Torbjørn Graff Hugo klagde til PFU, og sitter igjen med opplevelsen av et usystematisk og rotete system

Torbjørn Graff Hugo klaget VG inn for PFU etter oppslaget «Fikk 24 millioner av UD - Ga konsulent jobb». Han fikk ikke medhold. Torbjørn er fotografert utenfor sitt hjem på Grønland i Oslo. Foto: Andrea Gjestvang

Torbjørn Graff Hugo klagde til PFU, og sitter igjen med opplevelsen av et usystematisk og rotete system

I fjor mottok Pressens Faglige Utvalg 424 klager. Vi har snakket med fem personer som føler seg krenket av mediene.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er medienes klageorgan. Utvalget skal behandle innklagede artikler etter pressens etiske regelverk, Vær Varsom-plakaten.

I året som gikk mottok Pressens Faglige Utvalg 424 klager. 351 av dem gikk til behandling. I 49 tilfeller konkluderte PFU at mediene brøt Vær Varsom-plakaten.

Journalisten har vært i kontakt med fem personer som har klaget til Pressens Faglige Utvalg etter det de mener er et presseetisk overtramp. Fire av dem fikk medhold av utvalget. 

Baby-død

Forsiden til Finnmark Dagblad 14. oktober 2016. 

I oktober døde en for tidlig født baby ved Finnmarkssykehuset. Etter dødsfallet slo Finnmark Dagblad opp på førstesiden at overlege Arnt R. Johannessen skulle granskes etter hendelsen, og ord som «etterforskning» ga inntrykk av at det hadde skjedd noe straffbart.

I slutten av februar ble avisen felt for brudd på fem punkter i Vær Varsom-plakaten, blant annet punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse og 4.4 om dekning for det publiserte.

– Jeg følte det uansett ikke som en seier. Finnmark Dagblad fikk en pekefinger, men det fikk ingen konsekvenser utover det.

I dag forteller Johannessen at det var en sterk opplevelse å få et så negativt lys rettet mot seg. Det har preget ham. Da saken først ble publisert var overlegen redd for å vise seg offentlig. Han fryktet at folk skulle peke på ham.

– Det er et lite sted og alle vet hvem jeg er. Jeg følte at hele mitt renommé og rykte ble ødelagt. Jeg ble veldig satt ut og mistet lysten til å jobbe. Heldigvis fikk jeg støtte fra kollegaene mine, sier han til Journalisten.

Arnt R. Johannessen skulle ønske det var sanksjoner ved brudd på Vær Varsom-plakaten. 
Foto: Finnmarkssykehuset

Sanksjoner 

Han trodde ikke han skulle få medhold i Pressens Faglige Utvalg. Før han sendte inn klagen leste han mye om PFU og fant saker som hadde gått videre og helt opp til Høyesterett.

– Jeg følte det uansett ikke som en seier. Finnmark Dagblad fikk en pekefinger, men det fikk ingen konsekvenser utover det.

Johannessen mener det burde vært sanksjoner ved brudd på god presseskikk, men hvordan det skulle vært løst vet han ikke. Finnmark Dagblad beklaget til overlegen med en leder på side 2 i avisen. Det er Johannessen glad for, men tror ikke alle har sett den. 

Han skulle ønske avisen hadde tatt seg tid til å sette seg ned med ham og få alle opplysningene før de publiserte. Han tror denne saken hadde fått et annet utfall uten tidsperspektivet.

Feilaktig fremstilt 

Marte Frimand-Anda er selv journalist. 
Foto: Sjur Frimand-Anda

Frilansjournalist og blogger Marte Frimand-Anda stilte i januar 2014 opp i Dagbladet Magasinet angående en sak om barneoppdragelse. Reportasjen på åtte sider ble innledet med et tosiders bilde av sønnens hemmelige smokkbruk.

– Jeg hadde snakket med journalisten på forhånd om at det at han brukte smokk da han er lei seg var en hemmelighet, så da jeg åpnet opp Dagbladet Magasinet og så sønnen min i en sårbar sinnsstemning, fikk jeg vondt i magen. Det var helt forferdelig, sier Frimand-Anda til Journalisten.

I tillegg reagerte hun på måten magasinet hadde fremstilt både sønnen hennes og dem som foreldre. Hun ble usikker på om hun overreagerte situasjonen, men flere av de nærmeste var enig i at familien ikke var fremstilt riktig i reportasjen.

