Ytringsfrihet og hets

Den ble publisert i forrige uke og gir mange unike innblikk for oss som lever i og av denne friheten.

Debatten er allerede i gang om noen av funnene i undersøkelsene og hvordan de skal forstås. Sjikane, hets og voldstrusler, som vi også behandler på reportasjeplass i bladet, blir drøftet utfra hvordan de påvirker viljen til å ytre seg i kontroversielle spørsmål.

Rapporten er deskriptiv og anbefaler ikke løsninger. Det er bra, vi bør starte med fakta. Undersøkelsene dokumenterer for eksempel at menn mottar trusler betydelig hyppigere enn kvinner, som til gjengjeld rammes av kjønnshets og seksualiserte angrep langt oftere.

Minoritetene opplever flest trusler, ganske mange av dem fra bakgrunnsmiljøet sitt.

Frykt for negative reaksjoner fra nærstående, ledere og fremmede gjør at mange legger bånd på seg i samfunnsdebatten, noe flere av rapportens forfattere legger vekt på.

[quote:1-center]

Det er uklart om dette egentlig representerer et alvorlig problem. Å verne om sin egen sosiale anseelse er normalt. Frihet fra ubehag ved offentlig tale er ikke noe vi bør forlange. Hånsord begrenser deltakelsen i den offentlige samtalen. Sjikane kan motarbeides, men ikke avskaffes. Tanken om offentlig gapestokk for grov hets er fristende. Men det kan fort gi medier og aktører på fløyene for stor makt og bidra til ytterligere polarisering. Nøktern eksponering av ekstreme mobbere har mer for seg.

Meningsforfølgelse, utestengelse eller represalier fra myndigheter og arbeidsgivere er en annen skål. Hver tredje svarer at bedriften og overordnede legger bånd på ytringer om arbeidsplassen. Fra før er offentlig virksomhet kjent blant verstingene. Medieomtale kan bidra til at forhistoriske holdninger faller.

Blant de mange interessante funnene:

Toleransen i befolkningen er større enn man ofte får inntrykk av. Nedsettende omtale av homofile aksepteres aller minst, mens negative budskap om kristne tåles bedre enn om muslimer. Det er betydelige kjønnsforskjeller, og spennende sprik langs politiske akser.

Svært få vil ytre seg offentlig slik at de kan oppfattes som rasistiske.

Kapittelet Frykten for å støte og det neste om flerkulturelt og flerreligiøst ytringsrom er blant rapportens aller mest lesverdige. I tillegg til en bred holdningsundersøkelse, inneholder de utdrag fra dybdeintervjuer med 17 profilerte ytrere med minoritetsbakgrunn.

Dermed dokumenteres også store framganger de siste 20 årene. NRK og Aftenposten får fortjent ros for å løfte fram flere stemmer. Det står ganske godt til med ytringsfriheten i Norge. Rapportens positive funn kan brukes til å styrke den ytterligere.