Droner i nyhetsjakt

Bo.jpg(image/jpeg)
Fotograf Bo Mathisen har brukt mye tid på å lære seg å manøverer mikrohelikoptre. Foto: Kathrine Geard

Droner i nyhetsjakt

Mikrohelikopter er in. Fotografer og medier er klare til å ta av.

På en gressflekk utenfor rekkehusene midt i Ekebergåsen står Bo Mathisen. Nedenfor ligger Oslogryta, over henger et lite helikopter med fire rotorer. Han har hendene på fjernkontrollen, blikket festet på den hvite farkosten. Quadkopteret synker raskt ned i hodehøyde og blir stående der. Frilansfotografen ser ut til å ha full kontroll.
– Jeg har øvd mye. Både med simulator på pc-en og her ute, sier Mathisen.
Han kjøpte sitt første lille øvingshelikopter for to år siden. Foruten quadkopteret har han også et større oktokopter i hangaren sin på hjemmekontoret.
– Det er ganske lett å få til enkle manøvre, men jo mer du vil gjøre, jo vanskeligere blir det. Det krever mye trening å få det til skikkelig. Dette er mer tidkrevende enn dyrt.
 Motivasjonen er å kunne bruke selve flygingen til å ta kule bilder.
– Filme mellom trær og suse fra nært til fjernt, komme til på helt nye steder. Dette gir fascinerende muligheter, sier Mathisen.

Billig

Han er ikke aleine om begeistringen. Mange kolleger lærer seg å fly om dagen. Droner, mikrokopter, multikopter. Begrepsbruken varierer. Men interessen for bruk av ubemannede luftfartøy er i ferd med å ta av i mediene. Grunnen er naturligvis at man enkelt og billig kan få tatt bilder som ville vært umulig med tradisjonelle hjelpemidler. Teknologien kan brukes både inne og ute. Man kan fly gjennom en dør eller mellom trekroner. Et mikrohelikopter kan operere i et mellomsjikt, høyere enn en kran og lavere enn et ordinært helikopter. 

– Planen er å ta det gradvis og starte med enklere opptak. Det er viktig å kunne håndtere sikkerheten. Deretter har jeg lyst å bli god. Men jeg er klar til starte. Og gleder meg til å kunne filme med wow-faktor. 

Førstemann

Men han må vente litt. Fotolisensen fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet er på plass, men mikrohelikopter-fotografering krever også tillatelse fra Luftfartstilsynet. Det er en stor papirmølle å få alle dokumentene som kreves på plass. Men snart er han der. Frilanskollega Fredrik Naumann, som driver det uavhengige bildebyrået Felix Features, er kommet hakket lengre. Som første fra pressen fikk han nylig godkjenning fra Luftfartstilsynet. Det startet med et lekehelikopter for litt over ett år siden. Han ville se om dette var noe han hadde tålmodighet til å drive med.

− Det er jo et helt annet fag, det er ikke bare å kjøpe en rigg og sette i gang, sier han.
Men for en som en gang drømte om å bli pilot, var dette så morsomt og interessant at han ville gå videre og få papirene i orden. Med undervannsfotografering på repertoaret fra før er han nå klar for enda et element.
− Jeg har så langt bare rukket ett oppdrag med helikopter. Men jeg holder på å utvide portfolioen sånn at jeg har mer å vise til på dette feltet.

Enkelt utstyr

Naumann flyr også quadkopter, med tilhørende GoPro-kamera.
− Det er lite og hendig, og har et enklere oppsett enn de store dronene. Men det har også noen begrensninger. Skal man ha spillefilmkvalitet kreves en større rigg.
Etter utallige treningstimer har han lært å håndtere quadkopteret.
− Men det er en teknisk utfordring å få alt til å fungere 100 prosent. For en fotograf som har vært vant til å forholde seg til lukker, blender og fokus er det mye å passe på.
Også større mediefugler har startet rotorene, klare for å lette.
Folk fra NRKbeta, kringkastingens “sandkasse for teknologi og nye medier”, har i lang tid oppsøkt usjenerte omgivelser i Maridalen og testet helikoptre. Mange av dem har beta-redaktør Eirik Solheim bygd selv. Alle er multikoptere, som betyr at de har flere rotorer. Betegnelsen varierer etter antall. Quadkopter har fire, hexakopter seks og oktokopter åtte. Utprøvingen handler også om å vurdere hva det er fornuftig å ha selv og hvilke tjenester NRK skal kjøpe på byen.
– Så langt mener vi det er fornuftig å ha en del utstyr selv, sier Solheim.

