VG-anker Mads A. Andersen øver seg i studio med Svein Tore Bergestuen, som er leid inn for å gi gode råd før sendestart. Lørdag går startsignalet for den nye lineære tv-kanalen. Foto: Birgit Dannenberg

VGTV koster dyrt

GARDERMOEN (Journalisten): I løpet av året vil Schibsted ha svidd av rundt 100 millioner kroner på TV-satsingen til Aftonbladet og VG.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Til helgen lanseres VGs lineære TV-kanal som skal bære samme navn som papiravisen. Det blir ikke TV i tradisjonell form i den forstand at den programmeres etter et programtablå, men bygger videre på oppskriften fra VGTV.

Ramp med sjakk

VGTV-redaktør Helje Solberg fortalte under Norsk Redaktørforenings høstmøte på Gardermoen at kanalen de første ukene vil bære preg av sjakk-VM, hvor VG vil forsøke å gjenta suksessen fra i fjor. Men det skal være tempo, bredde og en miks som appellerer til de yngre seerne.

– Det skal ikke bare være nyheter, men også underholdning for unge mennesker. VG på TV skal være uhøytidelig, rampete og innovativt.

Før helgen la Schibsted fram resultatrapporten for tredje kvartal. Der forteller konsernet at det koster å satse på webTV. Selv om web-tv-omsetningen i konsernet er økt med 39 prosent fra i fjor, er utgiftene i oppstarten av lineært TV særlig høyt.

Rundt 100 millioner i negativt driftsresultat før fradrag kommer VGs og Aftonbladets tv-satsinger til å levere i år. Den sistnevntes tv-kanal valgte svenskene å gi opp.

Hvor stor andel av de 100 millionene som kommer fra VG, vil ikke VGs toppsjef Torry Pedersen ut med. Men han bekrefter overfor Journalisten at det er snakk om titalls millioner.

Han venter at inntektene skal komme, selv om det ikke er satt et point of no return for kanalen.

Må levere

De første månedene distribueres kanalen kun hos Canal Digital. Men dialog med de andre distribusjonsaktørene er i gang. På sikt er målet at kanalen også skal ut der.

– Det sentrale i vår strategi er å vokse digitalt. Den lineære tilstedeværelsen skal bidra til at vi får distribusjonsinntekter og reklameinntekter som vi ellers ikke ville fått.

Og selv om det ikke er slik at VGs nye tv-satsing har fått en dato på seg for å skape balanse i driften, er det likevel knyttet forventninger til positiv utvikling.

– Vi driver VG og må levere anstendige resultater. Og selv med TV-satsingen leverer vi bra. Vi gjør dette fordi det er strategisk og fordi vi mener levende bilder vil bli viktig. Og så må vi selvfølgelig etter hvert se overskuddet nærme seg.

Pedersen skjønner bransjens snakk rundt effektivisering og kostnadskutt. Men, sier han, man kan ikke bare spare seg inn i fremtiden. Det må også investeres.

Under en sesjon om levende bilder på Redaktørforenings møte forklarte Jarle Thalberg i mediebyrået Carat at ett problem er at selv om web-TV har mange seere, så er det bare korte snutter. Det betyr få reklameflater sammenlignet med en ordinær tv-sending. Som igjen betyr at om en større aktør kjøper seere, vil reklameplassene fort bli utsolgt.

Bygger varelager

For annonsørene innebærer dette at en web-TV-seer er dyrere enn en ordinær TV-seer.

– Denne investeringen går ut på å bygge varelager. Jeg er usikker på hvor viktig det er å få til utvidet seertid. Men vi må få større varelager, sier Torry Pedersen.

Så hvordan vil fremtiden for web-TV se ut i et marked hvor stadig flere satser tungt? Pedersen sier at YouTube kommer til å være størst. TV-kanalene har mye godt innhold, men har ikke fylt skoen helt fremst og dermed gjort det mulig for andre aktører å ta del av kaka.

– Det prøver vi å ta. Men det er så kostnadskrevende at ikke veldig mange klarer det.

Les mer om VGs tv-satsing i kommende utgave av Journalisten.

Powered by Labrador CMS