NRKs harselas med Per Sandbergs valg av t-skjorter havnt i Kringkastingsrådet. De endte med ikke å konkludere.
NRKs harselas med Per Sandbergs valg av t-skjorter havnt i Kringkastingsrådet. De endte med ikke å konkludere.

Mener satiren nesten har for gode vilkår

Hvor går grensen for god satire? Både VG og NRK har bygget opp satsinger på sine nettsider. Vi sjekket tilstanden deres.

Publisert   Sist oppdatert

Det begynte egentlig som en digital plattform for tegneseriene. Det var for halvannet år siden at VG lanserte Helt Normalt. Da hadde mediehuset, parallelt med søsteravisen Aftonbladet i Sverige, etablert samarbeid med danske Wulff Morgentahler mest kjent som Wumo.

Det ledet til flere tegneserier og førte til at VG ble bevisst satire-konseptet Nasjonens Øye – som de to danskene hadde. Ansvarlig for prosjektet, Audun Solberg, mener at selv om avisen ikke vil trykke en aprilsnarr, kan satire som lurer leserne likevel være greit.

– Det blir noe annet når det presenteres under en egen vignett og merkevare enn om det står midt inne i en papiravis. Det er fortsatt en del av VG-universet, men lesernes forventning vil naturligvis være en annen og det er lettere å tydeliggjøre hva dette er. Men at noen ikke synes dette er morsomt eller til og med ikke skjønner at det er satire, er kanskje ikke til å unngå. Det lever vi godt med.

Når satiren blir ekte

Audun Solberg. Foto: Martin Huseby Jensen
Audun Solberg. Foto: Martin Huseby Jensen

Halvannet år etter lansering er trafikksnittet på humorsiden 26.000 unike brukere om dagen. Rekorden på én enkeltsak er 132.000 sidevisninger. I anledning korsnekten i NRK publiserte VG en artikkel om at Kristen Gislefoss tas av skjermen om han ikke bytter navn. I senere tid har nettstedet skrevet at Fredrik Skavlan fikk sparken etter intervjuet med Jimmie Åkesson. Den spredte seg så fort i sosiale medier at svenske Viralgranskaren fant det fornuftig å slå fast at den var falsk, og samtidig sette Helt Normalt på deres varselliste.

– Den beste satiren er så tett opp mot virkeligheten som mulig.

Ekstra fornøyd blir Solberg og hans kolleger – hvorav ingen jobber fulltid med satirenettstedet – når tullet blir virkelig. Som da de skrev at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ville avskaffe marsipangrisen i norske skoler fordi den av enkelte religiøse grupper oppleves som støtende. Forargede lesere tok kontakt med departementet. Statsråden måtte til slutt gå og si at han slettes ikke er imot marsipangriser. Det ble til en nyhetssak i VG.

Ikke lure leserne

For satiren er det viktigste å sørge for merking. At det er: Bare nesten sant. For leser man debattfeltet på enkelte av artiklene til Nasjonens øye er den ofte full av lesere som ikke har fått med seg at det er satire. Og noen som forsøker å påpeke at det er fleip.

Vi morer oss over debatten om debatten

– Vi må naturligvis røkte debatten. Det er ganske morsomt å følge og vi morer oss over debatten om debatten i tråden.

Solberg mener at det lages for lite satire i Norge. Han viser til Nytt på Nytt, Løvebakken og en hel del programmer NRK har hatt gjennom årene.

– Men det er pussig at så få gjør det, og at de kommer så sent på banen. Men det er en vanskelig øvelse, for det blir fort politisk korrekt eller for plumpt.

I uken produseres det 3-4 artikler til Nasjonens øye, og målt etter trafikken på nettsiden – kan det være rom for ytterligere styrking av både ressurser og økt innholdsproduksjon. Men Solberg mener det er bedre med tre gode saker enn flere dårlige.

Treffer de unge

NRKs Satiriks ligger omtrent på samme publiseringsnivå som Nasjonens Øye. Opp mot tre ukentlige publiseringer på seksjonen, forteller nettsjef Frank Gander, mens alt av videoinnhold publiseres på NRKs YouTube-kanal. Det betyr at om du ser en video på NRKs sider, er den embedet fra Googles videotjeneste.

Gander forklarer at dette er et strategisk valg for å rekruttere yngre brukere. I kanalen har 5080, Norske Grønnsaker og Svart Humor til sammen generert over to millioner visninger. Særlig har videoen «Where did Putin go», fra Norske Grønnsaker trukket opp totaltallet med 1,3 millioner visninger på denne videoen alene.

I snitt er rundt 70.000 unike brukere innom seksjonen på NRKs nettsider hver uke.

Ifølge NRK når Satiriks et ungt publikum og ikke minst det flerkulturelle Norge særlig gjennom videoene «Vil du bli Tusionær?».

Prosjektleder Eirik Sandberg Ingstad sier at erfaringene så langt er veldig gode. Og at diskusjonene under postingene er særdeles gode. Når en sak om Putin publiseres, har Satiriks fått internasjonal oppmerksomhet, med både arabiske og kyrilliske bokstaver i debattfeltene.

