Det har kommet «Journalisten» for øre at Cloud Media Service den ene dagen har produsert det kommersielle «Bølgen»-rigget for VG, og den andre en redaksjonell sak i A-magasinet. Hvordan fant de det ut?
Jo, fordi vi i Cloud Media publiserte det på vår Facebook-side. Og det var her den fatale feilen ble gjort: Vi delte for omverdenen hvem som var våre kunder. Vi gjorde det fra én og samme Facebook-side. Ja, det var umusikalsk, den tar vi. Vi burde løst det bedre, og i skrivende stund jobber vi nettopp med hvordan vi kan få frem et tydeligere skille mellom vår kommersielle og redaksjonelle avdeling i våre nettmedier.
Vi kan imidlertid fortelle at Nettavisen den ene dagen produserte mange nyhetsartikler, og SAMME dag hadde flere annonser som så ut som en nyhetsartikkel. Som de hadde produsert selv.
Og sånn kan vi fortsette. Alle store norske mediehus har en egen «content»-avdeling, og de er avhengige av å opprettholde det skillet for at publikum skal kunne tro på journalistikken deres.
Hvorfor er det en prinsipiell forskjell på et stort og etablert mediehus og et lite, nystartet, som ønsker å gjøre det samme?
Cloud Media Service er nemlig et selskap som har to avdelinger: En redaksjonell (Cloud Story) og en kommersiell (Cloud Content).
Men hva er nyheten i saken egentlig? At Cloud Media Service er et contentbyrå som også produserer for, la oss kalle det «redaksjonelle medier»?
Nei. Det omtalte jo Kampanje.com for to og en halv måned siden. Og det finns nok av «Redaksjonelle medier» som også produserer innholdsmarkedsføring. Så hva er spesielt med Cloud?
Er nyheten at Cloud nå er i gang med sin redaksjonelle produksjon?
Nei. Den var allerede i gang i juli for en rekke av Egmonts magasiner.
Er nyheten at det er en forutsetning for Egmont at Cloud har et tydelig skille mellom redaksjon og butikk?
Nei. Det omtalte jo Kampanje i samme artikkel som over. Sitat fra saken:
«Egmont-redaktøren presiserer overfor Kampanje at mediehuset ikke fjerner grensene mellom redaksjonelt innhold og innholdsmarkedsføring, selv om de skal kjøpe innhold fra content-byråer.»
- Vi er svært bevisste på skillet mellom redaksjonell og kommersiell innholdsproduksjon, både i det vi produserer selv i egen avdeling for content marketing - og selvfølgelig når vi kjøper inn, sier [Kjersti] Mo.
Så hva er det egentlig «Journalisten» prøver å si i denne «saken» som ikke er kjent fra før?
Vi vet at hvis ikke alt er på stell, så har ikke bedriften et produkt å selge. Vi selger tillit og troverdighet hver gang vi produserer en tekst. Hver gang. Enten det er en notis, eller en 12-siders reportasje til et magasin.
Derfor har vi forsikret og kontraktsfestet med Egmont at vi vil opprettholde et skille mellom redaksjonell og kommersiell drift. Ellers er det ikke grunnlag for et samarbeid.
Vi har ANSATT spesifikke (og ikke minst prisbelønnede) journalister til å bygge denne avdelingen. Vi har til og med signalisert at vi på sikt ønsker å splitte dette opp i to selskaper.
For oss er det også uproblematisk å ha en oppdatert kundeliste liggende åpen på nettsiden vår til enhver tid. Da kan man til enhver tid se eventuelle «konspiratoriske» bindinger.
Ikke nok med det, men når vi produserer innholdet, så går det gjennom ytterligere ledd internt hos den aktøren vi produserer for. Også dette øker troverdigheten til innholdet når det kommer på trykk.
Hva er det vi i Cloud egentlig prøver å gjøre her?
Tradisjonelle medier sliter. Forretningsmodellene er under sterkt press og det er vanskelig for mange i bransjen å omstille seg. Forståelig nok.
Cloud Story er en avdeling i et gründerselskap som er i ferd med å etablere seg som en journalistisk innholdsleverandør. På flater der tradisjonelle medier får sin lønnsomhet utfordret. For å si det litt teknisk: Vi har ikke et distribusjonsnettverk, men en fleksibel oppbygging, spesialisert journalistisk kompetanse og effektiv produksjon.
Det betyr at vi kan levere journalistiske saker av høy kvalitet til virksomheter som følger Vær Varsom- og Redaktørplakaten, og vi produserer dette innholdet i henhold til disse standardene.
