Annethvert norske søkeresultat som ønskes «glemt» av Google blir etterkommet

Internett var frem til 2014 et sted der det meste ble husket av søkemotorene. Så falt en dom i EU-domstolen etter en lengre rettergang i Spania, dette året som ledet til ”Retten til å bli glemt”.

Dommen har ført til at Google sletter 800.000 oppføringer i året bare i Europa.

Danske Journalisten publiserer i disse dager en lengre reportasje der de har intervjuet alle parter i rettsaken i Spania. De har også fått oppgitt at det slettes 9.000 nettsider i Danmark i året. Utover dette har ikke Google ville la seg intervjue.

LES OGSÅ: Ni linjer, der ændrede historien – i hvert fald på internettet

I Sverige er langt flere oppføringer slettet. Svenske Journalistens undersøkelser viser at i alt har Google fjernet i alt 23.000 oppføringer. 

Norge ligger midt mellom. Google Norge har fjernet 15.044 oppføringer. Samtidig har de latt være å fjerne 15.381 oppføringer som var ønsket fjernet. Dette finnes det forskjellige årsaker til, som Google forsøker å besvare på denne siden.

Pressetalskvinne Charlotte Ekholt i Google Norge skriver i en e-post at de ikke har noen ytterligere kommentarer til denne artikkelen.

Lang vei mot dom

”Mario Costeja Gonzalez vs Google Spain” er saken som ledet til at vi nå har «Retten til å bli glemt på nett». Gonzales var en ukjent finansiell rådgiver for virksomhet. Det første treffet på Google var ni linjer i en nettavis, i en kommunal spalte, om at hans hus var blitt solgt på tvangsauksjon på grunn av gjeld til staten, i 1998.

Et ikke spesielt gunstig førsteinntrykk for rådgiveren å ha. Han hadde tross alt ryddet i økonomien siden den gang. Gonzalesz kontaktet advokat for å be om hjelp til sletting, men fant ingen som ville ta saken.

– Jeg fikk avslag på avslag. Det var som om jeg forsøkte overbevise dem om at det finnes romvesen. De forsto ikke vitsen, forteller Gonzales til Journalisten.dk.

Når han så omsider, i 2009, fant en villig advokat avviste avisen å fjerne innholdet fra sitt digitale arkiv ettersom det var opplysninger de var pålagt av myndigheten å trykke. Dessuten var informasjonen sann. Google ville heller ikke fjerne søkeresultatet. Dermed ble det rettsak, på rettsak.

13. mai 2014 falt så dommen i EU-domstolen i Luxemburg. EU-borgere, inkludert Norge fikk Retten til å bli glemt. Skal dette fravikes skal det være særlige grunner.

– Dommen har seriøse konsekvenser. Google har etter dommen blitt den viktigste databeskyttelsesautoritet. Det er en oppsiktsvekkende prosedyre, fordi Google tar avgjørelsene, uten at hverken utgiveren av innholdet eller brukerne som ikke lenger har adgang til det, blir hørt, sier Niilo Jääskinen, generaldvokat for domstolen under rettssaken.

40 prosent fjernes

Hans anbefaling var å avvise Gonzales’ krav. Konsekvensene han snakker om er Googles rutiner for sletting som er et lukket system der retningslinjene saksbehandlerne jobber etter ikke er kjent. Ifølge Jääskinen skal 40 prosent av alle henvendelser med henvisninger til dommen ende med at Google fjerner søkeresultatet.

– «Retten til å bli glemt» handler om en av de viktigste prinsipielle diskusjoner om privatlivet i internettets tid, mener docent i mediejsus på Danmarks Medie- og Journalisthøjskole Vibeke Borberg til Journalisten.dk”

Samtidig peker hun på at dommen også kan gjøre litt vondt for jurister ettersom det ikke var snakk om feilinformasjon, injurierende utsagn, eller noe av svært privat karakter Gonzales ville få fjernet.

– Problemet var at opplysningene var gamle og sjenerende. Derfor griper dommen inn i informasjonsfriheten.

