Journalistlaget tar større risiko – setter mer av streikefondet i aksjer

NJs påtroppende leder Hege Iren Frantzen og avtroppende leder Thomas Spence. Foto: Martin Huseby Jensen
#njlm17

Journalistlaget tar større risiko – setter mer av streikefondet i aksjer

Øker aksjeandelen fra 15 til 28 prosent, og deler fondet på nær 80 millioner kroner i to. Pål Hellesnes er kritisk til økt risiko.

Det er mer enn ti år siden Norsk Journalistlag (NJ) sist var i streik. Det merkes særlig på størrelsen på konfliktfondet, som ved utgangen av fjoråret hadde en bokført verdi på 78,4 millioner kroner.

Og det er etter at landsstyret har tappet fondet for 8,8 millioner kroner til fordel for driften de siste to årene.

Nå bekymrer fagforeningen seg for at et varig lavt rentenivå over tid skal svekke verdien av fondet målt mot den generelle prisveksten. Inflasjonsjustert er konfliktfondet på et lavere nivå i dag, enn hva det var i 2001.

– I likhet med for andre eiere av kapital, innebærer et lavt rentenivå et direkte tap på det man har stående på sparekonto. Derfor har vi hatt en grundig diskusjon i NJ om hvordan vi skal forvalte kapitalen for å sikre at tariffmuskelen er vital og intakt til vi trenger den, sier avtroppende leder Thomas Spence til Journalisten.

– Hovedmålet er å sikre realverdien.

De to siste årene har streikekassen hatt en årlig avkastning på mellom 7,1 og 7,3 prosent - og det altså med en lav aksjeandel. Men de historiske resultatene, er altså ikke hva NJ hadde forventet av fremtiden om aksjeandelen hadde stått stille.

Torbjørn Brenna.

Bevisstgjøring

Streikefondet består av penger som tusenvis av medlemmer har betalt inn over mange år. Bidragene skal finansiere medlemmers lønnserstatning i en mulig streikesituasjon.

NJs landsstyre har hatt forvaltningen av fondet på agendaen gjentatte ganger det siste året. Men dette er behandlet bak lukkede dører uten pressen til stede. 

I forkant av landsmøtet som arrangeres på Fornebu denne uken, lettes det på sløret. I kontrollutvalgets rapport til landsmøtet, heter det blant annet at landsstyret i september vedtok å dele fondet i to. Det er en beslutning kontrollkomiteen gir sin støtte til.

Av forslaget til økonomiske retningslinjer for neste landsmøteperiode, kommer det frem at landsstyret har endret sammensetningen og forvaltning av fondet. 

NJs avtroppende leder og sekretariatsleder Torbjørn Brenna viser til NJs vedtekter som bakgrunn for landsstyrets vedtak. Der heter det at det er landsstyret som er konfliktfondets styre, og derfor forvalter pengene i det.

De to sier at det er den strukturelle oppdelingen i to, som er den største forandringen fra tidligere.

– En del vil være tilgjengelig på sekundet. Det vil den andre delen være óg. Men den har en høyere risiko, sier Spence.

– Det er bevisstgjøringen av den delingen og den muskelen til å håndtere ting, som er nytt, sier Brenna.

Skal kjøpe mer aksjer

Den tilgjengelige A-delen forvaltes med lavere risiko og skal være uproblematisk å bruke av. B-delen har en høyere risiko med en tidshorisont på 7 til 10 år, og kan innebære at fondet må realisere tap på investeringer dersom det oppstår en kostnadskrevende streikesituasjon.

– Vi har et langsiktighetsperspektiv på opp mot 10 år eller mer, sier Brenna.

Hvor mye hver av fondets to deler utgjør, vil NJ ikke kommentere ut fra en begrunnelse om at de ikke vil gi arbeidsgivermotparten for mye kunnskap om streikeevnen deres.

Og for sammenlingningens skyld: streiken over 11 dager i 2002 der 3.343 medlemmer i 130 bedrifter deltok, tappet streikefondet for 17 millioner kroner.

I tillegg til en formalisert oppdeling av fondet, økes aksjeandelen fra dagens 15 til 28 prosent. For alt har ikke stått i trygge rentepapirer til nå.

– En del har vært i aksjer. Og det blir mer aksjer nå. Derfor er det noe høyere risiko, sier Spence.

Med en verdi på 78,4 millioner kroner, betyr det at 21,95 millioner kroner skal plasseres i aksjefond som forvaltes av rådgiveren Carnegie. Spence og Brenna sier at pengene skal plasseres i de tre fondene Carnegie Aksje Norge, Carnegie Worldwide og Carnegie Asia.

– Vi har ikke gjennomført endringene ennå. Per nå sitter vi i samme portefølje som tidligere, sier Brenna.

Forvalteren har anbefalt NJ å avvente det høye prisnivået på børsene før de investerer. Når NJ bestemmer seg for å gå inn, vil kjøpene fordeles over et halvt år for å redusere risikoen noe.

– Vi vil vekte oss inn ut fra en markedsanalyse, men går ikke inn ennå.

Ifølge Brenna oppfyller alle fondene til forvalteren NJ har valgt seg FNs etiske retningslinjer.

Håkon Okkenhaug. Foto: Martin Huseby Jensen

Må følge etikken

Landsstyremedlem Håkon Okkenhaug har deltatt på behandlingen av saken. Han oppsummerer landsstyrets vedtak til å dreie seg om å sette mer penger i aksjer.

– Slik pengene har vært plassert taper vi garantert penger på konfliktfondet. Landsstyret har bestemt å ta litt mer risiko ved å plassere deler av fondet i aksjer. Carnegie mener en slik plassering gir større avkastning til akseptabel risiko. Streikefondet er fremdeles meget likvid.

Han syns det er naturlig at saken har blitt behandlet for lukkede dører:

– Årsaken til at vi har behandlet saken lukket, er at motparten ikke skal kunne kalkulere seg fram til hvor lenge vi har penger til å streike for.

Pål Hellesnes. Foto: Martin Huseby Jensen

Kollega Pål Hellesnes i landsstyret, og lenge nestlederkandidat i fagforeningen, er mer kritisk. Han ønsker ikke å kommentere selve saksbehandlingen fordi den gikk bak lukkede dører. Men han legger ikke skjul på at han er opptatt av at streikefondet tar lav risiko.

– Det er særlig viktig å være varsom med de pengene vi har fordi vi ikke er i en situasjon der vi kan sette av masse penger årlig. Hypotetisk kunne man ha sett for seg at man satset tungt på å investere konfliktfondet i risikoinvesteringer for å få fondet til å øke. Men jeg ville argumentert for at man i minst mulig grad gjør det. Min prioritering er trygghet.

– Hvorfor er det nødvendig å gjøre endringer av forvaltningen?

– Jeg argumenterer ikke for noen endringer.

Hellesnes forutsetter at investeringene gjøres innenfor det han omtaler som normale etiske regler.

– Vi kan ikke bli tatt for å investere i barnearbeid eller lignende.

Annonser

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
20.09.2017
Søknadsfrist
24.09.2017

Les også

Mener konsernet må endre seg enda raskere.

Nå blir virksomhetsområdene henholdsvis media og markedsplasser. Schibsted Norge-sjef Didrik Munch slutter i februar.