Ikke ulikt dagens kommersielle TV-bransje. Så dette er ikke spesielt nytt, dette heller.
Det blir en tøffere hverdag for journalister. Uten tvil. Så hvordan sørger vi for at journalistisk kvalitet fortsatt blir produsert når mediehusene stadig må drive mer effektivt, er spørsmålet vi må stille oss.
Hvor er de gode spørsmålene?
Det er helt legitimt, ikke minst nødvendig, å være kritisk og skeptisk til utviklingen som skjer i det norske og internasjonale mediemarkedet. Blant annet at innhold/journalistikk outsources til selskaper er en relativt ny utvikling i de trykte medier.
Det er en spennende og viktig debatt som kommer i kjølvannet av denne utviklingen, og vi er de første til å se både fordeler og ulemper for journalistikken i en slik ny modell.
Hvilke utfordringer vil redaktørrollen stå overfor, feks? Hvordan opprettholder vi den journalistiske kvaliteten i dette landskapet? Det er spørsmål vi gjerne vil diskutere og bidra med løsninger til.
Det kan nemlig være lurt at når mediene først har bestemt seg for å sette ut innholdsproduksjonen, at det er profesjonelle og seriøse organisasjoner som leverer journalistikken.
Ikke minst fordi det kan det stilles tøffere krav til disse journalistiske virksomhetene. Levér eller forsvinn.
Organisasjonene kan sette frilanserne i team, drodle ideer, evaluere saker. Gjenopprette redaksjonene som i økende grad kuttes. Vi tror nemlig på at samarbeidende journalister er bedre enn journalister hver for seg.
Vårt konkrete bidrag til dette, er at vi lar frilanserne våre sitte i våre lokaler, delta på workshops, få coaching og tilbakemelding på arbeidet sitt. Videre er planene våre å tilby kursing, bygge den digitale kompetansen, samt hele tiden messe om de strenge etiske retningslinjene.
Det er dette som er vår modell. Det er dette som er Cloud Story!
Vi kommer sikkert til å famle litt når vi nå prøver å bygge et litt annerledes mediehus. Og sikkert motta masse kritikk (både konstruktiv og ikke). Det ser vi på som feedback som bare kan gjøre oss enda bedre til å bygge vår troverdighet, som i bunn og grunn er det vi lever av.
Det kritiske spørsmålet
«Journalistens» sak bærer preg av få nyheter, få oppspill til interessante debatter og få kritiske spørsmål. Men til slutt kommer kanskje det «kritiske» spørsmålet alle skeptikere har ventet på.
«Har SF Norge, som har produsert den omtalte dokumentarfilmen om Pøbelprosjektet, bidratt økonomisk til Cloud-artikkelen i A-magasinet?»
«Pøbel»-artikkelen i A-magasinet ble produsert av en journalist i Cloud, og derfor blir A-magasinet spurt om det er økonomiske bindinger mellom Cloud og SF (som står bak filmen artikkelen er basert på). Vel å merke etter at A-magasinet har bekreftet at saken vi skrev for dem var initiert av A-magasinet selv, «coachet av en reportasjeleder i redaksjonen, med innspill til vinkling, hvilken overbygning vi ønsket på tematikken, samt forslag til fagkilder og fakta som måtte med.». Er det ikke da litt søkt å stille spørsmålet:
«Har SF Norge, som har produsert den omtalte dokumentarfilmen om Pøbelprosjektet, bidratt økonomisk til Cloud-artikkelen i A-magasinet?»
Selvsagt har ikke SF Norge bidratt til det og det vet «Journalisten». På samme måte som at Aftenpostens gode anmeldelse av filmen ikke er styrt av økonomiske interesser. Men sånn er det. Noen ganger trenger man bare stille spørsmålet for å så tvil.
I våre øyne er dette mistenkeliggjøring. Ikke journalistikk.
Vanligvis sjekker man saker og forkaster dem hvis det ikke er hold i dem.
Vårt håp nå er at «Journalisten» og andre bransjemedier i fremtiden kan behandle mediemarkedets utvikling på en MER kritisk, MER prinsipiell og MINDRE ladet måte. Også når mindre aktører som oss omtales. Alle er tjent med at vi klarer å finne nye måter å finansiere kvalitetsjournalistikk på i den turbulente tiden foran oss. Spekulativ journalistikk er ikke et bidrag til å løse den utfordringen.