Derfor valgte hun til slutt å klage magasinet inn for Pressens Faglige Utvalg. Der fikk Dagbladet Magasinet kritikk, en mildere form for fellelse, for sammensetningen av bilde, tittel og ingress - etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke. 

Bekreftelse

Frimand-Anda forklarer at å få medhold i PFU var en enorm lettelse. Det var fint å få bekreftet at hennes oppfatning av reportasjen var riktig. 

– Magasinet var jo allerede publisert, så i praksis har ikke PFU-fellelsen så mye å si. Ikke alle får med seg beklagelsen heller, men det var godt å få den bekreftelsen. Det var en enorm lettelse. 

Hun har ikke hatt særlig kontakt med Dagbladet siden. De bruker henne sjelden som intervjuobjekt, og det synes bloggeren er helt greit. Hun har generelt fått et dårligere forhold til avisen.

Frimand-Andas oppfatning er at mange som er i yrker der redaksjonell omtale fremmer det de gjør, slik som bloggere, ofte strekker seg lenger og ikke tør si fra om noe skulle være ugreit i frykt for å bli «svartelistet». 

Torbjørn Graff Hugo synes det er interessant at VG fikk SKUP-diplom. Foto: Andrea Gjestvang.

Fikk ikke medhold 

– At de var så uenige vitner om at det var verdt å klage saken inn. Men jeg sitter igjen med oppfatningen av at PFU er lite systematisk og litt rotete. 

En som klaget inn til PFU, men som ikke fikk medhold er Torbjørn Graff Hugo. Han klagde VG inn etter oppslaget «Fikk 24 millioner av UD - Ga konsulent jobb».

«Min opplevelse av denne saken er at jeg har blitt personlig hengt ut av landets største avis med utgangspunkt i udokumenterte anklager om korrupsjon, tilsynelatende fordi dette narrativet var det som passet best inn i den artikkelserien VG jobbet med» skrev han i klagen og viste til flere punkt i Vær Varsom-plakaten. Han forteller at han klagde saken inn til PFU for å få avklart om denne typen journalistikk er innafor. 

Etter noen runder endte utvalget med at medlemmene Liv Ekeberg og Eva Sannum felte VG med brudd på punkt 4.1 mens flertallet endte med en samlet vurdering og ikke kritikk eller brudd

– At de var så uenige vitner om at det var verdt å klage saken inn. Men jeg sitter igjen med oppfatningen av at PFU er lite systematisk og litt rotete.

Graff Hugo er skuffet over utfallet, men er ikke bitter. Uansett mener han at etterlatt inntrykk bør ha noe å si i PFU og at reglene burde være tydeligere. Han forteller at saken gikk sterkt inn på han og hans familie da det pågikk, men at det nå er «old news».

Skup-diplom 

Den store reportasjen den innklagede saken er en del av, «Bistandsmillionene», vant SKUP-diplom. Det mener Graff Hugo er interessant. 

– De kan ha fått diplomet uavhengig om de ble felt eller ikke, men mitt inntrykk er at hele SKUP-systemet har skapt et overivrig gravejournalistisk vesen. Det som vinner er oppslag på oppslag med lange saker med store overskrifter og avsløringer.

Han mener VG kunne gjort mer ut av «Bistandsmillionene» og at saken ikke skapte særlig debatt - ei heller brukte særlig nytenkende metoder. Han er også redd mediene for ofte beskytter seg bak begrepet «samfunnsansvar» og dermed er med på å vanne det ut. 

– SKUP-diplomet er et tegn på at pressen selv virker å være i samme kategori som VG. Jeg tror det hadde vært sunt for pressen med en motvekt til SKUP. En pris som gikk på dårlig journalistikk. 

Mer gravejournalistikk

SKUP-leder Silje Skiphamn. Foto: Martin Huseby Jensen

SKUP-leder Silje S. Skiphamn vet ikke hva Graff Hugo mener med «et overivrig gravejournalistisk vesen», men hun tror han er ganske alene om å synes at det er for mye undersøkende journalistikk i Norge. Hun vil tvert imot hevde at vi trenger mer gravejournalistikk. Alle saker som blir premiert på SKUP er store avsløringer som har kommet etter langvarig og hard jobbing. Dermed er det også naturlig at de blir oppslag med store overskrifter.

