Rune Thomas Ege elsker store passasjerskip. Nå forlater han VG for drømmejobben

– Er det VG-Ege?

– Ja, er det Journalisten… men det er vel ikke slik at jeg er VG-Ege. Akkurat nå befinner jeg meg om bord på MS “Fram” utenfor Sommarøya, og så skal jeg avslutte en del ting jeg har påbegynt i VG før jeg begynner for fullt i Hurtigruten.

– Du er glad i store passasjerskip, er det drømmejobben du går til nå?

– Det vil jeg si. De er kanskje ikke så store, men de er veldig unike - hver på sin måte. Du kan si jeg går fra en drømmejobb til en annen. Dette var et vanskelig valg, for jeg ville ikke vekk fra VG. Jeg føler at det er mye jeg har ugjort som utenriksjournalist. Historier som ikke er fortalt. Mennesker jeg ikke har rukket å møte og konflikter jeg ikke har fått dekke. Samtidig satser Hurtigruten rundt om i verden. Og så har de den fantastiske historien som livsnerve langs norskekysten som strekker seg lang tilbake i tid. Skulle jeg først forlate VG, måtte det være for Hurtigruten.

– Men det blir ikke Akersgata på deg nå. Hvor flytter du, blir det Bergen eller Tromsø?

– Jeg kommer til å ha base i Oslo, og så vil jeg tilbringe noe tid i nord. Jeg vil også ut på skipene så mye som mulig, spesielt i begynnelsen. Det er viktig for meg å dra ut og møte de som jobber om bord, samt å få sjøen tilbake i blodet. I forrige uke reiste jeg nordover med MS “Spitsbergen”. Det var utrolig flott. Akkurat nå befinner jeg meg på MS Fram på reise sørover langs norskekysten.

– Hva er det du skal gjøre i Hurtigruten?

– Vel, jeg skal jobbe som kommunikasjonssjef. Det mest synlige blir nok å håndtere pressehenvendelser fra norske og utenlandske medier.  Og så skal det jobbes med kommunikasjon både operativt og strategisk. Blant annet tenke gjennom de lange linjene om hvor selskapet skal.

– Når du nå forlater VG: Hva tar du med deg?

– VG er en vanvittig god og bred skole. Det har ikke vært en dag da jeg har gått hjem fra jobb hvor jeg ikke har lært noe nytt. Og så har jeg fått være med på mye spennende. Som dekningen av Forsvaret gjennom flere år, og arbeide med utrolig flotte kolleger på utenriksavdelingen - folk jeg virkelig kommer til å savne. I tillegg til det å stå midt oppi ordentlig hårete situasjoner med en mann som Harald Henden ved min side, er det noen saker som alltid vil ha en spesiell plass.

– Kanskje spesielt dekningen av tolkesaken kommer jeg til å huske. Allerede da jeg var soldat i Afghanistan tenkte jeg på hvordan det kom til å gå med Forsvarets afghanske tolker den dagen vi skulle hjem. I nesten 5 år har Rolf Widerøe og jeg jobbet av og på med saken. Og dekningen medførte at i alt 200 afghanere til slutt fikk komme til Norge. Det er hyggelig å se at journalistikken jeg har vært med på får konsekvenser.

– Jeg slutter ikke i VG fordi jeg er redd fremtiden her eller redd for at VG blir en kjip arbeidsplass. Jeg tror at VG vil klare omstillingen som må til i bransjen i dag.

– Men artikler om danskebåten blir det ikke flere av?

– He-he. Det er ingen ulempe å være interessert i passasjerskip. Etter å ha seilt med danskebåten over Skagerak til familiehytta i Danmark siden jeg var liten unge, sitter det i blodet. Jeg blir som en liten unge igjen bare jeg går om bord i Nesodden-båten. Jeg tror det er en fordel med en slik lidenskap i den nye jobben.