innbygger i kommunen, flere ansatte i administrasjonen og over halve kommunestyret. Samtidig kjøpes det tjenester fra selskapet.

Også for andre

Også Dagbladet dro denne uken nytte av Venlis lange arbeid. Avisen slo opp stortingspolitikeres aksjeposter, som endte med at stortingsrepresentant Odd Omland, som er medlem i næringskomiteen, solgte aksjeposten han hadde i Telenor.

– At aksjonærregisteret er åpent for pressen og andre som ønsker innsyn er en liten revolusjon for både finansjournalistikk og politisk journalistikk. Kombinert med bedre kunnskap om databasespørringer og -søk i redaksjonene gjør det at journalister kan se sammenhenger som tidligere har vært helt skjult eller bare kjent av en liten krets aksjeeiere, sier Eiliv Frich Flydahl i Dagbladet til Journalisten og sender honnør i retning av Venli.

– Det er hyggelig å få slike tilbakemeldinger, sier Venli. Han skulle ønske dagsavisene var mer opptatt av innsynsrett og offentlighet enn de er.

– Det er bra at de har begynt å skrive om det på lederplass, men hvorfor kan de ikke skrive mer om det? Jeg tror ikke det er slik at mange mener at det er uinteressant for leserne.