Ikke drone

Han har sett at det er en kjempefordel å ha erfaring med å fly fjernstyrt helikopter eller modellfly fra før.
– Når man flyr vekk er det greit, når man snur blir alt motsatt og atskillig vanskeligere å holde styr på. Det kreves trening. Men alle fjernkontroller er ganske like. Man kan fint lære gjennom å bruke et lekehelikopter til 200 kroner, sier Solheim, som er klar i sin oppsummering.
– Dette er journalistisk ekstremt interessant og åpner fantastiske muligheter til å ta spennende bilder vi ikke hadde mulighet til før, eller som var svært kostbare. Vi kan få bilder fra vanskelig tilgjengelige steder, eller områder det er umulig for journalister å bevege seg uten å sette eget liv i fare. 

Se testvideoer Solehim har lagt ut på Vimeo og Youtube. 

Samtidig som NRKbeta eksperimenterer, har senioringeniør Reidar Otto Johnsen hånd om det overordnede prosjektet NRK Luftfoto. Målet er å skaffe tekniske plattformer for gode bilder fra lufta. Ordet drone vil han ikke bruke.
– Det er et fartøy som er mer avansert, som brukes militært og derfor har fått en dårlig klang i folks ører. Så vi lar forsvaret beholde den betegnelsen. Det vi bruker er multikoptere som vi fjernstyrer med radiokontroll. Eller i formelle sammenhenger, RPAS (Remote Piloted Aircraft Systems).
Solheim er enig i at ikke alle ubemannede luftfartøy er droner.
− Et fjernstyrt fly eller helikopter som man har øyekontakt med under styring er ikke en drone. En drone har mer teknologi om bord og større rekkevidde. De kan styres utenfor synsfeltet, for eksempel med GPS eller videosignaler.

100 eposter

Helikoptrene har gjerne 5–20 minutters flytid. Teknisk sett er rekkevidden 4–5 kilometer, men regelverket tillater ikke flyging utenfor synsfeltet. NRK legger opp til at en pilot styrer fartøyet mens en fotograf følger videoen og komponerer bildene. Johnsen forteller at arbeidet nå kommet så langt at NRK har levert søknad til Luftfartstilsynet.
− Alle mulige programmer ønsker oversiktsbilder fra lufta. Ut i Naturen og Sporten er store kunder. Vi får henvendelser fra alle redaksjoner i huset. De siste tre ukene har jeg fått 100 e-poster fra folk som venter utålmodig på at vi skal få tillatelse.
Med noen få unntak, slik som Birkebeiner`n i fjor, er det så langt blitt mest øving for NRK-medarbeiderne. Nå er de klar for mer.
Johnsen sier målet er å gjøre mest mulig fotografering fra lufta selv
− Dette er en testperiode. Til jul skal vi evaluere om NRK Luftfoto har livets rett. Om dette er noe vi skal drive med eller om det er tjenester vi skal kjøpe ute.

Stort og smått

Luftfoto kan gjøres rimelig. Du kan kjøpe et multikopter for ca. 5.000 kroner og sette på et GoProkamera til 2.500.
– Det er lite, tåler mye, og har god kvalitet. For under 10.000 kroner kan du altså filme og få bilder som er gode nok for NRK, påpeker Solheim. Men som oftest vil de bruke større og dyrere rigger. NRK har flere farkoster. Det minste veier bare 45 gram med kamera, batteri og videosender mens de tre største, oktokopterne, veier et par kilo. De har eksperimentert med bruksmuligheter innenfor områder som sport og dramaproduksjon, der utgangspunktet som regel er kontrollerte situasjoner.
− Men vi har begynt å se på hvordan helikoptre kan brukes i nyhetsproduksjon og livesending. Det handler mye om hvor lite og lett vi kan gjøre utstyret.
Hovedutfordringen er å matche videokvalitet med vektbegrensninger og batteritid.
– Vi holder på og eksperimenterer, men er ikke klare for å bruke dette i nyhetene ennå, sier beta-redaktøren.

