Forskere uenige om venstre­vridde journalister

Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske intervjues da han satt som kulturminister i Stoltenberg-regjeringen. Arkivfoto Martin Huseby Jensen.

Forskere uenige om venstre­vridde journalister

Spiller det egentlig noen rolle at journalister stemmer til venstre for velgerne?

Tidligere denne måneden la statsviter Frank Aarebrot fram sin ferskeste kartlegging av journalistenes partipreferanser. Årets tall viser at hovedtrenden med at journalistene stemmer rødt er tilbake etter et par år med blått oppsving. I tillegg vokser Miljøpartiet De Grønne i journaliststanden.

Les: Miljøpartiet vokser blant journalistene

Denne grafikken regner et gjennomsnitt av partienes oppslutning for de 14 årene Medieundersøkelsen har blitt gjennomført. Medieforsker påpeker at venstrevridningen og utakten med folket er blitt mindre de siste årene.

Jeg tror det påvirker hva man setter spørsmåls-
tegn ved

Journalisten.no ønsket å undersøke nærmere hvorfor journalister stemmer som de gjør, og om så, eventuelt hva det betyr for journalistikken. Vi har derfor intervjuet de tre medieforskerne Martin Eide og Jan Fredrik Hovden ved Universitetet i Bergen og Kjersti Thorbjørnsrud ved det uavhengige Institutt for samfunnsforskning.

Medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud, også kjent som medlem av Kringkastingsrådet, mener journalistikken påvirkes av journalisters partipolitiske preferanser. Foto: Birgit Dannenberg

– Grunnsynet påvirker

Spørsmålet som splitter medieforskerne mest er hvilken betydning det har for journalistikken at journalister stemmer til vesntre. For at de er venstrevridde, er de ganske samstemte om. Og det skal vi komme tilbake til. Men hvilken betydning har det så for journalistikken at journalister er mer vesntreorientert enn befolkningen for øvrig?

Medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud mener det ikke er tvil om at journalistikken påvirkes av journalistens politiske ståsted.

– Jeg tror det påvirker hva man problematiserer og anser som verdt å debattere. Det påvirker hva som er selvsagt, som er en form for enighet som det sjelden settes spørsmålstegn ved, og hva man mener er verdt å ta opp til diskusjon, sier Thorbjørnsrud og fortsetter:

– Journalistikken og nyheter er ikke verdinøytrale. Jeg sier ikke at journalister har en politisk agenda, men at journalistikken ikke er verdinøytral når den tar opp spørsmål til debatt. Journalistikken setter kritisk søkelys på saker, og da sier det seg nesten selv at hvilket utgangspunkt man har betyr noe.

Les: Pressens valgkamp

Journalistikk over parti

Journalistikken er ikke til gunst for venstresiden i politikken

Det er ikke Martin Eide helt enig i. Han mener de journalistiske idealene om å dekke makthavere kritisk trumfer den enkelte journalists politiske preferanse.

– Journalistikken er viktigere enn politikken, for å si det sånn, sier Eide.

– Et eksempel som man pleier å trekke fram er Fremskrittspartiet. Det er så godt som ingen journalister som vil finne på å gi sin stemme til Frp. Men den journalistiske logikk og den journalistiske måte å forstå politikk på, for eksempel med fokus på enkeltpersoner, på sterke følelser og på de melodramatiske elementene, kan likevel gi en type dekning som er til fordel for Fremskrittspartiet. Fordi det resonnerer godt med deres måte å tenke og forstå politikk på.

– Det er ikke sånn at fordi det er mange venstrevridde journalister, så er norsk medieverden til gunst for venstresiden. Jeg tror kanskje tvert imot. At journalistikken ikke er til gunst for venstresiden i politikken.

Thorbjørnsrud understreker at hun ikke mener at den journalistiske logikken er uten betydning, men at den virker sammen med journalistens preferanser.

Kollega Jan Fredrik Hovden stiller seg midt mellom Thorbjørnsrud og Eide, men heller mest mot siste ved å stille spørsmålstegn ved hvor mye partipreferanse betyr i det journalistiske virket.

– Partipreferanse sier noe om hvem de er, hva slags bakgrunn de har og deres syn på verden. Og det er nok ting de bærer med seg. Men da er det litt idiotisk å se på journalister som ett. Da må du tenke på at de er veldig variert og rekrutteres ulikt på ulike fagfelt, sier Hovden.

Foto: Charlotte Magnussen/Nordiske Mediedager

Når det gjelder forskningen på området, er den begrenset på det som konkret kan måle om partipreferanser betyr noe. Martin Eide sier det er sammenvevd, og vanskelig å måle.

– Det er vanskelig å skille ut noen klare effekter uten å gå ned på de slående enkeltsakene. I dag har vi hatt et mistillitsforslag til justisministeren, og du kan ikke si at Bergens Tidendes journalistikk ikke har spilt en rolle i den sammenhengen, sier Eide.

Det fins mange masteroppgaver som tar for seg mediedekningen i ulike saker også. Men de finner alle noen skjevheter, og det er vanskelig å trekke fram enkeltstudier. Eide hviler seg på teorier fra maktutredningen rundt milleniumskiftet.

