Jobbet i eget bur for å holde Panama Papers-prosjektet hemmelig

– Vi ante ikke hva vi hadde mellom hendene da vi startet. Det er en veldig god følelse å se hva arbeidet har resultert i, sier Nina Selbo Torset. Hun ledet den lille gruppen som arbeidet i et av glassburene i Aftenpostens redaksjon da Panama Papers-prosjektet ble dratt i gang i august i fjor.

Aftenposten betegner selv arbeidet som “tidenes største journalistiske graveprosjekt”. En internasjonal gravegruppe med 376 journalister har avdekket at statsledere og politikere skjuler milliarder av kroner i skatteparadiser.

Aftenposten kjørte en bredt anlagt publisering av saken søndag kveld, og over 23 sider i mandagens papirutgave. Avisen er eneste norske mediehus med tilgang til over 11 millioner lekkede dokumenter fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca.

Det har vært stor medieinteresse for Aftenpostens Panama Papers-samarbeid mandag. Journalisten ligger på hjul når Veslemøy Østrem leder Dagsrevyen inn i det hun kaller “War room” i 5. etasje i bygget som huser Aftenposten og VG. Østrem er avdelingsleder økonomi og politikk og prosjektleder i Aftenposten for det omfattende, internasjonale graveprosjektet.

Stort apparat

Vi finner både Torset og nyhetsredaktør Håkon Borud blant de 10-12 som jobber i rommet der den videre koordineringen av prosjektet skjer. Journalister, researchere, databaseeksperter, presentasjonsjournalister og ledere i Aftenposten har jobbet med Panama Papers siden sensommeren 2015. En stor del av arbeidet har bestått i å delta i den internasjonale dugnaden for å kontrollere ekthet og innhold i hvert enkelt dokument, systematisere materialet og gjennomgå databaser.

Østrem forteller at Aftenposten fikk henvendelsen fra stiftelsen The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) før sommerferien i fjor.

Det var journalist og ICIJ-medlem Per Anders Johansen som mottok en forespørsel fra stiftelsen, med tilbud om tilgang til lekkasjematerialet. Dette skriver Dagens Næringsliv.

I august satte redaksjonen ned en gruppe med to journalister og en researcher. Gruppen ble ledet av Torset, som er vikar i politikk og økonomi-redaksjonen. De andre to som var med fra starten var journalist Sigurd Bjørnestad og researcher Trond J. Strøm. De jobbet med prosjektet på si i vanlig turnus fram til januar.

– I september deltok Aftenposten på det første møtet i samarbeidsprosjektet. Det fant sted i München. Der ble vi introdusert for prosjektet og fikk opplæring i søkeverktøyet som skulle brukes, sier Østrem.

Fra januar ble det heltid med ICIJ-samarbeidet, og noe senere ble det etablert en kjernegruppe i det første glassburet med fire journalister, en researcher og en videojournalist/fotograf.

– Også videojournalister og webutviklere har deltatt fra februar. De har gjort en fantastisk jobb. Den siste halvannen uka før publisering har 25-30 journalister vært involvert, forteller Østrem.

Aftenposten har samarbeidet med andre nordiske redaksjoner om å gjennomgå det nordiske materialet i de i alt 11 millioner dokumentene som ble lekket.

Her finner du en oversikt over alle mediene som deltar i Panama Papers-prosjektet: https://panamapapers.icij.org/pages/reporting_partners/

Nordisk materiale

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

Vi spør Østrem hva hun vil trekke fram som Aftenpostens viktigste bidrag i dette samarbeidet.

– Vårt viktigste arbeid er å jobbe med det nordiske materialet. Det kom i bolker, vokste og vokste og er blitt veldig omfattende. Det er et svært ugjennomtrengelig materiale. Vi har forsøkt å identifisere norske aktører og melde tilbake til ICIJ -teamet. De siste fire ukene har det for vår del handlet om å bearbeide funnene våre og gå inn i de internasjonale sporene, sier Østrem.