TV 2 først

TV 2 var for øvrig først ute med livesending fra luftfartøy. I høst sendte kanalen direkte i forbindelse med tippeliga- og landskamper i fotball. Produksjonsselskapet OB-team, som eies av TV 2, sto bak produksjonen.
– Vi har som første selskap i Norge levert levende bilder i full HD kvalitet direkte fra Cinedrone oktokopter, sier produksjonssjef Per Arild Berge. OB-Team samarbeider med firmaet Antimedia om dette. Sistnevnte er leverandør av selve dronen, pilot og kameraoperatør, mens OB Team leverer kameralink-løsningen.
Men annen nyhetsdekning er mer komplisert sikkerhetsmessig.
– Bruk av multikoptre kan rett og slett være veldig farlig, som i livsfarlig. Selv lette typer kan være farlige å få i hodet. En propell i ansiktet vil gjøre stor skade. Derfor må vi ha veldig god kontroll på det vi gjør fra lufta. Å fly over et publikum er uaktuelt. Det er også forbudt.
Johnsen sier planen er å filme utendørs uten å tøye sikkerhetsgrenser.
− Selv med de restriksjonene vi er pålagt, kan vi få knallbilder. Man må huske på at oktokopterne våre har karbonblader som er like skarpe som japanske kokkekniver.

Skrekkvyer

Han frykter at større trafikk i lufta kan skape problemer.
 – På store ulykker kommer ambulansehelikoptre. Hvis også mediene stiller med hvert sitt oktokopter må det samordning til ellers kan det fort bli et skrekkscenario, sier senioringeniøren, som opplyser at deres folk også må ha flytelefonsertifikat.
− Det er viktig i sånne situasjoner.
Solheim mener det er en del cowboyer i dette markedet som gir blanke i sikkerheten for å få de spektakulære bildene.
− Det er mye som er interessant og fint i journalistikken, men som setter andres liv i fare. Absolutt worst-case i Solheims fantasi ville være en drone som kom inn i motoren til en Boeing under landing med 200 mennesker om bord.
Han frykter at cowboyvirksomhet kan komme til å ødelegge for  profesjonelle aktører.
 – Blir det en stygg ulykke, kan vi få strengere regler enn det burde være. Med ukjent teknologi for lovgiverne er det fort gjort å overdrive. En golfball eller puck er farlig det også.
Fredrik Naumann påpeker at helikoptrene kan falle ned, og har gjort det.
– Operasjonsmanualene som Luftfartstilsynet krever er en måte å bevisstgjøre operatører om sikkerhetstenkning og forsikring. Når man ser hva amatører legger ut av videoer på nettet, og hvor ubetenksomme folk kan være, skjønner man at godkjenningsprosessen er fornuftig.

