Avisåret 2015: Ikke noe forvarsel om massedød

Norsk avisbransje viser fortsatt styrke, til tross for opplags- og annonsefall. Illustrasjonsfoto: Glenn Slydal Johansen

Avisåret 2015: Ikke noe forvarsel om massedød

Her kan du finne ut hvor mange papiraviser Norge mistet i 2015 og lese en mengde andre fakta om mediene.

Selv om opplaget faller, har det foreløpig ikke vært noen omfattende avisdød i Norge. Avismønsteret har tvert imot vært svært stabilt de siste femten årene.

I medieforsker Sigurd Høsts ferske rapport Avisåret 2015 kan vi lese at Norge ved utgangen av 2014 hadde 230 papiraviser. Dette var ny etterkrigsrekord. I 2015 ble det startet to nye lokale ukeaviser: Yderst som kommer ut i Bø  i Vesterålen og Avisa Lofoten på Leknes.

AVISÅRET 2015

• Medieforsker Sigud Høst har lagt fram sin 21. utgave av rapporten i serien Avisåret. Serien begynte i 1994 og rapportene har dekket alle år unntatt 2002.

• De gjelder alle norske aviser, også de som ikke er medlemmer av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) eller Landslaget for Lokalaviser (LLA).

• Etter at Høst sluttet ved Institutt for Journalistikk i 2007, har han vært tilknyttet Høgskulen i Volda og utgitt rapportene der. Fra 2013 er en betalt deltidsstilling ved Avdeling for mediefag erstattet med en løsere pensjonistavtale.

• Arbeidet med de siste rapportene er derfor finansiert av Medietilsynet eller Rådet for anvendt medieforskning
(RAM) i samarbeid med MBL.

Fem titler forsvant i 2015: Ny Tid, Lyderhorn, Østerdølen, Innherreds Folkeblad og Verdalingen og Levanger-Avisa. De to sistnevnte har fusjonert til avisa Innherred. Østerdølen har hatt en midlertidig stans, mens Ny Tid er blitt et bilag til Klassekampen.

Samlet resultat er at tallet på aviser sank fra 230 til 228 i 2015. Dette er fremdeles et meget høyt nivå, poengterer Høst i rapporten.

Ingen massedød

Bortfallet skyldes altså ikke det vi vanligvis regner som avisdød.

– Nedgangen er reell, men det er vanskelig å se den som et forvarsel om en framtidig massedød, skriver Høst.

Les disse og mange andre avisfakta i rapporten Avisåret 2015

Opplagsutvikling for forskjellige grupper av aviser, 1995 til 2015. Illustrasjonen er hentet fra Avisåret 2015

Samlet opplag for 2015 var omtrent 2.041.000 eksemplarer. Dette er 109.000 lavere enn i 2014, en tilbakegang på 5,1 prosent. Denne nedgangen er noe sterkere enn tidligere.

Les også: Her ser du alle de nye opplagstallene og hvilke medier som blir mest lest

Færre utgivelsesdager

11 aviser reduserte frekvensen slik at det hadde virkning for 2015:

Altaposten gikk fra seks til fem ukentlige utgivelser

Eidsvoll Ullensaker Blad fra fem til fire

Valdres fra fire til tre

Driva, Fjordingen, Fjordenes Tidende, Strilen og VestNytt fra tre til to

Arendals Tidende, Askøyværingen og Lofot-Tidende fra to til en

Digitalt fokus

Innledningsvis i Avisåret 2015 peker Høst på at avisene de siste årene har satset mye på å skaffe digitale inntekter. De har innført betalingsordninger for nettsidene, de har laget mer brukervennlige e-aviser, og de har innført nye opplegg for digitalt abonnement.

For å få en oversikt over situasjonen, foretok Høst en første kartlegging av digital betaling høsten 2013. Denne kartleggingen er gjentatt høsten 2014 og høsten 2015.

Betalingsordningene på nettsidene startet så smått i 2011, men undersøkelsene viser at 2015 har vært et vendepunkt i utviklingen. Et flertall av avisene har nå innført en betalingsordning for nettsidene, og de har en abonnementsmodell som kombinerer papiravisen med digital tilgang.

De fleste tar seg nå betalt

Ved utgangen av 2014 var det 55 aviser som hadde en eller annen betalingsordning på nettsidene, ett år senere var det 125. Altså mer enn en fordobling, og det betyr at nettsider med betaling er mer vanlig enn nettsider der alt er gratis.

Høsts kartlegging viser at de fleste avisene har valgt en restriktiv løsning - på fagspråket hard paywall - der det meste av de egenproduserte nyhetene er forbeholdt abonnenter.

– Her skiller de norske avisene seg fra avisene i USA, der et flertall bruker den meter-modellen som bare Aftenposten har hos oss, skriver Høst i sin rapport.

Medieforsker Sigurd Høst er ute med sin ferske avisrapport.

Kombitilbud mest vanlig

I 2015 har det også vært en omfattende omlegging av avisenes abonnementsordninger. Et flertall av avisene selger ikke lenger et enkelt, frittstående papirabonnement, påpeker Høst. Han viser til at det mest vanlige opplegget er et tilbud med to alternativer: enten et kombinert abonnement (gjerne kalt komplett) som omfatter papiravisen og tilgang til digitale tjenester (nettavis og e-avis), eller et rent digitalabonnement.

Ved utgangen av 2015 var det 100 aviser som brukte dette opplegget. 43 aviser hadde den løsningen som også kalles Ål inclusive etter Hallingdølens, det vil si et felles abonnement som inneholder både papiravisen og de digitale tjenestene.

Selv om de digitale inntektene vokste i 2014, var dette ikke på noen måte nok til å kompensere for fallet i papirinntekter. For annonseinntektene var den samlede endringen minus 862 millioner kroner for papiravisene, og pluss 204 millioner for de digitale utgavene.

Mindre høyrøstet

Den ivrige papiravisforkjemper Sigurd Høst peker på at digital innovasjon gjerne blir framstilt som selve nøkkelen til nye inntekter. Han mener det kan være vanskelig å skjønne hva det er som skal finnes opp og hvordan de digitale nyskapningene vil finansiere god og samfunnsnyttig journalistikk, og skriver mot slutten av rapporten:

– I diskusjonen er det også noen som minner om at papiravisene lever fremdeles, og at det fremdeles er de som skaper den største delen av inntektene. Disse stemmene er ikke like høyrøstede og selvsikre som de ivrigste digitalguruene, men det er nok blitt litt lettere å argumentere for papiravisenes fortrinn i dag enn det var for tre-fire år siden.

Annonser

Les også

Det var Norges viktigste land i Afrika, nå brukes medielover vi var med å ta initiativ til, til å skjule noen av verdens verste forbrytelser. NB: sterke bilder

– Modellen med å distribuere en konkurrerende avis er i seg selv problematisk.