Søndag den 27. februar hadde Aftenpostens journalist Einar Haakaas en større artikkel om oljesølet fra ”Godafoss”. Her sto beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly, fram og sa at opprydningen etter forliset hadde vært vellykket.
Et par dager senere kontaktet undertegnede Haakaas. Som kystboer i Tjølling mellom Larvik og Sandefjord, hvor det har vært påslag ved mange strender og svaberg, hadde jeg førstehånds informasjon om opprydningsinnsatsen.
Jeg hadde hatt daglig kontakt med brannvesenet og andre som skal involveres i opprydningsarbeidet, og hadde selv praktisk erfaring med å fjerne olje i en situasjon med kulde, is og snø. Jeg visste mye om hva som ikke var blitt gjort av Kystverket, og satt på informasjon som tydeliggjorde Kystverkets passivitet. Haakaas var imidlertid uinteressert i hva jeg kunne fortelle, og sa at for Aftenposten var dette en ”lokalsak”.
Spesiell nyhetsvurdering
Jeg har selv jobbet som journalist i Aftenposten i flere år, og har vanskelig for å forstå hvordan et så omfattende oljesøl som rammer mye av Norges mest attraktive kystnatur kan avfeies som en «lokalsak».
Kystverket vet utrolig nok ennå ikke hvor mye olje som slapp unna egne lenser rundt ”Godafoss” etter at skipet i godvær gikk på et skjær rett utenfor Fredrikstad. Hva som er klart, er at oljesølet fra «Godafoss» trolig er tidenes verste på sørlandskysten, med påslag på hittil over 30 registrerte steder. Og dette er dessverre bare begynnelsen. Mange påslag er ikke oppdaget ennå på grunn av is og snø. Men etter de nyhetskriterier Haakaas og Aftenposten legger til grunn, er vel også dette en «lokalsak»?
Jeg har den siste uken sendt to debattinnlegg (på henholdsvis 1500 og 4000 tegn) til Aftenposten om oljesølet på land, og om Kystverkets mangelfulle innsats. Begge er blitt avvist. Det ene har VG takket ja til å trykke, det andre trykket Dagbladet. Verken på reportasjeplass eller debatt- og kommentarplass vil altså Norges største avis omtale konsekvensene av oljesølet på land, og rette et kritisk søkelys mot Kystverkets innsats.
Underkommunisert naturtragedie
Hva som nå også er klart, er at denne naturtragedien må være tidenes mest underkommuniserte i Norge. Det synes som om oljesølet ikke var så interessant for Aftenposten og andre presseorganer etter at Erik Solheim fløy i helikopter over Oslofjorden, og uttalte til NTB at Kystverket gjør en fabelaktig opprydningsinnsats. Hadde oljelekkasjen skjedd om sommeren når journalister og politikere er på hyttene sine, ville kanskje oppmerksomheten vært en annen?
Kombinasjonen av liten omtale i pressen og mye snø og is langs kysten, gjør at folk flest ikke vet om oljesølet. Dette har blant annet den ulykksalige konsekvensen at turgåere og fiskere går inn i områder med påslag nå som snøen og isen smelter. Dermed spres oljen videre utover.
På mange steder er det ikke lett å få øye på oljen, som ligger spredt utover som klumper og flekker på størrelse med en hånd og ned til et kronestykke. På hundre meter med rullesteiner kan det være hundrevis av ekstremt seige og klebrige oljeklumper og -flekker.
Manglende oppmerksomhet = manglende press
Når pressen unnlater å rette et kritisk søkelys mot hvordan opprydningsarbeidet gjennomføres, øker risikoen for at dette ikke blir optimalt. På tre kritiske områder har Kystverket til nå unnlatt å gjøre hva all fornuft tilsier:
1. Sperre av påslagsområder med sperrebånd, slik at turgåere og fiskere ikke i vanvare sprer oljen ytterligere utover. Dette gjorde man tidlig i aksjonen i etterkant av Full City-havariet for to år siden, og det var avgjørende for å unngå spredning.
2. Gå ut med informasjon og appell til lokalbefolkningen om ikke å gå i strandsonen i rammede områder.
3. Fjerne olje som ennå ligger på snø og is. Det er langt lettere å spa oljen av og bort fra snø og is enn å fjerne olje som etter smelting får feste seg på stein (da må man først skrape bort, så gni med bark, så vente til våren med å trykkspyle med varmt vann, så spyle det hele til sjøs, og samtidig ligge med lenser utenfor for å samle inn oljen).
På Vestfoldkysten sør for Sandefjord har Kystverket til nå gjennomført kun én aksjon på land, og den besto i at to mann (den ene gikk etter to timer) fjernet olje fra en strand én dag fra kl. 10–16. Ingen informasjon er gått ut til lokalbefolkningen, ingen områder er sperret av.
Hvor er den kritiske journalistikken?
Aftenposten svikter sitt samfunnsoppdrag når avisen ikke vil bringe informasjon som kunne redusert skadevirkningene akkurat nå. For å få tilstrekkelig oppmerksomhet og press, er det viktig at også en stor avis som Aftenposten dekker en slik sak, retter søkelyset mot hvordan opprydningsaksjonen foregår, og avdekker hvor tafatt og kritikkverdig den er. Den kunne også ha tatt for seg den desinformasjon som Kystverket beviselig driver med i denne saken, trolig av prestisjehensyn. Her er noen få eksempler:
Den 18. februar sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket til Dagbladet at de har oljelekkasjen fra ”Godafoss” under kontroll, og at utsiktene er gode. ”Det er relativt små mengder det er snakk om, og det vil avta etter hvert. Dessuten har vi utstyr for å ta unna oljen,” sa Ly. Den 28. januar skriver Kystverket følgende på eget nettsted: ”I Vestfold og Østfold har isen forsvunnet, og olje og oljepåslag sammen med den.” Dette var flere dager etter at sterk pålandsvind hadde brukket opp is med olje som så ble skylt opp på land av bølgene. Det var da oljesølet for alvor rammet strandsonen.
På Dagsnytt 18 den 8. mars påsto Kystverksjef Kirsti Slotsvik at oljesølet ikke er noen miljøtragedie. Hun har jobbet fire år i Kystverket, er utdannet landskapsarkitekt og har bakgrunn fra Vegvesenet. Hvor mange kilometer med svaberg og rullestein skal bli pepret med små oljeklumper, og hvor mange sjøfugl skal få olje på seg og dø før Slotsvik og Kystverket mener vi har en miljøtragedie?