Det brenner

9. mai i år er fotograf i Trønder-Avisa, Johan Arnt Nesgård, på vei fra Levanger til Trondheim og Rosenborgkamp. På radioen hører han at politiet i Stjørdal slår alarm om en bråtebrann som kan spre seg, og legger straks kursen dit. Først tar han noen bilder som leveres til nettet. Mens brannen tar tak i et hus bestemmer han seg for å ta bilder fra lufta også. Han kan stå ute på en åker, det er lite folk og god plass. Forholdene ligger til rette. Nesgård monterer kompaktkameraet Nikon Coolpix, setter i gang intervallfoto-funksjonen som gjør at kamera tar et bilde hvert 30. sekund. Så sender han quadkopteret i lufta.
– Med seks-sju minutters flytid rakk jeg bare å ta sju-åtte bilder. Men på fjernkontrollens bildeskjerm så jeg at jeg hadde det jeg trengte, sier han.
Nesgård kjøpte utstyret i januar, og har siden øvd mye på fritida. Farkosten er alltid med i bilen.
− Vi har testet ut bruken av quadkopter i et par måneder for å se om dette er noe å satse på. I løpet av testperioden har vi brukt bilder fra lufta fem ganger.
Blant annet bildet fra brannen, fra en dødsulykke der en trailer hadde krasjet med en lastebil, og fra en cupkamp med Rosenborg. Erfaringen har gitt mersmak.
− Vi må bruke de samme etiske vurderingene når vi fotograferer fra helikopter som ellers. Men med luftfoto får vi et nytt perspektiv som kan gi mer informasjon enn fra bakken, sier han.
Bildet av brannen viser jernbanen som ble stengt, hvor brannen spredte seg og gården i bakgrunnen som ble evakuert.
Nesgård bruker kun kompaktkameraet på helikopteret og foreløpig kommer han bare til å ta stillbilder fra lufta.
− Video krever bedre utstyr. Denne plattformen er en billig løsning. Uten ekstrautstyr blir det for mye risting.

Uhell

Trønder-Avisa har bestemt seg for å satse på luftfoto og har søkt Nasjonal sikkerhetsmyndighet om flyfotolisens og tegnet ansvarsforsikring. Elementer som må være på plass før man kan søke Luftfartstilsynet om operasjonstillatelse.
− Vi kommer til å sende inn søknaden til Luftfartstilsynet i løpet av høsten, sier Nesgård, som også har planer om å ta et sikkerhetskurs.
− Vi er veldig opptatt  av sikkerheten. Jeg har ved flere anledninger latt være å bruke quadkopteret fordi det sikkerhetsmessig ikke har vært gode nok forhold for flyging.
Han innrømmer at en uheldig episode helt i starten var en lærepenge. Da mistet han helikopteret av syne i tett røyk mens han fotograferte en husbrann. Og selv om han slo av fjernkontrollen, slik man skal for at helikopteret skal returnere til utgangspunktet, fløy det bare av gårde.
– Jeg hadde tatt av for tidlig uten at startposisjonen var lagret. Det lærte meg at man skal følge alle prosedyrer svært nøye.
Han hadde flaks. Helikopteret ble funnet på et jorde to og en halv måned seinere uten å ha gjort skade. Og like helt.

Pilotkrav

NRK stiller strenge krav til sikkerhet og helse når det gjelder bruk av ubemannede flysystemer. De har utarbeidet en detaljert instruks som blant annet sier at all bruk krever to personer med lik kompetanse, en som flyr og  en som er fungerende fotograf. Og at begge skal kunne styre helikopteret i en nødssituasjon. Det stilles også krav til gjennomført trening og flyferdigheter for pilotene.
– Vi følger luftsportsforbundets krav til lisens, sier Johnsen.
I øyeblikket har NRK ca. 15 medarbeidere som kan bli piloter og seks som kan fly nå. Alle disse seks er fotografer. Også firmaer NRK leier må ha nødvendige tillatelser, gyldig lisens, den rette kompetansen og forsikringer i orden. Det største problemet er likevel ikke teknologien, men at etikken blir utfordret, mener Johnsen og peker på situasjoner der folk ikke er klar over at det tas bilder eller vet at det er mulig.
– Opplysningsplikten blir ikke borte selv om vi kan bruke helikoptre og man skal fortsatt innhente tillatelse fra grunneiere. Det blir viktig å heise etikkflagget litt høyere når man får muligheten til ubemerket å trå over grenser og smugkikke inn i folks liv.
Solheim ser også at filming fra fjernstyrte helikoptre åpner for betydelige etiske utfordringer.
− Det kan bli personvernspørsmål av dimensjoner om paparazzifotografer flyr over hagene til kjendiser. Han understreker at de presseetiske prinsippene er de samme selv om man skyter fra lufta. Teknologien gir bare flere muligheter til å komme innpå folk med kamera, nesten lydløst og ubemerket.
Bo Mathisen regner med at det kan oppstå konflikter. At enkelte presseorganer kan tenke seg bilder som de som blir fotografert ikke ønsker.
– Luftfoto åpner for uetiske muligheter. Man må ha den etiske refleksjonen i bånn også på dette området.