– Nå blir dette hypotetisk siden VG ikke ble felt, men PFU er PFU, og SKUP er SKUP. Håndtering av vanskelige etiske utfordringer er også en del av SKUP-juryens vurdering. Det er likevel teoretisk mulig å bli felt i PFU og vinne SKUP-prisen. Hvor mye en PFU-fellelse eventuelt skal trekke ned, er opp til juryen å vurdere, skriver hun i en e-post.

Og det har skjedd tidligere. Blant annet ble NRK i 2012 felt for Brennpunkt-dokumentaren «Nav: Diagnose mens du venter», som ble hedret med SKUP-diplom noen måneder før.

Skiphamn mener en motvekt til SKUP - en pris som deles ut til dårlig journalistikk - er en helt tåpelig idé.

– Hva skulle en slik pris deles ut på grunnlag av? Hvor høyt de som granskes klager?

Facebook-tyveri

I september publiserte Gabrielle Randby-Nyhuus en melding på Facebook der hun reagerte på at den lokale menigheten hadde fått dele ut lapper blant elever på skolen for et arrangement i kirken. Innlegget var postet kun for venner, og ikke offentlig.

Gabrielle Randby-Nyhuus. Foto: Privat.

Redaktøren i Høvågavisa er imidlertid gammel klassekamerat og Facebook-venn med Randby-Nyhuus og fikk se innlegget. Han publiserte det i avisen, der han identifiserte datteren hennes, og med et Facebook-bilde av Randby-Nyhuus.

Avisen ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, 4.10, 4.12 og 3.3 med en dissens fra Anne Weider Aasen på bildebruken. 

Randby-Nyhuus forteller Journalisten at hun opplevde at redaktøren utnyttet vennskapet for egen vinning. Hun leser ikke Høvågavisa og oppdaget dermed ikke at innlegget hadde vært på trykk før noen påpekte det flere uker senere. Hun fikk sjokk og opplevde det hele som svært frekt. 

– Jeg står for det jeg sier, men jeg ville nok ikke sagt det slik utad, sier hun. 

Randby-Nyhuus forteller at å få medhold i PFU var en stor seier. Hun håper avisen nå har lært at dette ikke er greit. I tillegg mener hun det er svært viktig at mediene legger seg flat etter de har gjort feil. 

Dødsbudskap i avisen 

Mandag 25. mai 2015 publiserte Åndalsnes Avis en nettartikkel om en mann som hadde omkommet i en trafikkulykke ved Horgheim. Artikkelen var illustrert med flere bilder, blant annet fra ulykkesstedet.

Den omkomne mannens sønn, Mårten Leikarnes, kjente med en gang igjen farens oransje Triumph Tiger-motorsykkel med nyinnkjøpte vesker som utstyr. På bildet i Åndalsnes Avis forsto han at faren hadde omkommet. 

Mårten Leikarnes ønsker ikke at andre skal bli utsatt for det som skjedde med ham. Foto: Privat

– Som jeg skrev i klagen, så kan det ikke på bildet gjenkjennes av andre enn meg, mamma og søsteren min. Men selv om de som tar bildet ikke kjenner igjen det som er på bildet, kan de pårørende kjenne igjen detaljer på en helt annen måte enn hvilken som helst fotojournalist. Jeg har brukt mange hundre timer rundt den sykkelen og tilbehøret, kjørt den mye selv og kjenner godt til alle detaljer, og mange av disse særegne detaljene for sykkelen kom frem av bildet.

Han klagde avisen inn for PFU og fikk medhold for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, om hensyn til pårørende. 

Leikarnes forteller Journalisten at det var godt å få medhold, men at det egentlig ikke gjorde opp for det avisen gjorde.

– De var ikke ydmyke, men viste heller til opplysningsplikten. De kunne brukt et annet bilde, mente jeg. Og også PFU, sier han. 

Men selv om Leikarnes mener fellelsen ikke hjelper så mye, håper han at medholdet kan hjelpe andre til å også få medhold. Han vil ikke at dette skal skje igjen. 

Klager med advokat

En studentoppgave gjennomført av Mina Liavik Karlsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2015 viser at de som klager til Pressens Faglige Utvalg gjennom advokat har større mulighet til å nå fram med en fellelse enn de som gjør det privat. 

Studenten har gjennomgått alle 525 saker hvor advokater har klaget på vegne av klient i perioden fra og med 1991 til og med mars 2015. Hovedfunnet er at 49 prosent av disse klagene når fram med fellelse eller kritikk.

Tallet er høyere enn den gjennomsnittlige fellingsprosenten for alle klager. 

Annonser