Truls Lie beskyldes for sosial dumping

Truls Lie er redaktør av Ny Tid og søker etter folk som kan oversette avisartikler fra norsk til engelsk. Til en billig penge. Foto: Film fra Sør/Creative Commons

Truls Lie beskyldes for sosial dumping

Ny Tid-redaktøren etterlyser oversettere som kan jobbe fra utlandet til lavere honorarer enn i Norge.

Redaktør Truls Lie la nylig ut følgende etterlysning flere steder på Facebook, både på norsk og engelsk:

Lie opplyser altså at den tidligere SV-avisa Ny Tid ikke har råd til å betale norske satser for oversettelser til engelsk. Derfor er han nå i ferd med å knytte til seg oversettere som bor i utlandet og kan utføre oppdragene til en langt rimeligere penge. Dette har vakt til dels sterke reaksjoner i form av kommentarer i tråden under innlegget på Lies egen Facebook-profil.

Skarp kritikk

Ika Kaminka, leder av Norsk Oversetterforening, levner ikke Lie og Ny Tid mye ære i denne saken:

Ika Kaminka er leder av Norsk Oversetterforening.
Foto: Blunderbuss

“Selv om jeg fullt ut skjønner situasjonen Ny Tid er i, og har sympati med avisa, synes jeg man skulle holde seg for god til å be folk jobbe for avisa til lavkostvilkår samtidig som man skriver engasjert om sosial dumping. Det må da finnes andre måter å få oversettelser finansiert på – søke støtte, dra oversetterne inn i prosjektet, gi dem aksjer, hva vet jeg? Selv om dette markedet ikke er regulert på samme måte som bokmarkedet, er det ingen grunn til at Ny Tid skal være vår spydpiss på veien mot prekariatet.”

Roar Nerdal, som er frilansjournalist bosatt i Brasil, stiller et retorisk spørsmål om artiklene Ny Tid vil ha oversatt handler om sosial dumping.

“Det er ikke så billig å bo i lavkostland, dersom man ikke er på gjennomreise. I lavkostland må man stort sett finansiere fellesgodene sjøl, enten det gjelder helse, utdanning og til dels sikkerhet..IT-kostnaden er for eksempel også dyrere krone mot krone, relativt ekstremt mye dyrere. Jeg betaler f.eks mellom 25-30 prosent av fastsatt minimumslønn bare i nettleie. Kredittkostnaden lokalt er mellom 30-60 ganger høyere.”

Oversetter Inger Sverreson Holmes mener det er feil av Ny Tid-redaktøren å undergrave oversetternes inntektsgrunnlag.

Skal man ha en lønn man kan leve av, bør man likevel ikke avtale dårligere vilkår. Og en avis på venstresida vil vel betale folk det arbeidet deres er verdt og ikke presse dem til å leve av knapper og glansbilder.

Mener kritikerne bommer

Redaktør Lie synes kritikerne bommer med påstandene om at Ny Tid gjør seg skyldig i sosial dumping.

– En slik beskyldning er rimelig spesiell. Ny Tid drives i stor grad på grunnlag av idealisme og dugnadsånd og kan ikke isoleres til et rent norsk foretak i Norge. Vi er en internasjonal avis med bidragsytere over hele verden. Så vær snill å rette beskyldningene om sosial dumping mot smarte entreprenører og andre som betaler 50 kroner i timen.

Lie forteller at Ny Tids fire medarbeidere i Norge har beskjeden lønn, inkludert ham selv.

– Lønninger og honorarer er lave i en rekke norske tidsskrifter. Det skyldes svake støtteordninger, som gjør at medarbeiderne ofte jobber med idealisme. Selv har jeg full stilling, men halv lønn av hva jeg ellers kunne forventet om jeg hadde fortsatt som redaktør av Morgenbladet. Men vi bruker tre oversettere fra engelsk, arabisk og russisk til norsk og de får alle standard, norske honorarer.

Ny Tids omsetning har falt markant de siste årene, fra 6,3 millioner kroner i 2012 til 4,7 millioner i 2014. Ved hjelp av ulike tiltak oppnådde avisa likevel pluss på driften i 2014, med 92.000 kroner. Egenkapitalandelen er derimot miserabel, med hele 71 prosent i minus.

Lie er største aksjonær i Ny Tid med 34 prosent av aksjene og dermed såkalt negativ kontroll.

Bilag til Klassekampen

Lie understreker at Ny Tid er en øko-anarkistisk publikasjon, med et spesielt fokus på økologi, råkapitalisme, militære spørsmål og overvåkning. Han sier at det ikke er korrekt at avisa i dag “skriver engasjert” om sosial dumping og andre arbeidslivstemaer. Her tror han kanskje kritikerne blander sammen med Klassekampen, som har Ny Tid som et månedlig bilag.

Lie har 4.000 venner og bekjente på Facebook og la ut forespørselen om oversettere fra norsk til engelsk på sin egen profil. Han gjorde også det samme i en Facebook-gruppe beregnet på nordmenn som oppholder seg i Berlin.

– Hvorfor det?

–  Jeg arbeider halvparten av tiden i Berlin, derfor brukte jeg også Facebook-profilen “Norsk i Berlin”. I Berlin ligger leiekostnadene på det halve av de norske, mens matprisene ligger på en tredel. Derfor er det en misforståelse å kalle lokale honorarer utenfor Norge for sosial dumping. Artiklene på engelsk er beregnet på folk i utlandet, oversatt av folk som bor i utlandet. Det har lite med sosial dumping å gjøre.

Lie gjentar at kritikerne må skille mellom Ny Tid som en liten, dugnadsbasert avis med lave lønninger og råkapitalister med åpenbart profittmotiv.

– Slik virksomhet er jeg selvsagt imot.

– Dra heller med frivillige

Kaminka lar seg ikke berolige av Lies forklaringer.

– Det han sier om at Ny Tid er en del av et større internasjonalt foretak, er nettopp det vi ser at bokbransjen endrer seg til. Jeg kan ikke godta argumentet om at man skal forholde seg til utenlandske og ikke til norske regler når det gjelder oversettelser.

Oversetteren sier at hun forstår Ny Tids behov for å være forsiktig med kostnadene, men mener at Lie heller bør forsøke å dra inn oversettere som frivillige deltakere i avisprosjektet.

– Hvis det er slik at folk jobber gratis eller under dårlige betingelser fordi de tror på prosjektet, så synes jeg det er bedre å få med oversettere som også har tro på det. Det er det jo ingen som har rett til å legge seg borti. Det vil være bedre enn å behandle oversettere som vaskehjelper eller som noen det ikke er så nøye med. Piggene våre kommer ut når vi oversettere blir behandlet som litt perifere aktører som man bare har råd til å betale hvis det er penger igjen.

Annonser

Les også

Målet er å hjelpe til i kampen mot falske nyheter.

Han er en av dem som kritiserer Brennpunkt-redaksjonen for billedbruken i tiggerdokumentaren Lykkelandet.

Morgenrutinen:

– Død over tullespråket! Men når det kjem til denne kampen, er han uansett nyttelaus.