Det flommet betydelige mengder dokumenter og bilder inn til norske redaksjoner i kjølvannet av terrorhandlingene 22. juli 2011. Presseveteranen Rolf Øvrum sitter på kildemateriale som har overbevist ham om at det var politiet som lekket det aller meste av materialet, noe han skriver i sin kommende dokumentarbok “Den fordømte advokaten. Om kildevern og rettssikkerhet i kjølvannet av 22. juli-saken”.
Mediene har opplevd betydelig kildedramatikk under dekningen av terrorhandlingene og rettssaken mot advokat Sigurd Klomsæt.
[factbox:1-left]
Semesteroppgave
Asbjørn Olsen har skrevet semesteroppgaven “Pressens bruk av lekkasjer i kriminaljournalistikken”. Han jobbet som journalist i TV 2 ved siden av studiene og valgte straffesaken mot Anders Behring Breivik som bakgrunn for oppgaven i kriminaljournalistikk ved Universitetet i Oslo.
Der beskriver Olsen situasjonen da TV 2s redaksjon får tilgang til en minnepinne som inneholdt store mengder opplysninger fra en kilde 3. februar 2012. Altså samme dag som bistandsadvokatene fikk udelt CDer med etterforskningsmateriale fra 22. juli-saken.
En rekke medier brakte samme dag bilder av terroristen like etter arrestasjonen på Utøya. Advokat Sigurd Klomsæt ble kort tid etter beskyldt av politiet for å ha lekket disse bildene. Han nektet å betale en bot på 20.000 kroner for forholdet.
I den påfølgende rettsprosessen ble Klomsæt først frifunnet i Oslo tingrett og deretter funnet skyldig i Borgarting lagmannsrett. Han ble fratatt sin advokatbevilling av Advokatforeningen.
[quote:1-right]
Drama i TV 2
I epilogen til sin semesteroppgave skriver Olsen:
“Det er fredag ettermiddag den 3. februar 2012. Vi er fire journalister som står bøyd over en laptop i 5. etasje i TV 2-bygget på Karl Johan. Laptopen er av sikkerhetsmessige grunner ikke koplet til nettet, noe som skyldes en minnepinne vi er i ferd med å dytte inn i USB-porten. Flere tusen taushetsbelagte politidokumenter og en rekke bilder er ifølge vår kilde lagret på minnepinnen.
– Faenihelvete! sier vi i kor i det et bilde av Breivik, sittende i en stol på Utøya like etter pågripelsen, dukker opp på skjermen. Vi løper ned en etasje til vaktsjefen.
NRK slapp bildet
– Se her, bilde av massemorderen tatt like etter at han har skutt 69 ungdommer. Vi konkluderer etter en stund, skuffet, men samstemt, med at bildet er for sterkt til å publiseres - i alle fall nå - av hensyn til de pårørende (VVP 4.6). Plutselig roper en stemme fra nettdesken noen meter unna: “Bildet av Breivik ligger ute på nrk.no…”
[quote:2-left]
Presseetikken fordamper som vann på varmt svaberg, for nå gjelder det å slå VG og Dagbladet.
NRK publiserte bildet av Breivik kl. 16.45, Dagbladet kl. 17.23, VG 17.33, ABC Nyhetene kl. 17.38 og Aftenposten kl. 18.02. Ett minutt senere - kl. 18.03 - fikk vi ut vår sak.”
1 giga med lekkasjer
I Skup-metoderapporten “Blålysene ved Utvika” fra 2013 skriver journalistene Per Anders Johansen og Andreas Bakke Foss at Aftenposten satt på lekkede politidokumenter som totalt utgjorde 1 gigabyte med informasjon.
[quote:3-right]
Dokumentene fra 22. juli-kommisjonen var til sammenlikning på 250 megabyte, mens Aftenposten hadde innhentet dokumenter som utgjorde 200 megabyte fra offentlige postjournaler.
“Lekkasjene kom i puljer, og mengden informasjon som skulle behandles var enorm”, heter det i metoderapporten. I løpet av arbeidet leste Aftenposten-journalistene over 20.000 sider i etterforskningsdokumenter som var lekket.
Selvkritikk
Journalistene kommer med en profesjonell selvkritikk:
“Det er sterkt beklagelig at vi i pressen ikke var mer forsiktig i bruken av bilder fra materialet. Kampen om å være først ute med bildene, gjorde at man ikke tok nok forholdsregler. Samtidig er det viktig å påpeke at det er flere feilkilder, som åpner for at de samme dokumentene kan ha vært delt ut til flere enn Klomsæt.
[quote:4-left]
Johansen og Bakke Foss skriver at mediene aldri ville ha klart å spille en viktig rolle etter 22. juli uten lekkasjene.
“Det var en av våre aller viktigste kilder til de fleste sakene vi skrev om alle sider ved 22. juli.”
Ifølge Aftenpostens metoderapport fikk selv 22. juli-kommisjonen mer og bedre informasjon gjennom politilekkasjene til mediene enn den fikk gjennom de offisielle politikanalene.
De to journalistene bemerker syrlig at kun èn person har mistet jobben sin som direkte følge av 22. juli-saken, nemlig Klomsæt.
Høyesterett
Et krav om at NRK måtte oppgi identiteten til en kilde som tilbød lekkede politidokumenter, endte helt i Høyesterett. Der ble det slått fast at redaksjonssjef Vibeke Haug i NRK Brennpunkt handlet korrekt da hun nektet å oppgi en kilde til Spesialenheten for politisaker.
I rettssakene mot Sigurd Klomsæt kom det blant annet fram at Google Norge var blitt kontaktet av en NRK-journalist som ønsket å få fjernet et vannmerket bilde de hadde fått av politiet av hensyn til kilden, som kunne komme i trøbbel. NRKs nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk avviste at NRK avslørte kilden overfor Google.
