NTB dekker Eliteserien med robot­journalist

Sportsjournalist Lars Eide (til venstre) og sportsredaktør Magnus Aabech i NTB har utviklet sportsroboten i samarbeid med teknisk leverandør. På skjermen til venstre ses et utkast fra roboten. Foto: Glenn Slydal Johansen
Avspark i mai:

NTB dekker Eliteserien med robot­journalist

Kuttet kjælenavn som ga for mange «trollungan» og rensket feil som gjorde selvscorer til matchvinner.

På selveste festdagen for norsk fotball, altså dagen før dagen og dermed 16. mai, vil det nyhetslesende fotballpublikum trolig stifte bekjentskap med en ny og svært effektiv «journalist». Da tar etter alt å dømme nyhetsbyrået NTB i bruk sin nye robotjournalist som skal skrive referater, i første rekke fra fotballkampene i Eliteserien.

Massert av algoritmer

I nyhetsbyråets lokaler i 4. etasje i Havnelageret i Oslo kikker sportsredaktør Magnus Aabech og sportsjournalist Lars Eide gjennom de siste referatene som er levert fra oppdatering av mykvaren som roboten kjører på. Dette har de gjort jevnlig siden i vinter, og feilene fra roboten er blitt færre og færre.

Et eksempel på et kampreferat som verken er ført i pennen eller klapret ned på tastaturet av et menneske, men spyttet ut av algoritmer, er dette:

Nytt tap for Vålerenga

Vålerenga gikk på sitt tredje tap på rad da klubben røk 0-2 for Rosenborg i eliteserien i fotball.

Verken Vålerenga eller Rosenborg maktet å finne nettmaskene i første omgang.

Yann-Erik de Lanlay sendte Rosenborg i ledelsen sju minutter før slutt, og fire minutter senere økte trønderne ved Mike Jensen.

Rosenborgs Anders Konradsen fikk se det gule kortet.

RBKs seier gjør at laget har seks poeng på tre kamper. Vålerenga blir stående på null poeng.

Kampen på Ullevaal stadion ble dømt av Svein Oddvar Moen. 15.146 tilskuere så oppgjøret.

Vålerenga møter Stabæk 9. april, og Rosenborg spiller neste kamp mot Aalesund dagen etter.

Nå gjenstår bare litt fininnstilling før roboten kan slippes løs i sanntid.

Fotballstatistikk

Roboten fungerer slik at den henter inn strukturerte data fra flere kilder og setter disse sammen i henhold til maler og variasjoner som er utviklet av NTB og den tekniske leverandøre Bakken & Bæck. Den viktigste inputen består av livereferatet fra den enkelte kamp som journalister rundt om på kamparenaene allerede produserer. Høy kvalitet på denne informasjonen er grunnleggende for det arbeidet roboten skal utføre.

Det journalistiske produktet bygger også på statistikk som er lagret i databasen Norsk Internasjonal Fotballstatistikk (NIFS), der det ligger historiske data helt tilbake til 1949. Slik kan roboten også inkludere informasjon om tidligere møter mellom de to lagene og peke framover til neste serierunde.

Kunstig intelligens

Dataene mikses med språk- og grammatikkregler og maler på veien til et ferdig produkt. Hver sak er bygget opp over lesten vinkling, hovedbolk om kampen, posisjon på tabellen og neste kamp.

– Det viktigste skal komme først, sier Aabech.

Prosjektleder Helen Vogt i NTB sier at nettopp dét er kjernen i robotjournalistikken.

– Den kunstige intelligensen ligger i å finne ut hva som er viktigst, og ikke bare å liste opp masse data, sier Vogt.

NTBs robot er utviklet i samarbeid med leverandøren. Gründer Tobias Bæck sier at selskapet har ansatte med doktorgrader i kunstig intelligens og som har jobbet med tekstanalyse i 10-15 år.

– NTB har en struktur for hva de ønsker skal komme når. Roboten skjønner hva som er viktigst og gjør det om til setninger som den spytter ut, sier Bæck.

Selvmålsscorer ble matchvinner

I løpet av NTBs testing har nyhetsbyrået blant annet bestemt seg for å droppe kallenavn på spillere i referatene.

– Det ble mye «trollungan» og «trønderne» i saker om Rosenborg, sier Eide.

Aabech forteller om noen spektakulære feil som de har klart å fjerne gjennom de siste månedenes arbeid. Roboten har for eksempel meldt om dommer som scorer sitt fjerde mål for kampen og om en som scoret selvmål som ble hyllet som matchvinner.

– Nå nærmer vi oss å bli ferdig. Når vi begynte visste vi ikke om det ville funke, sier Aabech.

Les også: Når du leser nyheter fra stortingsvalget neste år kan de være skrevet av en robot

Ingen perlemål

Malene og variasjonene som er «innebygd» i algoritmene gjør at to saker fra samme serierunde ikke skal kunne ligne på hverandre. To lokalaviser med hvert «sitt lag» skal på sikt dessuten kunne få to ulike saker – hver tilpasset «sitt» lag.

Men subjektive vurderinger utelates helt fra referatene. Du får ikke lese om «perlemål» eller «drømmemål» og heller ikke om antall sjanser i en kamp. Hvordan en sjanse telles kan som mange kjenner til være farget av hvilke klubbfarger skjerfet rundt halsen til dem som ser kampen har.