Etter hennes syn er imidlertid dommen smart. Den setter opp muligheten for at en artikkel er lovlig, selv om det er rettstridig at den dukker opp i søk.

Men dommen har også sine kritikere. Journalisten.dk har snakket med den internasjonale pressefrihetsorganisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ) med base i USA. Disse hevder at det hverken er definert hva Retten til å bli glemt er, eller hvordan retten skal fortolkes.

Mellom personvern og ytringsfrihet

I Norge har vi Slettmeg.no er en råd- og veiledningstjeneste for folk som føler seg krenket på nett. Her er tonen en annen.

– Dommen er veldig viktig. Den er et steg i riktig retning. Jeg ser jo at det er flere hensyn å ta. Det er ikke noe lett materie dette her. Det er hele tiden avveining mellom personvernrettigheter og ytringsfriheten, sier seniorrådgiver Hans Marius Tessem i Slettmeg.no til Journalisten.

Tjenesten har merket en økt pågang nettopp på Google-søketreff i etterkant av dommen. Flertallet av henvendelsene handler derimot om sletting av sosiale medieprofiler.

– Vi fikk rundt 8000 henvendelser i 2016. Men det er mye forskjellig, alt fra å få slettet profilen på en datingside som krever fax for at informasjonen skal slettes, til googlesøk eller at noen har delt et uønsket bilde.

Bakgrunnen for henvendelsene varier. Det samme gjelder i hvilken grad Slettmeg.no tar kontakten med nettsideeier eller medieselskapet som har delt informasjonen noen ønsker å få slettet. I utgangspunktet skal de kun gi råd, men mangler folk ressursene hender det de gjør jobben selv, tar de den.

– Vi har hatt noen saker med nettaviser. For eksempel var det en tidligere rusmisbruker som sto frem i en avisreportasje. Han fikk store problemer med å både få seg jobb og bolig fordi første som dukket opp i søk var denne artikkelen.

– Hva gjør dere når dere får en sånn henvendelse?

– Vi går i dialog med redaktørene, og forklare situasjonen. De er i sin fulle rett til å ha slikt publisert, det er jo en nyhetssak. Hadde vi vært offentlige ville en henvendelse kunne blitt sett på som et pålegg, som igjen ville ført til spørsmål om ytringsfrihet.

– I tilfeller som dette spør vi derimot om mannen kan anonymiseres til for eksempel mann (23), om det er mulighet til at saken kan avindekseres eller helt slettes. Det er den formen for dialog vi bruker.

Høy kunnskap

Redaktører har etter hans oppfatning ofte høy kunnskap om egne rettigheter, men også godt med forståelse for problemstillingene som kommer opp.

– Men det hender jo det kommer opp saker som er vrieneogså for dem. I eksempelet rusmisbrukeren er dette en grei sak. Dreier det seg derimot om en kriminell eller kjent person blir det litt verre å finne en løsning.

– Har retten til å bli glemt hatt noen betydning?

– Det har hatt betydning i den forstand at folk har blitt veldig mye mer oppmerksomme på det. Vi fikk plutselig mange flere henvendelser enn før dommen om googletreff og fjerning av søkestrenger. Men jeg tror ikke at det har ført til fryktelig mange klager til datatilsynet som er norsk klageinstans. I tillegg til at det ser ut som Google er litt motvillige. Det er i hvert fall mitt inntrykk når jeg forsøker å være i dialog med Google.

Flere svertekampanjer

Han opplever at søkemotortjenesten forsøker å ri flere hester på en gang. Samtidig har han forståelse for at Google ikke ønsker å ta på seg et redaktøransvar for innholdet på nettet, uten at han dermed er enig i deres avvisende holdning. Den senere tid har det kommet flere henvendelser etter at noen har brukt søkemotorens oppbygning til å sverte både meningsmotstandere og andre.

– De bruker Google som et våpen. De legger ut en påstand, gjerne om at noen er overgriper, flere steder på nett, lenker sidene til hverandre, og søker på navnet og trykker. Dermed blir disse påstandene det første som kommer opp om den de vil ramme. Dette er problematisk.