– Den snakker om den redigerte offentlighet og la nettopp vekt på dette med hvordan den journalistiske tenkemåten griper om seg. At alle andre aktører må tilpasse seg. Journalister er vant til å tenke at når informasjonsbransjen vokser så er det i konkurranse med journalistikken. Egentlig slår informasjonsbransjen journalistikken på hjemmebane gjennom å bearbeide og pakke informasjon på en bestemt måte. Sånn sett er jo informasjonsbransjens vekst et uttrykk for framveksten eller ekspansjonen til en journalistisk logikk, sier Eide.

Medieforsker Martin Eide. Arkivfoto: Kathrine Geard

Kjersti Thorbjørnsrrud sier at hennes synspunkt bygger på Daniel Hallin som ser journalistikken som en del av samfunnet, og hans medieteori om sfærer. Journalistikkens objektivitetsidealer tilhører sfæren for legitime politiske motsetninger. Temaer som anses som å være i tråd med samfunnets grunnleggende verdier er i sfæren for konsensus. Motsatt havner det som er i strid med samfunnets herskende ideologi i sfæren for det som avvises.
 
– Teorien deler opp ulike temaer etter om det er bred konsensus om de, eller om det er temaer som man må balansere. Jeg tror det er en måte å tenke på hvilket verdigrunnlag som journalistikken har noe for seg. Det er noe man tar for gitt, så er det noe som er sfærer for debatt, og så er det det ekstreme. Og hva som er ekstremt kan være påvirket av hvor journalister flest står.

Martin Eide forklarer at journalister er venstrevridde med verdisettet journalistikken bygger på.

– Det er for eksempel å ettergå makten, å være kritisk til makthavere og være kritiske til økonomiske eliter. Det er dimensjoner som du vil plassere på venstresiden i politikken og som stemmer godt overens med journalistisk ideologi eller journalistisk verdenssyn, sier Eide.

Les: – Journalister er pompøse

Tidligere denne uken ble det kjent at tidligere debattprogramleder Svein Tore Bergestuen blir politisk rådgiver for Hadia Tajik. Han erkjent at han hadde vært Arbeiderparti-sympatisør hele liver. Men til Journalisten.no avviste han at det hadde hatt noen betydning:

– Som Arbeiderparti-sympatisør hele livet uten å snakke høyt om det så har jeg aldri hatt problemer med å håndtere journalistrollen. At jeg har stemt Arbeiderpartiet hele livet har aldri påvirket min journalistrolle vil jeg påstå, sa Bergestuen.

For få sosialister som skriver om næringsliv og for få borgerlige som skriver om helse

Hvor venstrevridde?

Synspunktene over hviler selvsagt på at journalister er venstrevridde. Og som tidligere skrevet reiser de tre forskerne ikke tvil om at det er sånn. Det støttes sågar opp av en internasjonal undersøkelse fra i fjor der Norge deltok. Den viser at Arbeiderpartiet, SV og Rødt samlet fikk 57 prosent oppslutning. En tilsvarende undersøkelse fra 2005 viser oppslutning på samme nivå, kun ett prosentpoeng under. Eneste forskjellen er at velgere har flyttet seg fra SV til Ap.

Til tross for enigheten mener Hovden fra Universitetet i Bergen at det er grunn til å nyansere om venstrevridningen:

– Sammenlignet med tidligere år er det mye mindre skjevhet nå. De ligner mer på befolkningen. Partipreferanse er en variabel som sier en del om hvilket yrke du er, utdanning, bakgrunn og kjønn, sier Hovden, som påpeker partipolitiske skjevheter sammenlignet med befolkningen også i andre yrkesgrupper som ingeniører og næringslivsledere.

Også innenfor selve journalistprofesjonen varierer den partipolitiske preferansen av hvilket stoffområde du jobber med. Det viser også den internasjonale undersøkelsen fra i fjor, riktignok kun blant dem som har oppgitt at de ikke er allmennjournalister, men jobber med et bestemt tema. Undersøkelsen har derfor lave svartall og antyder av den grunn blant annet at næringslivsjournalister i større grad stemmer Høyre og at helsejournalister stemmer Ap eller SV.

– Jeg tror det er gode grunner til å stille spørsmål ved hvor homogene journalister er. En glemmer det i det store spørsmålet om skjevheten blant journalister. Problemet er kanskje heller at det er for få sosialister som skriver om næringsliv og for få borgerlige journalister som skriver om helse.

Bildet fra Norge ligner dessuten det som sees internasjonalt. Hovden viser til at man finner igjen de samme trekkene med de samme forbeholdene i Sverige. Amerikanske journalister skal ha beveget seg mot høyre de siste tiårene, ifølge en ni år gammel artikkel fra Pew Research. Men selv om journalistene har beveget seg mot høyre, er de fortsatt mer liberale enn velgerne, viser undersøkelsen.

Les alt om medieforskning.

Annonser

Les også

Målet er å hjelpe til i kampen mot falske nyheter.

Han er en av dem som kritiserer Brennpunkt-redaksjonen for billedbruken i tiggerdokumentaren Lykkelandet.

Morgenrutinen:

– Død over tullespråket! Men når det kjem til denne kampen, er han uansett nyttelaus.