Følelser førte VG innom kritikk og brudd før utvalget delte seg

«Min opplevelse av denne saken er at jeg har blitt personlig hengt ut av landets største avis med utgangspunkt i udokumenterte anklager om korrupsjon, tilsynelatende fordi dette narrativet var det som passet best inn i den artikkelserien VG jobbet med.» skriver Torbjørn Graff Hugo i sin klage. Han reagerer på VGs dekning av konsulentbruken i Utenriksdepartementet. Særlig er det hovedoppslaget 12. oktober i papiravisen «Fikk 24 bistandsmillioner av UD uten anbud - Så ga de UD-konsulenten jobb.»

Hugo er identisk med UD-konsulenten VG viser til på tittelplass. Han viser likevel forståelse for at VG stiller spørsmål om hans rolle, men han opplever at VG gjennom sin fremstilling ikke har hatt et ønske om å avklare at rollebyttet har skjedd på en ryddig måte.

Hugo har klaget VG inn for brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten: 2.3 om åpenhet om bakenforliggende forhold. 4.1 om saklighet og omtanke. 3.2 om kildekritikk og kontroll av opplysninger. 

«Spørsmålet om habilitet og eventuell karantenetid virker aldri å ha vært vurdert. VG skriver også i tidslinjen nederst i saken at det var jeg som fikk innvilget søknad om nytt prosjekt i 2014. Dette har VG aldri spurt meg om, og har ikke grunnlag for å hevde.»

Videre klager han for brudd på den gamle kjenningen 4.14 for ikke å ha fått samtidig imøtegåelse på kommentarartikkel hvor han opplever sterke korrupsjonsanklager mot seg. Han viser også til 4.2 om å skille klart mellom fakta og kommentarer.

Han opplever at VG ikke har korrigert nok etter å ha antydet at Hugo hadde jukset med CV’en. Kun nett og ikke på papir, og at dette er brudd på 4.13. Han stiller også spørsmål om det virkelig var nødvendig av VG å bruke fullt navn og bilde av klageren i saken og mener VG har brutt punkt 4.7 om identifisering.

Ikke brudd

I sitt forslag til innstilling skriver sekretariatet at: «Slik utvalget ser det, indikerer vinkling og presentasjon i det påklagede tilfellet at det her handler om at noe klanderverdig har skjedd, og dette knyttes til spørsmål om korrupsjon. Utvalget forstår at klager opplever dette rammende. Samtidig må utvalget konstatere at VG ikke har påstått at det er avdekket korrupsjon. Etter utvalgets mening er VGs nyhetsartikkel en fremstilling av fakta, der det stilles spørsmål til involverte parter. Det fremgår også at Statens kontrollenhet, som har undersøkt den omtalte tildelingen til ILPI, heller ikke har funnet noe «umiddelbart kritikkverdig» ved denne. Videre kan utvalget ikke se at VG har publisert feil i titler og ingress; avisen har dekning for det presenterte.»

«Et sentralt moment i denne sammenheng er hvorvidt klager har fått komme til orde og uttrykt sitt syn på saken. Det har klager i dette tilfellet. Det fremgår dessuten at han mener VGs fremstilling «gir et galt inntrykk av hva som skjedde» i forbindelse med tildelingen av midlene til ILPI. Det er videre dokumentert at VG stilte klager en rekke spørsmål om de omtalte forholdene før publisering. Slik utvalget ser det, har klager fått svare på det vesentlige, og VG har presentert relevante fakta. Flere av momentene klager etterlyser, er også tatt med. Utvalget kan derfor ikke se at det er grunnlag for å konkludere med at omtalen ikke er tilstrekkelig balansert.»

«VG har ikke brutt god presseskikk.»

Følelser

Utvalgets medlemmer uttrykte alle en eller annen form for empati med klager Hugo da saken ble debattert i PFU.

– Det kan godt være at saken er innenfor og balansert, men som vanlig leser sitter jeg med dårlig følelse av at man har forelsket seg i en vinkling. Funnet et eksempel som ikke åpenbart er kritikkverdig, eller ikke er det. Det hele forsterkes av grafikk og på nettet fremstår som voldsomt prosjekt. Jeg forstår klager, men ikke åpenbart om jeg bare skummer over den, forklarte Eva Sannum. 

Liv Ekeberg understreket at selv om det ikke i brødteksten er bevist at Hugo har begått korrupsjon mener hun at formen på dekningen etterlater et slikt inntrykk. Ekeberg viste til at Hugos navn på den ene siden er nevnt 11 ganger. Hennes opplevelse er at VG ikke har hengt bjella på riktig person. 

– Jeg har medfølelse med klager. Det er bra at VG setter kritisk søkelys på dette, men det er heller ikke Hugos ansvar at UD ikke har lagt inn tilstrekkelig karantenetid slik at mistanken ble rettet mot ham. Dette er en snill uttalelse hvor jeg mener VG kommer lett av kroken. 

Gunnar Kagge poengterte at VG har trengt inn i pressens kjerneområde, som også har fått konsekvenser for saksbehandlingen i UD. Dette fikk han støtte i fra de andre medlemmene.

Også Nina Fjeldheim uttrykte sympati med klager. Hun opplevde at dekningen som rammende for Hugo. Og at han ble rammet unødig hardt. 

– Leser du bare brødteksten får du et balansert bilde. Det er i kombinasjon med kommentarartikkelen og titlene at det virker som om VG ikke tror på at han ikke har vært sentral.  Men vi kan ikke si at slike kommentarer kan ikke en avis lage. Det blir feil. 

Sekretariatsmedarbeider Trude Hansen påpekte at innstillingen ikke er basert på å felle på det etterlatte inntrykket, men hvilke punkt i Vær Varsom-plakaten mediet faktisk har brutt. 

Like etter foreslås at VG trolig har brutt punkt 4.1 som forteller at mediene ska: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Utvalget delte seg

Utvalgets leder Anne Weider Aasen var enig i at det var en tøff artikkel for klager, men understreket at utvalget tross alt ikke kunne felle VG på vinkling. Eller sammensetting av artikkel og kommentar. Aasen karakteriserte forslag til uttalelse som kirurgisk. 

– Jeg synes det er et tegn når vi må sitte å lete etter en paragraf for å kunne felle. 

Etter en kort runde med innspill fra sekretariatsmedarbeider Kjell Nyhus om å droppe delen i punkt 4.1 som handler om saklighet og heller fokusere på omtanke gikk utvalget nok en gang gjennom sine ståsted. Tre ville felle, tre ville ikke. 

Etter noen runder endte utvalget med at Liv Ekeberg og Eva Sannum felte VG med brudd på punkt 4.1 mens flertallet endte med en samlet vurdering og ikke kritikk eller brudd.