Eirik Sandberg Ingstad. Foto: Privat
Eirik Sandberg Ingstad. Foto: Privat

Ingstad forklarer at leserne ikke lenger misforstår i like stor grad som tidligere. Det var mer av slikt da satsingen startet opp. Men merkingen er tydelig og når innholdet også blir publisert på forsiden til NRK.no er det særlig viktig.

– Det er ikke et mål for oss at det skal misforstås. Den første som misforstod var Per Sandberg, sier Ingstad og refererer til en sak hvor moderate fyllekjørere reagerte på Petter Sandbergs fyllekjøring. Denne misforstod Sandberg.

Sparker i alle retninger

Innslaget havnet i Kringkastingsrådet som valgte ikke å lage en uttalelse på klagen. Noen av utvalgets medlemmer syntes ikke den var så fryktelig morsom. Flere mente det også burde være større rom for å harselere med venstresiden.

Les også: Hakekors på Per Sandberg slapp vedtak

– Sketsjen ble publisert noen dager etter Frps landsmøte – hvor Sandberg brukte en t-skjorte som etter manges mening var upassende. Overdrivelse og spisse virkemidler er et vanlig grep i satire, og det ble også benyttet her. Men satiren gikk i dette tilfellet på uheldig bruk av t-skjorte som politisk ytring, og var naturligvis ikke noe forsøk på å stemple Sandberg som nazist.

Overdrivelse og spisse virkemidler er et vanlig grep i satire

Til ønsket om å drive mer satire på venstresiden, mener Ingstad at innholdet som ligger på Satiriks sine nettsider er bevis på at de driver satire på begge sider i politikken. Han viser til at de har laget saker på Heikki Holmås og hans sykkehjelmstunt, og politiske nachspiel-ideer.

Men, sier han, satirikerens oppgave er å ta for seg dem som sitter med makta, og akkurat nå har Norge en borgerlig regjering.

Så langt har de ikke latt være å publisere innhold. Grensen som markerer hvor det slutter å være morsomt er ikke tråkket over med store marginer ennå. Og noen ganger må satiren tørre å utfordre grensene.

– Bevisst grenseoverskridelse for grenseoverskridelsenes skyld er ikke noe mål for oss.

Planleggingen for neste halvår er i gang. 5080 og Norske Grønnsaker er med videre. Og arbeidet med å få med Svart Humor pågår.

Satire koster

Markus Gaupås Johansen har i en årrekke bygget 5080 sammen med kollega Sturle Vik Pedersen. I dag har de et samarbeid med NRK, men før det har 5080 forsøkt å finne hjemmehavn både hos Aftenposten og Dagbladet.

Markus Gaupås Johansen
Markus Gaupås Johansen

– I Aftenposten var de rett og slett ikke villige til å betale for stoffet. Den gang var policyen deres var at ingenting på nett skulle betales for. Det kan se ut som om det har endret seg, men etter det jeg hører, har det ikke endret seg veldig mye.

5080-duoens erfaringer er at mediehusene generelt har liten forståelse for at innhold på nett koster. Nettsatsinger blir sjelden fulgt opp med penger.

Mer om 5080 finner du her.

Johansen sier han ofte får spørsmål fra journalister om hvorfor det er så dårlige kår for satire i Norge. Det virker som om at en slik situasjon er en vedtatt sannhet blant journalistene. Selv er han ikke enig. Til tross for at vi ikke har Daily Show eller Colbert Report.

Jeg frykter at satire etter hvert har blitt et maktspråk

– Jon Stewart har, prosentvis, minimalt med seere. I et land med 300 millioner innbyggere, har han i snitt 1 million. Det er omtrent det samme som Nytt på nytt har i Norge. Norges desidert mest sette tv-program gjennom de siste årene, Nytt på nytt, er et satireprogram med landets beste satiriker Knut Nærum og landets beste satireskribenter. Da kan vi ikke si at vi har dårlige kår for satire. Dessuten har jo nesten alle nettaviser nå en satirespalte. Are Kalvø i Aftenposten, Heltnormalt i VG, Satiriks på nrk.no, Natt og Dag har en ukesoppsummering med mer. Og både vi og Opplysningskontoret har jo holdt koken en stund.

Gode vilkår

Historisk sier Johansen det ikke har vært gode kår for satire. Men nå mener han kårene for sjangeren i ferd med å bli for gode fordi han mener det forventes satire på nærmest et hvert sted til enhver tid. Selv politikere skal være satiriske når de deltar i Nytt på Nytt eller i landsmøtetaler.

– Jens Stoltenberg er en glimrende satiriker. Ryktene går sågar om at Erna holdt en morsom satirisk tale på SKUP i år.  eg frykter at satire etter hvert har blitt et maktspråk. Kommunikasjonsrådgiverne har oppdaget hvordan man kan bruke humor til å skjerme seg for kritikk og bli godt likt, sier han, og legger til:

– CIAs første tweet – «We can neither confirm nor deny that this is our first tweet» – var hysterisk. Hvor skummelt er ikke det?