Siri Gedde-Dahl er journalist i Kapital, har tidligere lang erfaring fra Aftenposten og er leder for Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg. Foto: Bjørn Åge Mossin
Smelte 13 eksempler på hemmelighold i bordet
Pressens offentlighetsutvalg kuppet oppmerksomheten på Sivilombudsmannens åpenhetsseminar. Se eksemplene her.
Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger inviterte onsdag til et svært godt besøkt heldagsseminar, «Betydningen av åpenhet og ytringsfrihet i forvaltningen», på Litteraturhuset i Oslo.
Pressens offentlighetsutvalg, som ledes av Siri Gedde-Dahl, benyttet anledningen til å presentere en egen eksempelsamling over hemmelighold i forvaltningen. Utvalget, som drives i regi av Norsk Presseforbund (NP), mener regjeringens innsats for åpenhet er på et lavmål. I innledningen til eksempelsamlingen skriver utvalget:
«Den virkelige testen er hva Regjeringen og dets apparat, og kommunal forvaltning, gjør når del loggfører dokumenter i kontroversielle saker og hvordan den møter innsynskrav og intervjuforespørsler fra journalister på sporet av saker som kan medføre kritikk mot dem som sitter med makten.»
OFFENTLEGLOVA
Dagens versjon av loven ble innført 20. februar 2009.
Formålet med loven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig.
Hensikten er å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakingen, rettstryggheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten.
Loven skal også legge til rette for viderebruk av offentlig informasjon.
Roser ombudsmannen
- Vi liker Sivilombudsmannen, som avgjør svært viktige klagesaker. Kongen i statsråd er ikke like flinke til å ta fornuftige avgjørelser, innledet Gedde-Dahl sitt innlegg på seminaret. Hun la til at Norge er verdensmestre i offentlig elektronisk postjournal.
Men så var det slutt på rosen.
- Byråkrater liker ikke innsynsbegjæringer, som betraktes som en tidstyv. Det er også stor mangel på kunnskap om offentlighetsloven i deler av forvaltningen, uttalte Gedde-Dahl og startet på en gjennomgang av noen av sakene i offentlighetsutvalgets eksempelsamling.
Samlingen omfatter 13 konkrete journalistiske saker fra 2014 og 2015. Utvalget mener sakene illustrerer noen av de utfordringer mediene står overfor når det gjelder hemmelighet. Til hver sak er det innhentet kommentarer fra både journalister og de respektive forvaltningsorganene. Utvalget tar blant annet for seg disse sakene:
Nigeria-båtene (Dagbladet, Skup-vinner 2014)
Asylbarnsaken (Bergens Tidende, Skup-diplom 2014)
Problemer med postjournaler i Kristiansand (Fædrelandsvennen)
Hemmelighold i Stavanger kommune (Stavanger Aftenblad)
Eksempelsamlingen til Pressens offentlighetsutvalg
Ifølge utvalget er samlingen ment både som dokumentasjon av de argumentene NP gjentar i debattene, «og som inspirasjon til alle som vil bidra til å åpne dørene.»
Offentlighetsutvalget skriver:
«Det er vanskelig å måle praktiseringen av offentlighetsloven. Årets debatt har overbevist oss om at statistikk har begrenset verdi. For hva hjelper det at forvaltningen er flink og utleverer 200.000 dokumenter raskt og greit, hvis de holder tilbake eller aldri journalfører de 50 mest kontroversielle sakene? Derfor har vi laget denne eksempelsamlingen.»
- God lov, men…
Utvalget mener at dagens offentlighetslov - tross noen svakheter – i all hovedsak er en veldig god lov som står seg godt sammenliknet med andre land. Utvalget opplever også at mange offentlige etater i all hovedsak praktiserer loven på en tilfredsstillende måte.
Samtidig påpeker utvalget stor mangel på kunnskap om offentlighetsloven i deler av forvaltningen. Usikkerhet og mangel på kunnskap om loven skaper vilkårlige avgjørelser om innsyn og fører til hemmelighold, mener utvalget, som nevner flere utfordringer:
Det er liten interesse for offentlighetsloven i deler av forvaltningen
En rekke enkeltetater stritter mot åpenhet
Innsyn treneres, særlig i politisk potente saker
Misbruk av unntakshjemler, der Forsvarets bruk av sikkerhetsloven er i særklasse. Forsvaret driver også aktiv kildejakt
Klagebehandling tar altfor lang tid
Annonse
Ønsker åpenhet
Direktør Helge Eide fra kommunesektorens organisasjon KS ønsket ikke å gå inn i detaljer om de konkrete sakene Gedde-Dahl redegjorde for. Han bidro med generelle erfaringer med meroffentlighet og dokumentinnsyn, sett fra kommuneforvaltningens synsvinkel.
- Åpenhet er avgjørende for tilliten mellom forvaltningen og befolkningen. Jeg opplever ikke at mangel på åpenhet er noe stort problem i kommunene. Men det er varierende praksis og det forekommer ulik tolkning når det gjelder å etterleve loven. Dessuten kan innsynsbegjæringer oppleves som forstyrrende i løsningen av andre oppgaver.
Eide sa seg enig i at det ikke er et legitimt argument mot åpenhet at innsynsbegjæringer er ressurskrevende. Han la imidlertid til at innsynskrav i enkelte tilfeller må veies opp mot andre hensyn, ikke minst kravene om at kommunene skal levere gode tjenester.
Helge Eide er områdedirektør i kommunenes organisasjon KS. Foto: Bjørn Åge Mossin
Eide tok også for seg kritikken mot parlamentarisme i kommuner og fylkeskommuner. Stortinget vedtok nylig unntak for innsynsrett “for saksframlegg med vedlegg og saksliste til forberedende møter i kommuneråd og fylkesråd” der en ikke skal gjøre vedtak. Mediebedrifter og andre har klaget på større lukkethet og hemmelighold enn der det styres etter den tradisjonelle modellen med kommunestyre og formannskap.
- Jeg vil bestemt hevde at det ikke er åpenbart urimelig at det ikke gis innsyn i dokumenter fra møter der parlamentarisk styrte organer ikke skal fatte vedtak, og der det ikke foreligger innkalling. Dette av hensyn til at de videre prosessene skal bli ryddige, sa Eide.
Mottar få klager
Annette Dahl er kontorsjef hos Sivilombudsmannen. Hun ga en innføring i hvordan ombudsmannen arbeider med innsynssaker.
- Hovedregelen er at forvaltningens dokumenter er offentlige. Pressen og folk har interesse og behov for å vite hva som foregår. Vi mottar kun et fåtall innsynsklager. Enhver gjennomtenkt klagesak mottas med takk. Vi prioriterer disse sakene høyt, sa Dahl.
Sivilombudsmannen mottok 1.673 klager i første halvår i år. 88 av sakene var innsynsklager og 34 prosent av dem endte med kritikk fra ombudsmannen.
Dahl fortalte at ombudsmannens ansatte, i møte med forvaltningen, får inntrykk av at det kan være et behov for en holdningsendring. Hun understreket at meroffentlighet er viktig, og at forvaltningen ikke bør stille spørsmål ved hva den begjærte informasjonen skal benyttes til.
- Journalister kan bli oppfattet som plagsomme, og noen oppfatter at innsynsbegjæringer sendes med sjikane som hensikt. Da er det viktig å ikke glemme at innsynsretten er et viktig demokratisk prinsipp, sa Dahl.
Ombudsmannens avgjørelser er ikke bindende for forvaltningen i de konkrete sakene, men fungerer som anbefalinger. Erfaringen er imidlertid at forvaltningen følger anbefalingene, sa Dahl.
