Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Jeg husker tiden før skrivemaskinene hadde rettetape og rettetast.
– Jeg husker datidens gamlinger i Akersgata og hvordan de slo feil, krøllet arket sammen og kastet det. I tillegg satt de og røyka hele tiden. De kastet sneipen, så begynte det å brenne.
Før mobiltelefonen, datamaskinen, før KPI og URL, før rettetast og rettetape.
Jon Magnus har skrevet i noe vi absolutt kan definere som en mannsalder. Som utenriksjournalist i VG i 42 år, fra 1972 TIL 2014, korrespondent i London, New York og Berlin i til sammen syv år og forfatter, har han skrevet artikler og bøker om hverandre, om krig, fred, glede og sorg.
Nå er det poesien som står for tur.
Død og våkenetter
Prosalyrikk, kaller han boka «Slitne sjeler - levd liv» som kom ut på Lyrikkforlaget i begynnelsen av mars.
Lege og psykiater Dag Furuholmen, og Magnus, har delt boka i to. De første 40 sidene setter Furuholmen ord på å få en dødsdom, de siste 40 er et resultat av Magnus ́ våkne netter.
Ideen kom en kveld for trekvart år siden hjemme hos Furuholmen på Nesodden.
De var dypt nede i rødvinen da de begynte å lese hverandres dikt for hverandre.
De gråt, og lo.
– Så sa jeg:
– Faen Dag, vi skal ikke prøve å få utgitt dette?
Magnus har holdt på med kriger og konflikter, terror og jordskjelv i 40 år. Opplevelsene fra år i felt har resultert i mange, mange søvnløse netter.
– Jeg har noen sånne hyggelige «småtraumer», nok til at jeg av og til ikke får sove.
Han merket søvnløsheten godt under jordskjelvet i Tyrkia og Syria. Da fikk han ikke sove på flere netter. Det samme skjedde da Putin gikk inn i Ukraina for ett år siden.
Annonse
«Borgerkrigen» av Jon Magnus
Jeg savner Vuk.
Han delte fornavn med onde menn i Serbia.
Men det var også alt de hadde til felles, for min Vuk
hadde en ren sjel og et godt smil –
og jeg skylder ham livet.
Han hatet borgerkrigen og ville bare leve i fred
med sine naboer og sin elskede Dalija.
Men krigen ville det annerledes. Jugoslavia blødde,
og alle ble ofre.
Vuk reddet livet mitt den dagen i fjellene nordvest
for Sarajevo,
da jeg satt med geværmunningen mellom tennene.
Mannen som ikke kunne lyve, løy overbevisende
og sa at jeg var en trofast venn av den serbiske sak,
og de lot meg gå.
Vi sovnet på sofaen, Vuk og jeg.
Fulle, redde og lykkelige,
mens Dalija vasket dritten ut av buksene mine.
Jeg vendte tilbake for å takke ham da krigen
endelig var over,
men ingen ville si noe.
Vuk, min venn, var død, skutt av en kroatisk
snikskytter,
og Dalija, hans elskede, voldtatt og myrdet av
hans egne
fordi hun var kroat.
Slik er borgerkrigen.
Sov med blokk og blyant
Det er i mellomrommet diktene har oppstått, de dukker opp i tiden mellom søvn og våken tilstand. De kom av seg selv, ofte var de glemt neste morgen.
– De forsvant for meg, så jeg begynte å sove med blokk og blyant.
Han skrev når han våknet. Delvis bare tanker, men delvis også i lyriske eller poetiske vendinger. Prosjektet har gitt utløp for tankene og drømmene.
Våkenettene ble plutselig full av mening og en mulighet til å bearbeide alle «småtraumene».
Jon Magnus merket søvnløsheten godt under jordskjelvet i Tyrkia og Syria. Da fikk han ikke sove på flere netter.Foto: Marte Vike Arnesen.
– Det å ligge om natta og ikke få hvile, har gitt meg en hvile i seg selv, forteller han.
Prosalyriske småstykker
Magnus forsøker å åpne det journalistiske rommet, inspirere de unge i bransjen til å tenke annerledes, se på alternativer til nøkkeltall (KPI) og klikk.
Han mener lyrikken han har skrevet handler om journalistikk mer enn noe annet, at diktene kan inspirere andre journalister til å tenke litt utenfor boksen.
– Jeg tenker det er veldig sunt, i hvert fall i denne tiden vi lever i, hvor flesteparten av dagens journalister jobber under ganske heftige forhold om vi sammenligner det med for 20 år siden.
Han fortsetter:
– Det var deadline da også, men da var det 24 timer til neste deadline. Nå er det hvert tredje minutt. Da får du heller ikke muligheten til å kvitte deg med det du har sett og opplevd, du får ikke tid til å tenke gjennom ting, du får ikke tid til å slappe av.
– Du får aldri hviletid.
Magnus tror det kan øke både kvaliteten og bredden i journalistikken om vi tar oss tid til å tenke nytt.
– Journalistikk er jo så mangt. Det er nyhetsjournalistikk, det er feature, det er kultur, det er sport. Det er å sette ord på tanker og følelser og nyheter, sorg og glede, sier han og legger til:
– Ikke det at man skal begynne å skrive VG på dikt, det er ikke det jeg mener, men kanskje, for egen øvelses skyld, skulle vi prøvd å formidle til oss selv på en alternativ måte?