– For dem som rammes er det jo helt håpløst. Det vi lærte om kildekritikk på skolen var at jo flere steder noe står jo mer sannsynlig er det at noe stemmer. Og her er det jo nettopp det som skjer med det som ikke er sant.

Liberal linje

Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum får mange henvendelser fra folk som ønsker innhold om seg selv fjernet eller avindeksert, men få av dem refererer til Retten på å bli glemt. Han har ikke måtte slette noe som følge av dommen.

– Et typisk eksempel på en henvendelse er to jenter på Øyafestivalen, i lettkledd festivalantrekk, som forteller at nå skal vi bare drikke øl og sjekke gutter. Så går det 10 år, de er utdannet advokat, og denne saken kommer opp på Google-søk.

– Der følger jeg en linje som er ganske liberal når det kommer til å ta bort noe fra Google-søk. Jeg vurderer det slik: Ville det vært relevant å omtale det i dag? Er det ikke det, og er det tungtveiende grunner til å avindeksere, så tar jeg det bort fra søk. Men i de tilfellene der jeg opplever at vi ville referert til innholdet i en omtale av personen i dag, så fjerner jeg heller ikke.

Det skal derimot langt mer enn en vurdering på relevans i nåtid til før han sletter noe fra Nettavisens arkiv. Lista ligger da på innhold som er beviselig feil.

Av de rundt 10 henvendelsen som kommer i løpet av en uke er det også mange som er hva han kaller «rare å ta stilling til». Det kan dreie seg om noen som har deltatt i Paradise Hotel, og ikke vil det skal være kjent, eller at noen har deltatt langt fremme i en offentlig demonstrasjon, og så har endret mening. Normalt fjerner Stavrum ikke slikt.

– Hvor viktig tenker du det er at man har mulighet til å bli fjernet fra søk?

– Dette er et nytt problem vi har måtte ta stilling til ettersom Internett gjør alt like tilgjengelig. I avisene, i gamle dager, så fantes du jo i arkivet om noen gikk aktivt inn for å finne det frem. Men i dag er det tilgjengelig på mobilen. Da må man tenke litt gjennom hvilken etikk som skal gjelde.

Selve begrepet Retten til å bli glemt liker han imidlertid ikke.

– Jeg mener dette bør være som i presseetikken ellers. Det er viktig at pressen selv går foran med etikk. Det er bedre enn å få en lov presset ned over nakken på oss.

– Jeg synes ikke uten videre at andre skal glemme noe som var høyst offentlig, samtidig som mediene bør tenke på om det er relevant og forsvarlig å fortsette å publisere det i en annen tid.

Lite kontakt med Google

Datatilsynet i Norge har journalført 85 saker siden dommen falt i 2014. Rundt halvparten av disse skal ha gitt klager medhold i fjerning av innhold, men tilsynet har ikke gjort noen offisiell opptelling. Fire jurister er dedikert saksfeltet.

– Retten til å bli glemt, som i praksis vil si at du kan be søkemotorer slette søketreff som dukker opp ved søk på ditt navn i europeiske utgaver av søkemotoren, har på en måte ligget der hele tiden. Men det var først etter 2014-dommen den ble tolket og praktisert slik den gjør i dag. Alle våre saker på dette har kommet etter dommen, sier juridisk rådgiver Elisabeth Amundsen i Datatilsynet.

– Hvordan er deres dialog med Google?

– Det er en egen kanal, i form av en epostadresse for alle datatilsyn i Europa, som vi kan bruke til konkrete avklaringer eller spørsmål med Googles Removals Team. Dette gjør dialogen noe lettere for oss. Men sammenliknet med noen av de større landene i Europa, som behandlere flere saker om retten til å bli glemt enn det vi gjør, så har vi ikke særlig tett kontakt. Det kommer antakelig også av at vi saksbehandler alle sakene vi får inn skriftlig, mens en del andre europeiske datatilsyn driver mekling mellom enkeltpersonen som krever et søketreff fjernet og Google. Det medfører mer kontakt med Google enn det vi har.

