Pressens valgkamp

Statsviter og medieforsker Thorbjørnsrud fulgte NRKs dekning av forrige stortingsvalg tett.

Resultatet ble doktorgradsavhandlingen «Journalistenes valg», med den forklarende undertittelen «Produksjon – interaksjon – iscenesettelse. Møtet mellom journalistikk og politikk i en valgkamp med fokus på NRK Fjernsynets valgformater». Et møte Thorbjørnsrud konkluderte med handlet mest om jakten på høye seertall.

– Avsløringene og den kritiske journalistikken måtte gi tapt for underholdningsverdien.

Rått spill

Ifølge «Journalistenes valg» styrer journalistene politikerne på en måte man ikke finner i andre land. For der Stortingsdebattene og partimøtene tidligere sto sentralt i det politiske Medie-Norge, er det nå runddansen mellom de ulike tv-studioene og mediene som teller.

– Våre politikere stiller opp på langt mer – og ikke minst mye oftere – enn deres kolleger andre steder gjør. Men selv om det er journalistene som legger premissene, spiller partiene rått på dette. De har lært seg TV og vet godt hvordan de skal få maks uttelling i mediene.

Sementerer og forsterker

Selv om studiet gjaldt valgkampdekningen på TV, mener Thorbjørnsrud at symbiosen mellom TV og trykte medier gjør den relevant også for sistnevnte.

– Avisene følger med på hva som skjer i ruta. De analyserer debattene, gir politikerne karakterer og snakker med folk om dette. Men siden det er noen få fjes som går igjen i TV, blir det helst disse man får møte om og om igjen også i avisene, sier Thorbjørnsrud.

Nygammel kurs

Når det gjelder årets valgkampdekning, syns hun det er interessant å registrere at NRK har lagt om kursen og igjen har gitt plass til partilederutspørringen.

– I de siste valgkampene har NRK satset på debatter og folkemøter, men i år er disse tonet ned betraktelig. Riktignok handler mye fortsatt om Jens, Siv og Kristin, men kanalen gir i den pågående valgkampen plass til flere deltakere, roligere debatter og større mangfold.

Dette hevder Thorbjørnsrud har ført til større forskjell mellom NRK og TV 2.

– På TV 2 er det fortsatt høytemperatursdebattene som gjelder. Men noe begge har gjort, er å flytte valgkampprogrammene til seinere på kvelden, vekk fra beste sendetid.

Etter også å ha besøkt politiske avdelinger i avisene, registrerte Thorbjørnsrud at seertall syntes å være viktigere for NRKs valgkampdekning enn lesertall for løssalgsavisen VG.

Sosiale medier

Mens valgkampen tradisjonelt har utspilt seg i |aviser, radio og TV, er det i år blitt mye fokus på sosiale medier.

– Facebook og Twitter er blitt veldig hausset opp, slik at «alle» føler de må være til stede der. Men foreløpig vet vi ingenting om de faktisk betyr noe i valgkampen, eller om det bare er enda en ting politikerne må forholde seg til som fyller opp deres tid.

– Det har også tidligere vært mulig å snakke med folk, og for politikere som ønsker å komme i kontakt med «vanlig» folk, er nok gata eller de gamle folkemøtene fortsatt mer velegnede.