Nettavisen felt for trukket sak om angivelig klokketyveri i Thailand

Nettavisen felt for trukket sak om angivelig klokketyveri i Thailand

Utvalget mener skaden allerede var skjedd da sjefredaktør Gunnar Stavrum trakk saken.

Nettavisen var klaget inn for å ha publisert en sak i september med et bilde som angivelig skulle vise at et barn stjeler en klokke fra et turistpar på en reise i Thailand. Saken er senere trukket etter at klager og Nettavisen-leser Bjørn Åke Fischer kunne legge fram dokumentasjon fra en thailandsk nettavis om at sakens innhold ikke var riktig. Fischer mener Nettavisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 ved ikke å vise hensyn til hvilke konsekvenser medieomtale kan få for barn.

Nettavisen mente først klagen må avvises prinsipielt fordi det ikke finnes fornærmede i saken, og fordi klageren ikke hadde samtykke fra de avbildede jentene. Redaktør Gunnar Stavrum mente også at omtalen med stor sikkerhet ikke hadde hatt konsekvenser for jenta som var anklaget for klokketyveri. Både fordi hun ikke er lett identifiserbar og fordi Nettavisen på grunn av språkforskjeller er vanskelig tilgjengelig for et thailandsk publikum.

– Vi vil også påpeke at saken er sannferdig, og at den har allmennpreventiv betydning fordi den advarer andre turister mot å gå i samme felle, skrev Nettavisen i sitt første svar til klagen.

Men i tilsvarsrunden karakteriserer Fischer Nettavisens svar som «et av de mest arrogante saksinnlegg i en sak som omhandler en ytterst alvorlig sak.» Leseren viser til en sak fra det thailandske nettstedet Bangkok Post som forteller at turistene senere hadde funnet igjen klokka i egen bagasje, og at beskyldningene derfor var grunnløse.

Udokumenterbart

Til dette takket Nettavisen for ny dokumentasjon, og trakk saken fordi avisen ikke kan dokumentere beskyldningene i den opprinnelige saken. Samtidig som Stavrum understreker at første tilsvar bygde på opplysningene som forelå i den opprinnelige saken, uttrykker han skepsis til hva som er kommet frem i thailandske medier:

– Vi ser ingen grunn til umiddelbart å tro på oppslagene i thailandske aviser. Dette begrunnes både i thailandske myndigheters behov for å beskytte turistindustrien i landet, samt manglende pressefrihet for thailandske medier. At en offisiell representant for thailandske myndigheter har vært og bedt om “unnskyldning på vegne av internasjonal medier”, og at dette blir referert i avisene, er derfor ikke dokumentasjon på noe som helst, heter det i Nettavisens tilsvar.

Nett er globalt

Tirsdag konkluderte et enstemmig utvalg med at Nettavisen hadde brutt god presseskikk med saken.

– Nettavisen anførte at omtalen framsto sannferdig på publiseringstidspunktet. Etter at Nettavisen ble forelagt avisutklipp som sannsynliggjorde at avisen ikke kunne dokumentere forholdet, beklaget avisen at jentene sannsynligvis var utsatt for urettmessige beskyldinger. Siden omtalen er trukket som grunnløs, mener avisen at spørsmålet om de to jentene burde vært sladdet ikke lenger er relevant. Nettavisen innrømmer at den har gjort en feil, men anfører samtidig at feilen er rettet opp, og at avisen derfor ikke har brutt god presseskikk, heter det i uttalelsen fra PFU.

Utvalget la særlig vekt på at det var mindreårige involvert i saken.

– «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. […] Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.» En presseetisk vurdering knyttet til punkt 4.8, må nødvendigvis også innebære en vurdering av hva omtalen gjelder. I dette tilfellet beskyldes et barn for tyveri. Barnet er ikke forsøkt anonymisert på noen måte, og slik utvalget ser det identifiserbart. Beskyldingene får stå uimotsagt og er heller ikke dokumentert.

– Nettpubliseringer er slik utvalget ser det globale publiseringer, og presseetikken gjelder også når omtalen dreier seg om hendelser i andre land enn Norge. I det påklagede tilfellet mener utvalget at Nettavisen skulle forstått at bildebruken identifiserer barna, og at omtalen ville kunne få konsekvenser, selv om barna ikke bor i Norge. Gitt omtalens karakter, så finner ikke utvalget en slik identifisering berettiget. Selv om Nettavisen har rettet og beklaget, så mener utvalget likevel at et slikt overtramp som det påklagede, vanskelig lar seg rette opp, skriver utvalget.

Ikke i Norge

PFUs leder og representant for journalistene, Alf Bjarne Johnsen, sa at han var forundret over Nettavisens svar i tilsvarsrunden om at skaden som var skjedd var rettet opp når saken ble trukket. Han mente og at det kreves samme presseetiske vurderinger som om dette var skjedd i Norge.

– Selvfølgelig må det gjøres en forhåndsvurdering selv om dette skjer på andre siden av kloden. Om det skjer i ens egen bakgård i Oslo eller om det er i Bangkok. Vi har et globalt nett hvor alt er tilgjengelig for alle. Etter min mening må Nettavisen ta samme presseetiske hensyn for et bilde fra den andre siden av verden som om det var fra Karl Johan, sa Johnsen innledningsvis.

Allmennhetens representant Nina Fjeldheim var enig i at en slik sak aldri ville vært publisert om den hadde skjedd i Norge.

– Det er ikke den samme aktsomheten som i Norge når det er snakk om barn i nyhetsmedier fra utlandet. Man ville aldri hatt en sak i Norge som dette, hvor man skriver at barnet er en tyv uten å ha snakket med barnet, offeret eller foreldre, sa Fjeldheim.

Annonser

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
31.07.2017
Søknadsfrist
01.08.2017
Søknadsfrist
04.08.2017

Les også

I Mosulkrigen har journalister sluppet ekstremt tett på, mener NRKs Kristin Solberg.

Morgenrutinen:

Men de beste sakene finner Bergensavisens redaktør i samtale med fellow bergensere | bysborgere.

To av fem nordlendinger er litt eller svært misfornøyd med rikskringkasterens programtilbud.