– Datatilsynet i Nederland er et eksempel på land som jobber slik. Etter hva vi har fått opplyst har også CNIL, datatilsynet i Frankrike, månedlige møter med representanter for Google. Når Datatilsynet i Norge møter Google er det som regel via Googles kontor i Sverige som er ansvarlig for saksområde i Norden. Vi har jevnlige møter, omtrent en gang i halvåret.

Like kriterier for skjønn

Alle landene bruker imidlertid de samme kriteriene når sakene skal behandles, så hun tror ikke det er lettere å nå frem med et krav om man bor i et større land.

– Forskjellen kan være at enkelte datatilsyn driver mer med mekling om det er en spesiell eller tvilsom sak. Det gjør ikke vi. Vi behandler de henvendelsen vi får inn skriftlig.

De 13 kriteriene er for øvrig ikke vektet ut fra viktighet, men et felles grunnlag og veiledning for å utøve skjønn. Hvilke kriterier Google bruker er imidlertid hverken offentliggjort eller kjent på annet vis.

– Er det et søketreff om en offentlig person skal det mer til for å få søketreffet fjernet, enn om søketreffet handler om en privatperson som ikke har en offentlig rolle. Hvor gammelt søketreffet er kan ha betydning og hvor sensitivt eller belastende den personlige informasjon som dukker opp i søketreffet er. Handler søketreffet om deg privat eller ditt yrkesliv, er det sistnevnte mindre beskyttet en privatlivet ditt.

Fra nasjonal til global sletting?

En ny rettsak er nå på vei til EU-domstolen. Der spørsmålet er om det også skal gis utvidet rett til å bli glemt på nettet globalt. I Frankrike har Google fått en bot på 10 000 euro fra det franske datatilsynet, nettopp fordi søkeresultatet ikke fjernes globalt. Google svar er at dette må være opp til det enkelte land å avgjøre.

Det norske datatilsynet vil etter all sannsynlighet stille seg bak en slik rett om det skulle falle en dom i favør global sletting. Flere i tilsynet har imidlertid også motforestillinger mot en slik utvidelse.

– Sletting som skjer i dag er enkel å omgå. Du trenger bare gjøre søk fra en IP-adresse utenfor Europa, eller bruke en VPN-tjener for å omgå fjerningen. Men fra spørsmålet om dette er effektivt nok til å svare med få slettet søketreff i alle jurisdiksjoner som ikke har denne retten, er ikke gitt at er en riktig løsning.

– Vi er veldig spente på å se hva utfallet blir. Når det kommer rettspraksis fra EU som forhåpentligvis bidrar til en avklaring av et vanskelig spørsmål er det naturlig at vi ser hen til dette dersom vi skulle få en lik sak her i Norge.

Fare for sensur

Motforestillingene hun trekker frem er blant annet det juridisk problematisk i at et forbud i ett land skal gjelde for et land som ikke nødvendigvis har det samme forbudet i sin nasjonale lovgivning. I dette tilfellet vil det være en regel som gjelder i Europa som skal innføres for eksempel i Kina eller et annet land som ikke har samme regler som sletting av søketreff i søkemotorer.

– Dette handler om demokrati, at lover som gjelder i ett land ikke skal få automatisk virkning i et annet land uten at de som bor der har bestemt at det skal være sånn.

Google argumenterer med at en slik utvidelse senere kan føre til mer sensur, for eksempel fra regimer med et annet forhold til ytringsfriheten og lovpraksis enn i Europa.

– Samtidig ønsker man jo å ha et effektivt vern mot søketreff på nett som ikke skal være der. Det er så lett å finne frem, selv om man har fått med seg søkemotorene på at det ikke skal synes lenger.

Komplekst

For å komplisere det hele: Søk er dynamiske, og Datatilsynet i Norge har mange eksempler på at søk dukker opp, forsvinner, for å dukke opp igjen, både underveis i og etter at saker har blitt behandlet av så vel Datatilsynet som Google.

– Det er to forskjellige verdener; saksbehandling i staten og det som skjer på internett.