Aftenposten har funnet 220 norske kunder som skal ha opprettet såkalte hylleselskaper via advokatfirmaet i Panama.

– Det har vært utrolig gøy. Fortsatt gjenstår det mye arbeid, og det vil komme nye avsløringer som har interesse for norske lesere, sier Torset, som også slår fast at det har vært svært lærerikt å samarbeide med nesten 400 av de beste gravejournalistene i verden.

Også nyhetsredaktør Borud trekker fram lærdommen Aftenposten har tilegnet seg gjennom arbeidet med Panama Papers. Journalister fra alle redaksjonelle avdelinger har vært involvert og bidratt.

– Det har gitt oss en felles kompetanseutveksling innen økonomisk journalistikk, i en tid da makten flytter seg over grensene og blir global. Derfor må vi i mediene følge etter og følge sporene gjennom internasjonalt samarbeid med kolleger i andre land. Alle ser at det lønner seg å samarbeide, selv om vi kan være konkurrenter ellers.

Skiller etikk og juss

– Hvordan har dere jobbet for å skille mellom ulovligheter og såkalt kreativ skatteplanlegging?

– Her har vi vært veldig nøye. Noe av det vi har funnet er lovbrudd og ren korrupsjon. Men det er mye i materialet vi har valgt ikke å skrive om. Etikken er selvsagt viktig og vi må sikre et klart skille mellom etikk og juss. Spesialiteten til Mossack Fonseca er å gjøre det krevende å følge pengestrømmen. Det har vært vanskelig, sier Borud.

Aftenposten kommer til å publisere daglige saker fra prosjektet nå i starten, og løpende på nett. Borud er forberedt på at en del lesere vil falle av, men håper at mange likevel vil finne det som kommer videre så interessant og godt at de hekter seg på igjen.

På spørsmål om hva som har vært de største presseetiske utfordringene for Aftenposten i  samarbeidet, poengterer Østrem at det har vært lagt ned mye arbeid i å gi tilsvarsrett til de aktuelle personene og selskapene, blant dem DnB.

– Det er veldig viktig for oss å slå fast at det ikke er ulovlig å ha kontakt med et advokatfirma som Mossack Fonseca, og eventuelt å opprette et hylleselskap. For enkeltpersoner kan det være helt legale grunner for å opprette hylleselskaper i skatteparadiser. Vi måtte skille mellom etikk og juss her, sier hun.

Det kan eksempelvis være snakk om disposisjoner som kan være lovlige,  men problematiske og/eller politisk betente.

Klarte å holde det hemmelig

Runden med tilsvarsrett startet i midten av mars. Dermed økte naturlig nok faren for lekkasjer.

– Vi hadde en felles, avtalt deadline å forholde oss til, klokka 20 søndag kveld. Vi måtte jo forholde oss til eventuelle lekkasjer. Island-saken var kjent der lenge. Det gjør vondt for journalister å sitte så lenge på stoff som andre medier kan fange opp. Så jeg er egentlig glad for at ingen andre norske medier har vist interesse her, sier Østrem.

– Har det vært vanskelig å holde det hemmelig internt og eksternt?

– Kjerneteamet har vært veldig isolert, de har sittet i et eget bur. De har selvsagt blitt pepret med spørsmål fra kolleger, men har klart å holde prosjektet hemmelig.

I redaksjonen har man kun visst at det ble jobbet med noe som ble kalt “München-prosjektet”.

– Kan vi vente at dere vil navngi nordmenn som et ledd i prosjektet?

– Det tar vi stilling til i hvert enkelt tilfelle, vurdert ut fra vanlige etiske og personvernmessige hensyn. Jeg kan ikke gå i detalj, men det er snakk om kjente navn og selskaper. Det venter en del avsløringer, sier Østrem.

Hun og Borud forteller at redaksjonen har benyttet interne såkalte “djevelens advokater” til å gjennomgå stoffet som var klart for publisering. Den jobben ble gjennomført av redaksjonelle leder som ikke kjente sakene fra før. I tillegg er stoffet vurdert av et par jurister.