I begynnelsen er planen at robotens produksjon skal gå gjennom NTBs desk for å kvalitetssikre for feil og ha muligheten til å stoppe saker. Men ambisjonen på sikt er at deskjobben skal være gjort gjennom forarbeidet slik at sakene skal kunne gå rett ut.

Alle robotsaker fra NTB vil få sin egen merking slik at leseren er oppmerksom på at informasjonen stammer fra en «automatisert artikkeltjeneste».

Økende antall roboter

Robotjournalistikken brer om seg. I mai 2014 skrev Journalisten om en sak i LA Times om et jordskjelv som var produsert av en robot. I USA er det også tatt i bruk roboter på finansjournalistikk og baseball.

Også i Europa inntar robotene mediene. I Skandinavia lanserte svenske Mittmedia i fjor roboten Rosalinda som også dekker sportsfeltet. Rosalinda skal også kunne produsere værmeldinger. Denne uken ble det kjent at det svenske nyhetsbyrået TT også bygger en robot.

Tobias Bæck forteller at utviklingen av robotjournalister i Europa først og fremst har skjedd internt i mediehusene. I Tyskland skal det allerede være roboter som dekker fotballkamper, men artiklene merkes ikke slik NTB vil gjøre. Derfor er det vanskelig å vite nøyaktig hvor mye som produseres av roboter.

– Den grunnleggende forskjellen er at det viktigste for oss er å få høyest mulig kvalitet slik at det kan gå utenom deskleddet. Der er vi nå kvalitetsmessig med NTB, sier Bæck.

I Norge lanserte VG i januar en «robot» om kommunenes gjeld. Her velger leseren sin kommune fra en rullegardinmeny, og så velger den blant fire manus og erstatter forhåndsdefinerte felter med data fra den valgte kommunen.

Denne «roboten» har altså ikke kunstig intelligens, men baserer seg i større grad på et skript som kan utvikles i redaksjonen.

Les: VG-robot: 428 artikler ser ut som én

Kan bli brukt i lavere divisjoner

For NTBs del ser de også et markedspotensial i roboten. Nyhetsbyrået håper å kapitalisere på løsningen ved å lisensiere bruk av den til eksisterende og nye kunder. Man kan for eksempel tenke seg at sportsklubber ønsker noe av det roboten kan produsere.

NTB er allerede i samtaler med lokalaviskonsernet Amedia om nye bruksområder. Det kan for eksempel være at lokalaviser kan stille med en reporter til å plotte inn livehendelser på en lokal 2. divisjonskamp og så sende en beskjed til roboten når kampen er ferdig for å få et referat.

NTB og Amedia har allerede en relasjon knyttet til byrået overtok sporten og dermed statistikkbasen NIFS fra Amedia i 2013.

Skal ikke erstatte årsverk

Med robotens umiddelbare referat kjøper den menneskelige journalisten på kamparenaen seg tid til å finne de gode vinklingene.

– Roboten tar bort det umiddelbare behovet, sier Aabech.

Eide viser dessuten til at roboten vil kunne fiske opp de gode statistikkene raskere enn et menneske.

NTB understreker at robotjournalisten ikke skal erstatte journalister av kjøtt og blod. I dag dekkes kampene av to journalister, en som plotter inn hendelser i liven og en som skal skrive om kampen.

– Ingen i NTB, sier Vogt på direkte spørsmål om hvor mange journalister roboten skal erstatte.

Hun viser i stedet til erfaringer fra USA som viser at roboter frigjør opptil 20 prosent av tiden for vanlige journalister, tid de derfor kan bruke på andre områder.

– Vi har ikke lagt inn noen besparelser av årsverk. Det er ingen uttrykt frykt for at roboten vil erstatte journalistiske årsverk, sier nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes.

Driver ikke journalistikk

Leder Grethe Brandsø i NTBs redaksjonklubb sier at de har fått samme beskjed internt.

– De har sagt at dette skal frigi tid til journalistikk og det tar vi på alvor, sier Brandsø.

Klubben ser på introduksjonen av en robot i redaksjonen som en teknisk sak og ikke noe som truer arbeidsplasser.

– Roboten driver ikke journalistikk, den gjør ikke noe annet enn å formidle data. Den driver ikke kildebearbeiding eller etiske vurderinger.

På spørsmål om hun ser for seg at roboten på sikt kan komme til å erstatte ekte journalister tilstede på kamparenaene, svarer hun:

– Da er det ikke journalistikk vi driver lengre. Det spørs om kunder vil betale for det.

Klubben syns i det hele tatt det er rart å skulle kalle roboten for en robotjournalist.

– Vi kaller den heller fotballroboten. Den er ingen journalist.

Kan dekke stortingsvalget

NTB har varslet at NTB allerede er i gang med å se på nye områder roboten kan dekke. Eksempler kan være stortingsvalget, boligpriser og værmeldinger.

Hva roboten har kostet å utvikle og hvor mye den koster i drift vil NTB ikke kommentere.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

 

Annonser

Les også

Målet er å hjelpe til i kampen mot falske nyheter.

Han er en av dem som kritiserer Brennpunkt-redaksjonen for billedbruken i tiggerdokumentaren Lykkelandet.

Morgenrutinen:

– Død over tullespråket! Men når det kjem til denne kampen, er han uansett nyttelaus.