Sonja Holterman tror det er viktig at journalister tør å være upopulære

Sonja Holterman i fagbladet Utdanning var nominert til Skup-pris. Foto: Privat
Morgenrutinen:

Sonja Holterman tror det er viktig at journalister tør å være upopulære

– Hvis mediene og journalistene blir for opptatt av å være likt unngår man gjerne saker man burde tatt.

I påskeuken publiserer Journalisten «Morgenrutinen» på de svarte dagene. I spalten stiller vi de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen. 

Se alle «Morgenrutinene» her.

Sonja Holterman er journalist i fagbladet Utdanning. Hun har vært nyhetsoppleser i NRK Dagsnytt og reporter i Dagsrevyen og Redaksjon 21. I åtte år var hun nyhetsreporter i Dagbladet. Holterman var nominert til Skup-pris i år for sin reportasje om overgrepsdømte lærere. 

Les også: Google hjalp Sonja Holterman med å få tilgang til informasjon om overgrepsdommer

– Kaffe eller te?

– Kaffe, men så må jeg drikke litt te innimellom. For mye kaffe er jo ikke så bra.

– Hva har du på nattbordet?

– En lampe med en litt for svak pære, et glass vann og akkurat nå, boka «Eva Luna» av Isabel Allende.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Det hadde vært herlig om det stod: «Pollensesongen er avlyst» og enda bedre hvis det var sant.

– Hvor leter du etter gode saker? 

– Jeg får stort sett ideene gjennom folk rundt meg. Historier jeg hører eller ting jeg ser. Og innimellom, må jeg innrømme, på facebook. Ellers er det jo en del, oppsiktsvekkende mange faktisk, som forsker på barnehage, skole og høyere utdanning. Og på barn. Når det er tomt for ideer så ser jeg gjennom siste og snart publiserte forskningsartikler på forskningsinstitusjoner.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor? 

– Frokost er et vanskelig måltid å dele. I alle fall hvis den er tidlig. Da er man trøtt og gjerne ikke stelt og påkledd. Må bli en i min nærmeste familie.

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen? 

– Jeg sykler til jobb. Har gjerne vært innom radioen, P2 og VG og igjen, facebook. Er vel ikke et medie, men det gir meg en helt unødvendig, men litt underholdende, personnytt.  

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben? 

– Datamaskinen er det viktigste verktøyet. Litt for nødvendig. Tenker ofte at jeg skulle vært ute og gått mer, og at presseblokka burde vært viktigere.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier? 

– Jeg skulle ønske at økonomien var sånn at mellomjournalistikken, gode saker som ikke er gravesaker fikk bedre kår. Nå er det stort fokus på gravesakene i den ene enden, og sitat- eller kjappsaker i den andre. Det midt i mellom forsvinner litt.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover? 

– Den kritiske sansen og det å tørre å være upopulær, tror jeg blir viktigere. I «likes-enes tid». Hvis mediene og journalistene blir for opptatt av å være likt unngår man gjerne saker man burde tatt. Å være datakyndig blir også viktigere. Litt synd for meg som ikke er så dårlig på sånt.

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt? 

– Jeg tror jeg hadde sagt «kjør på». Jeg var i en veldig morsom gjeng, men jeg var kanskje litt for forsiktig med det som befant seg utenfor gjengen.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå? 

– Penger. Mediene trenger penger for å lage maktkritiske og skikkelige saker hver dag.  

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest? 

– Jeg liker emojis veldig godt, men prøver å la være å bruke dem så mye som jeg vil. Smilefjes som blunker for eksempel, det bruker jeg aldri. Har fått høre av ungdommen i huset at det er ironisk. Så jeg drister meg til å kjøre smilefjes med lukket munn. Men av og til med åpen.

– Når logger du av for kvelden?

– Jeg sjekker sjelden jobbmail etter at jeg kommer hjem fra jobb. Men private greier kan jeg sjekke til litt for seint, men ikke etter at jeg har lagt meg. Veldig dårlig for søvnen å se på blått lys, har jeg lært.

Annonser