Kombinere verktøy

Sjøl ser han for seg et vell av hederlige bruksområder. Han tror det blir mer etterspørselen etter kule ting som utnytter potensialet til plattformer som iPad og nett.
– Dette kan åpenbart brukes i mange sammenhenger. I webfilmer, til nyheter eller til magasinsaker. Kanskje kombinere stills med video, bruke litt helikopter, litt timelaps  og samkjøre mange elementer.
Fredrik Naumann ser for seg at luftfoto kan supplere reportasjeoppdrag han får.
− Det blir en ekstra dimensjon. Jeg lager reportasjer med  både video og stills, og nå har jeg et ekstra verktøy i kamerabagen.
I Felix Features handler det mest om feature og reportasjer. Naumann tror ikke quadkopteret vil brukes mye til nyhetsjobbing, selv om de potensielle mulighetene er store.
− I Norge er det begrenset med drama. Man kan ikke belage seg på nyheter som forretningsmodell. Det var masse man kunne gjort fra lufta under flommen som ikke var mulig med et tradisjonelt helikopter, eller utilgjengelig fra landeveien. Men sånt skjer jo bare hvert fjerde år. Og veldig mange andre typer hendelser vil være vanskelig å rekke raskt nok ut til for å få spennende bilder.

Annonser

Ledige stillinger:

• Drone: Ubemannet fjernstyrt fly. I militær bruk til rekognosering/overvåking eller med våpen til kampoppdrag.


• UAV: Unmanned Aerial Vehicle (drone)


• UAS: Unmanned Aerial Systems (system med bakkestasjon, styrings-, navigasjons- og kommunikasjonsenheter, ofte mer enn en drone)


• UCAV: Unmanned Combat Aerial Vehicle (kampdrone)


• RPAS: Remote Piloted Aircraft Systems


• JARUS: Joint Authorities for Rulemaking on Unmanned Systems. Internasjonal ekspertgruppe som arbeider for å lage felles regelverk for bruk av ubemannede luftfartøy (UAS) i Europa.

Fotografert fra et quadcopter med et påmontert digitalt kompaktkamera under en gårdsbrann i Stjørdal. Foto:Johan Arnt Nesgård Trønder-Avisa Fotografert fra et quadcopter med et påmontert digitalt kompaktkamera under en gårdsbrann i Stjørdal. Foto:Johan Arnt Nesgård Trønder-Avisa
Pressefotograf Johan Arnt Nesgård i Trønder-Avisa klargjør sitt quadcopter, en DJI Phantom, som er utstyrt med et Nikon Coolpix P330 kompaktkamera. Utstyret er alltid med i bilen, og kan være i lufta i løpet av fem minutter. Pressefotograf Johan Arnt Nesgård i Trønder-Avisa klargjør sitt quadcopter, en DJI Phantom, som er utstyrt med et Nikon Coolpix P330 kompaktkamera. Utstyret er alltid med i bilen, og kan være i lufta i løpet av fem minutter.
STORT OG SMÅTT. Senioringeniør Reidar Otto Johnsen og Eirik Solheim med NRKs største og minste ubemannede fartøy. Foto:Kathrine Geard STORT OG SMÅTT. Senioringeniør Reidar Otto Johnsen og Eirik Solheim med NRKs største og minste ubemannede fartøy. Foto:Kathrine Geard
TYPER:  Lite øvingshelikoter, Quadkopteret type Phantom og oktokopter XL. Foto:Kathrine Geard TYPER: Lite øvingshelikoter, Quadkopteret type Phantom og oktokopter XL. Foto:Kathrine Geard
Mikrokopter bygd av Eirik Solheim i NRKbeta. Foto:Kathrine Geard

Les også

Reportasje:

ARENDAL (Journalisten): Bli med under produksjonen av en Dagsnytt 18-sending!

22-åringen som studerer ved Nord universitet valgt på studentlagets årsmøte.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har fått over 60 henvendelser om hijab-bruk i NRK-programmet «Faten tar valget», men mener kanalen ikke diskriminerer.