Redaktøren som publiserte Muhammed-karikaturene er mer bekymret for ytringsfriheten 10 år etter

– Jeg er mer pessimistisk enn Frank Rossavik, sa utenriksredaktør Flemming Rose i Jyllands-Posten til Journalisten.no etter å ha mottatt Fritt Ords Honnør-prisen for sitt konsekvente forsvar av ytringsfriheten. Det var Rose som ba danske tegnere portrettere Muhammed da han ville rope varsko mot selvsensur i september 2005.

Han mener selvsensuren i Danmark er økt underveis, selv om det også er flere positive trekk. Jyllands-Posten kommer med et bilag om striden tirsdag om en uke, men tegningene som skapte politisk strid og ga islamister et påskudd til å hisse til vold, blir ikke republisert.

Individet den viktigste minoritet

Avisas medarbeidere er fortsatt i fare for terror, ikke minst Rose selv. Fritt Ords lokaler var under streng politibevoktning og gjestene ble nøye kontrollert før overrekkelsen, som ble foretatt av nettopp Fritt Ords styremedlem Rossavik.

Blant de positive trekk ser den tidligere kulturredaktøren en forandring på den intellektuelle venstresiden, der mange var svært skeptiske til Jyllands-Postens beslutning i 20015. Avisa Politiken tok avstand fra å trykke tegningene. I dag har flere toneangivende debattører der langt på vei overtatt hans argumentasjon, sier Rose:

– Nemlig at du ikke kan redusere denne debatten til et spørsmål om flertall og mindretall. Hvis du skal bruke dette med majoriteter og minoriteter som målestokk, er du hele tiden nødt til å skifte holdninger. Det avgjørende må være hva du sier.

Bolsjevikene var forfulgt

Han mener mindretallsargumentet i prinsipp betyr at nazistene ikke skulle hånes i 1924, da de utgjorde et knøttlite mindretall i Tyskland, men først i 1933. De samme gjaldt de poltitisk forfulgte bolsjevikene i Russland. 

– Menneskene som bruker dette argumentet kritiserte Jyllands-Posten i den første fasen (høsten 2005, red.anm.). Men da det ble en global krise, var Jyllands-Posten i mindretall. Men man skiftet ikke holdning og tok oss i forsvar.

– Argumentet om å verne grupper er vel knyttet til etnisitet og religion?

– Jo, men den viktigste minoritet i demokratiet, er individet. Og det er enkeltmennesket som først og fremst har krav på beskyttelse, ikke gruppen. Det som skjer er at nettopp i muslimske samfunn finner undertrykkelsen av individet: kvinner, frafalne, tilhengere av andre religioner.

Flyktninger

Frykter Rose at den økende tilstrømmingen av migranter og flyktninger vil gi ytringsfriheten dårligere kår?

– Det avhenger av oss, det er ingen naturlov. Det handler grunnleggende om hvordan vi håndterer mangfoldet. Selvfølgelig er det en grense for hvor stort mangfold et samfunn kan tåle. Men det er ikke slik at et mulitkulturelt samfunn pr. definisjon er truet. Det kommer an på hvordan politikere og borgere definerer rammene og forsvarer dem. Jo mer mangfoldig et samfunn er når det gjelder kultur, religion og etnisitet, jo mer mangfoldig skal det også være når det gjelder ytringer.

De to redaktørene mottok prisen under en tilstelning i Fritt Ords lokaler i Oslo tirsdag. De får utmerkelsen for “sitt prinsippfaste forsvar for ytringsfriheten gjennom ti år med karikaturstrid.”

30. september 2005 publiserte Jyllands-Posten, med kulturredaktør Flemming Rose i spissen, en side med 12 tegninger, blant dem noen av profeten Muhammed. Det markerte starten på den dramatiske karikaturstriden, som førte til alvorlige voldshandlinger flere steder i Midtøsten og Asia.

Offentliggjøringen av Muhammed-karikaturene ble også starten på en av de viktigste ytringsfrihetsdebatter i vår tid, heter det i Fritt Ords begrunnelse, der det også slås fast at karikaturstriden fortsatt ikke avsluttet.

Les mer om karikaturtegninger her

Symboler

Norge kom sterkt i fokus da avisa Magazinet, der Vebjørn Selbekk var sjefredaktør, i en større reportasje i januar 2006 publiserte en faksimile av Jyllands-Postens karikaturer.

I dag er 57 år gamle Rose utenriksredaktør i Jyllands-Posten, mens Selbekk (46) er sjefredaktør i Dagen. Han sa etter sin takketale at uten Per Edgar Kokkvolds konsekvente støtte, ville han trolig ikke vært i mediene i dag.

“Flemming Rose og Vebjørn Selbekk er blitt selve symbolene på karikaturstriden. Gjennom kontinuerlig og modig deltakelse i offentligheten har de fremmet forståelsen av ytringsfriheten som den mest fundamentale menneskerettighet, og grunnlaget for andre friheter. De har begge betalt en meget høy personlig pris for sin innsats og har fått sitt liv forandret. Der mange andre har sviktet, har Rose og Selbekk utvist stort mot i kampen for liberale prinsipper”, heter det i begrunnelsen for hønnørprisen.

I sin takketale sa Selbekk blant annet:

– Vi har grunn til å være stolte av frihetsverdiene våre. De er verdt å eksportere. Og de er verdt å forsvare. Uansett hvor mye man brenner flagg og ambassader i Midtøsten. Og uansett hvor mye man truer med terror. Eller utøver terror.

Selbekk ga uttrykk for at det er viktig å fortsette å gi et klart svar til dem som har opphøyd blodsutgytelse til en religiøs plikt og drap til en form for gudsdyrkelse.

– Det gjør vi ved å rette ryggen. Ved å ikke la oss kue. Gjennom å nekte å bli truet til taushet. Vårt svar til terroristene må også være å fortsette å bruke vår ytringsfrihet akkurat som vi selv vil.

Les Selbekks takketale her

Også forfattere

Rose har blant annet utgitt boka “Tavshedens tyranni” (2011) og utgir 28. september “Hymne til friheden” i anledning tiåret som er gått siden karikaturstriden startet.

Selbekk har blant annet utgitt boken “Truet av islamister” (2006) om karikaturstriden. Han utgir i januar “Fryktens makt”, om de ti årene etter Magazinets karikaturpublisering.