Robotjournalistene kommer

Da California ble utsatt for jordskjelv mandag, var Los Angeles Times først ute med å rapportere det. Hvorfor? Jo, fordi journalist og programmerer Ken Schwencke hadde laget en algoritme som har fått navnet Quakebot. Denne overvåker meldinger fra U.S. Geological Survey og responderer når det kommer skjelv av en viss størrelse. Som på mandag. I løpet av tre minutter skrev Quakebot en artikkel om skjelvet, forteller Slate som gjengir hele artikkelen.

Til medienettstedet Poynter sier Schwencke at Quakebot først satte sammen de seismiske dataene før den postet en artikkel inn i LA Times’ publiseringssystem. Det ble også automatisk importert et bilde fra Bing, før redaktørene ble varslet om at historien var klar for publisering.

Vei og vær

– Dette er kjempeinteressant, sier NRK Betas Eirik Solheim. Mulighetene til å implementere roboter i nyhetsproduksjonen foreligger allerede, sier han, men han kjenner ikke til noen som har forsøkt på dette i Norge.

Solheim viser til veimeldinger som i de fleste tilfeller er tekster skrevet av roboter basert på data fra observasjoner gjort av datamaskiner. Men disse går ikke ut uten å ha blitt klarert av et menneske først. Og nettopp her går vinningen fort opp i spinningen når mennesker må kvalitetssikre robotene.

Men mye av datagrunnlaget til journalister er innhentet og satt i system av innsamlingsroboter. Nettopp til en slik bruk vil robotjournalistene være nyttige.

– Du kan koble dem til flyovervåkning, eller for den saks skyld værovervåkning. Da slipper journalistene å se på værmeldingen, roboten kan skrive artikkelen om ekstremvind på Vestlandet.

Solheim sier det likevel er et stort hinder for å bruke roboter i journalistikken, nemlig språket.

– De er utrolig dårlige på språk. Språk og språkforståelse. Og så er det åpenbare spørsmålet troverdighet. På noen måter kan en robot være mer troverdig og objektiv. Men den kan også gjøre grove feil et menneske kanskje vil plukke opp.

Varsling

Utviklingssjef Morten Jacobsen i VG sier de ikke har automatiserte tjenester som kan produsere journalistikk. Det nærmeste avisen kommer er sportsjournalistikk, som blant annet brukes til direkterapportering.

– Vi jobber ikke med å bygge roboter som kan produsere journalistikk. Men vi kjøper fotballstatistikk som vi får i sanntid, som ballbesittelse, cornere, angrep på mål og så videre.

– Er robotjournalistikk noe dere snuser på i VG?

– Det er klart at vi ser på hvordan vi kan overvåke de sosiale mediene for å følge den kollektive produksjonen der. Det er interessant for å varsle redaksjonen om at noe er i ferd med å skje. Vi lever i en tid hvor alt går mot realtidsformidling. Å være først ute med nyheten blir bare mer og mer viktig. Det ser du på alle pushvarsler som kommer fra kilder.

Naturlig utvikling

Danske Journalisten har skrevet at kunstige journalister i USA allerede skriver enkle sportsartikler. Selskapet Narrative Science uttalte for tre år siden at et computerprogram innen 2016 ville vinne en Pulitzer-pris.

Multimediejournalist Lasse Lambrechts i Bergens Tidende kjenner heller ikke til noen norske robotjournalister. 

– Men det vil helt sikkert komme, tenker jeg. Det er en naturlig utvikling og en videreføring av å bruke skjermskraping, som betyr å kopiere informasjon fra eksterne kilder for så å trekke rene fakta. Det dreier seg om å koble seg opp mot kilder de vet ikke tuller, sier Lambrechts.

Men han er ikke så sikker på at initativene vil komme fra de redaksjonelle miljøene. 

– Det er nok ikke så langt unna med jaget i konsernene etter å spare penger og være først. Dette er sikkert den hellige gral for pengetellerne på ledernivå i konsernene. Jeg vil tro at det fins folk der som ser på dette. 

Tåpelig enkelt

Til journalister som skulle bli redde for sin fremtidige i yrket, har Solheim en klar melding.

– De må heller tenke på hvilke jobber som er artige å gjøre. Saker som er så tåpelig enkle at en robot kan gjøre det, er kanskje ikke så gøy.