MBL advarer mot for snever momsavgrensning

MBL-direktør Randi S. Øgrey er uenig med Skattedirektoratet i at mediene skal kreve moms ved kjøp av enkeltartikler. Foto: Birgit Danneberg

MBL advarer mot for snever momsavgrensning

– Viktig at fritaket understøtter innovasjon, poengterer organisasjonen. Både MBL og Advokatforeningen anbefaler momsfritak for enkeltartikler.

– Vi må unngå at en for snever avgrensing skader det mangfoldet vi ønsker å ta vare på, uttaler administrerende direktør Randi S. Øgrey i bransje- og utgiverorganisasjonen Mediebedriftenes Landsforening (MBL) på organisasjonens hjemmeside. Bakgrunnen for uttalelsen er MBLs ferske høringsuttalelse til Skattedirektoratet om det foreslåtte momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester.

Les hele MBLs høringsuttalelse her

Avgrensing gjennom praksis

MBL krever at den nye momsforskriften må ta høyde for framtiden og den tekniske og samfunnsmessige utviklingen mediebransjen og markedet går igjennom. Organisasjonen, som har 325 medlemsbedrifter, konkluderer slik i sin oppsummering i høringsbrevet:

• MBL er enig med direktoratet i at skjønn må legges til grunn for praktisk avgrensing, og at det det derfor er fornuftig at “innhaldet vil bli nærare avgrensa gjennom praksis”, slik direktoratet skriver.

• Begrepet nyhetstjenester må ifølge MBL favne videre enn “nyheter” i betydningen dagsaktuelle hendelser, og tolkes i lys av medienes samfunnsrolle.

“I begrepet må ligge rapportering og kommentering av nyheter, aktualiteter, samfunnsstoff, kultur og debatt som dekker publikums behov for informasjon de trenger for å orientere seg, forstå og delta i demokratiet og samfunnslivet, som avspeiler kultur- og samfunnslivet, som fremmer lesing og bruk av språket og som bidrar til å bygge identitet, kompetanse og forståelse for egen rolle i samfunnet”, skriver organisasjonen.

• En framtidsrettet og innovasjonsfremmende praktisering av hovedsakelighetskriteriet for elektroniske nyhetstjenester må etter MBLs syn ikke kreve at disse skal være kopier av papirproduktene for å omfattes av momsfritaket.

• MBL foreslår at man bruker “publiserer nytt innhold ukentlig eller oftere” om krav om utgivelsesfrekvens og regelmessighet.

• MBL mener at hovedsakelighetskriteriet i ordningen må legges til grunn ved salg av tv- og kanalpakker som inneholder både kanaler som er kvalifisert for fritak og kanaler som ikke er det.

Les også: Mediekonsernene mener Skatteetaten er for papirorientert

Også enkeltartikler

MBL er uenig med Skattedirektoratet, som i sitt høringsutkast skriver at enkeltartikler ikke vil være omfattet av ordningen.

“For det første vil det i hovedsak være snakk om vederlag for artikler som er en del av et pakketilbud som er fritatt. For det andre er det ingen problemer med å avgjøre om en artikkel, et bilde, et videoinnslag er en nyhet eller aktualitet, og for det tredje er det nødvendig å ha en formening om hvordan en serie enkeltartikler skal behandles. På samme måte som det allerede er etablert “dagspass” til det betalte innholdet, så kan det tenkes at det innføres ordning med “klippekort” til innhold”, skriver MBL.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

“Åpent tilgjengelig”

MBL går blant annet inn for at momsfritaket skal gjelde for medier som “regelmessig selv produserer og offentliggjør redaksjonelt innhold og redaksjonelle tjenester som er rettet mot og åpent tilgjengelig for allmennheten og det norske markedet”.

Skattedirektoratet legger opp til et krav om at medier som skal være omfattet av ordningen må være rettet mot allmennheten. MBL mener dette kravet blir en avgrensning mot tjenester som er eksklusivt rettet mot medlemmer av en klubb, et politisk parti eller en forening.

“Vi oppfatter det ikke som en avgrensning mot tjenester som er særskilt rettet mot en spesiell målgruppe. Slike tjenester, som oppfyller øvrige vilkår, rettet mot men ikke eksklusivt tilgjengelig for en bestemt målgruppe, mener vi må være omfattet av fritaket”, heter det i MBLs uttalelse.

Fagpressen protesterer som kjent mot at deres medlemsblader ikke er omfattet av den ordningen Skattedirektoratet foreslår.

Ansvarlig redaktør

Det må ifølge MBL være et krav at mediene har en ansvarlig redaktør som er underlagt redaktøransvar, at de drives ifølge pressens etiske regelverk og er redaksjonelt uavhengige, i henhold til Redaktørplakaten og “Lov om redaksjonell fridom”.

Produktene som skal omfattes av momsfritaket må, slik MBL ser det, være klart redaksjonelt fundert, ha journalistisk karakter og ha et innhold som har vært gjenstand for en profesjonell publisistisk bearbeiding og kontroll.

Kritiske advokater

Advokatforeningen har også kommet med en høringsuttalelse der foreningen støtter forslaget om å utvide dagens momsfritak for papiraviser til også å gjelde elektroniske nyhetstjenester.

Les Advokatforeningens uttalelse her

Men i sin uttalelse stiller Advokatforeningen seg - i likhet med andre - kritisk til den foreslåtte avgrensningen av momsfritaket. Foreningen skriver:

“At tjenester med samme innhold bør avgiftsmessig likebehandles, gjør samtidig en avgrensning som foreslått mot nyhetsstoff som i dag formidles gjennom andre medier, eksempelvis gjennom (trykte) tidsskrifter, noe meningsløs. Tidsskrifter inneholder like mye nyheter som aviser, og trykte tidsskrifter har på lik linje med trykte aviser hatt et fritak siden merverdiavgiftssystemet ble introdusert.”

Advokatforeningen betegner det som lite framtidsrettet å avgrense et digitalt fritak basert på en definisjon av hva som kjennetegner en avgiftsfri papiravis. Foreningen er samtidig enig med MBL i at det er lite hensiktsmessig å ikke inkludere kjøp av enkeltartikler i momsfritaksordningen.

Annonser

Les også

Den samme personen som skriver objektivt den ene dagen kan skrive annonsørinnhold den neste.

Jonathan Head er tiltalt for ærekrenkelse etter en reportasje om bedrageri.