Oppdatert: Artikkelen er oppdatert da Henrik Asheim var gjengitt feil. Det stemmer ikke at han sa at VG var verst. Dette er nå fjernet. Vi beklager det.
Onsdag var det fullt hus da Oslo Journalistklubb og Oslo Redaktørforening arrangerte debatt om pressens dekning av #metoo-sakene i de politiske partiene.
– Omfang og tempo er voldsomt. Jeg opplever at dette ligner en sak jeg har opplevd tidligere. For 17 år siden tror jeg den omtalen var helt absolutt kritisk for en person, sa Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre med referanse til Tore Tønne-saken.
– Tenker dere på det underveis? Har dere sluppet løs noe dere ikke ser? spurte han retorisk.
LES OGSÅ: Varslerforvirring i mediene
Han hevdet at redaksjonene ikke har sett at medietrykket totalt har blitt for voldsomt.
Fisker etter navn
Han forklarte også at flere journalister har drevet en intens kildejakt på varslere internt i partiet og ringt ulike kilder for å fiske etter informasjon.
– Jeg har opplevd litt for mange journalister som har ringt og outet varslere, som har ringt og testet navn.
LES OGSÅ: Kjersti Thorbjørnsrud mener Giske-saken viser nødvendigheten av at mediene forteller mer om hvordan de jobber
Han mente også at tempoet gikk svært raskt.
– Kjøret i tid var enormt, sa Støre og understreket at han har forståelse for at pressen ønsker å vite innholdet i de ulike varslene.
Støre fortalte også at journalister hadde hevdet overfor ham at Kjersti Stenseng straks skulle gå ut og kritisere ham, uten at dette medførte riktighet. Partisekretæren satt hjemme i stuen og drakk te. I etterkant forsvarte journalisten seg med at dette var «rykter».
– Ekstremt massivt
Henrik Asheim fra Høyre fortalte også om ekstremt pågående journalister.
– Det startet et kjør som er ekstremt massivt, sa han om medietrykket etter at Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise trakk seg.
– Det er journalister som har fulgt etter folk inn på t-banen etter at de har sagt at samtalen er ferdig.
Se debatten: Da mediene møtte #metoo
Han fortalte også at journalister har jaktet intenst på kilder og ringt og testet ulike navn, for å finne ut hvem andre i Høyre det har blitt varslet om.
– Det er stor forskjell på å sjekke tips eller å fremprovosere reaksjoner, sa Asheim og trakk frem et konkret eksempel på VGs fremgangsmåte.
– Jeg kan til og med si det er VG som har ringt en person som tidligere har vært i Unge Høyre , som ikke lenger er det, og har fått spørsmål om flere personer, men blant annet en navngitt stortingsrepresentant, og fått spørsmål om det har vært varsler på vedkommende. Det har det ikke vært.
– Det er stor forskjell på å sjekke opp tips og å fremprovosere reaksjoner.
Annet inntrykk
VG avviste at de ringer og fisker etter navn.
– Der er nok vårt inntrykk av det som har skjedd noe annerledes enn det som har blitt oppfattet fra Høyre, svarte VGs sjefredaktør Gard Steiro.
Han mente også at andre varslere har opplevd kontakten med ryddig, mens andre har reagert negativt på å bli kontaktet av VG.
LES OGSÅ: Ap-varslere: Medietrykket ble en ekstrabelastning
– Jeg har vært i kontakt med varslere som oppfatter kontakten med pressen som god, sa Steiro som forsvarte pressens pågående jakt på informasjon om innholdet i varslene.
– Det jeg synes mediene har håndtert godt. Man har sittet på mye informasjon og tatt hensyn til hva man har publisert, sa Steiro som hevdet de har vært nøye på ikke også å identifisere indirekte.
– Skal ikke namedroppe
Også Aftenposten avviste at de fisker etter navn når de ringer kilder.
– Vi har hatt et bevisst forhold til at vi ikke skal ringe og namedroppe, sa Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen.
Hun understreket samtidig at redaksjonene er nødt til å prøve å finne ut av grunnlaget for de ulike varslene som har blitt kjent.
– Da er det naturlig å ringe veldig mange kilder.
Også Dagens Næringsliv forsvarte sin dekning av #metoo. Det var avisen som publiserte de første sakene om Aps nestleder Trond Giske.
– Vi antok at den kunne utløse ting og vi jobbet med andre saker da vi publiserte den, men det er jo sånn at vi må kunne forsvare den saken på egne ben, det er ikke sånn at vi måtte regne med at det skjedde noe etterpå, vi måtte forsvare den slik den var og det mener jeg vi kunne, sa Kjetil Alstadheim, politisk redaktør i avisen.
Han understreket at Dagens Næringsliv har vært nøye på å forsøke å unngå at deres omtale av sakene skulle bli en ytterligere belastning for varslerne.
Han fikk spørsmål om han har tenkt noen gang at han burde holdt igjen på kommentarene.
– Nei.
Han avviste også at dekningen var kommentatordrevet, slik flere har hevdet.
Tempokrav blir problem
Politisk redaktør Lena Lindgren mente at pressens dekning og kommentatorenes rolle har blitt et demokratisk problem. Hun viste til at kommentatorene har etterlyst Støre og gått langt i å hevde at han var fraværende.
– Tempokravet i den politiske journalistikken er i ferd med å bli et selvstendig demokratisk problem.
Hun viste til at det ble trykket rundt 3.000 saker om Giske i løpet av et par uker og at kommentariatet var meget samstemte.
– Det er vi vel alle enige om at er et helt unormalt tempo, hvis det skal legge føringer og presse frem endringer, vil det føre til en urolig tilstand, fordi andre demokratiske prosesser er trege.
Hun mente at pressen må forholde seg til det overrordnede tempotrykket og vurdere hvor mange saker de fortløpende publiserer.
– Vi kan ikke bare grave oss ned i Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg.
Vurdere belastningen
VGs Steiro åpnet for at mediene må vurdere trykket og den totale belastningen.
– Det kan vi godt gjøre, sa Steiro.
Han forklarte at de droppet mange saker i dekningen av varslene mot Kristian Tonning Riise.
– Vi gjør jo disse vurderingene, men det er umulig å sette en grense for mediene samlet og jeg tror heller ikke det er klokt.
Han understreket at avisen har gjort gode og dårlige vurderinger, men viste samtidig til at dynamikken særlig i Giske-saken gikk svært raskt.
– Vi klarte ikke ha oversikt og hadde mange saker samtidig.
Samrøre
Også medieforsker Kjersti Torbjørnsrud refset mediene.
– Det er et grunnleggende skille mellom folk som er ansatt og folk som er tillitsvalgte. Dette røres sammen, hevdet hun.
– Det skurrer spesielt når vi kommer til så vanskelige saker som dette er, som #metoo. Det er liten evne eller vilje til å skille mellom stort og smått, sa Torbjørnsrud og hevdet at pressen ringer opp perifere kilder i jakt etter en sak.
– Jeg utfordrer dere på å være tydeligere på kildekritikken og å være mer åpne for publikum på hva slags metoder dere bruker.
– Det har ikke vært noe poeng å skape bråk i Arbeiderpartiet, det har vært bråk i Arbeiderpartiet.
